Frihet er retten for individer til å bestemme over sin eiendom, sin kropp, og sin inntekt. Kort sagt: frihet er retten for individer til å bestemme over og styre sine egne liv. Hvis man ikke har mulighet til å bestemme over disse viktige feltene fullt ut så har man ikke frihet, og det er dessverre slik vi har det i dag.
Av: Vegard Martinsen, leder og stortingskandidat for Det Liberale Folkepartiet.
Det Liberale Folkepartiet er partiet for individuell frihet.
I dag kan man ikke bestemme over sin eiendom: har man en eiendom kan det bli ekspropriert hvis politikere ønsker det. Videre kan man ikke leie ut en leilighet eller hybel på de betingelser man selv ønsker. I visse tilfeller kan man ikke engang eie et hus uten å bo der hele året! Dersom man driver en bedrift er virksomheten underlagt en rekke lover og bestemmelser om alt fra hvem man kan ansette, hvor lenge de kan jobbe, hvilken lønn de skal ha, når butikker kan holde åpent, til at man ikke kan røyke der, og i mange tilfeller bestemmer det offentlige hva man får lov til å produsere/selge.
Videre er det visse varer/tjenster som er forbeholdt det offentlige, posten og vinmonopolet er to eksempler (selv om postens monopol i disse dager er i ferd med å mykes noe opp) – det er forbudt for private å gi samme type tilbud. Noen typer tjenester er det også helt forbudt å tilby.
Dessuten er alt salg underlagt en rekke bestemmelser, f.eks. at det offentlige skal ha en andel av salgsinntektene. Selger man noe skal staten ha en femtedel av salgsprisen (momsen er på 25% av prisen uten moms, noe som betyr at dersom noe selges for kr 100 så skal staten ha kr 20. Momsen er dog lavere på enkelte varer, og det er ikke alle varer/tjenster som er underlagt moms). At staten skal ha en andel av prisen ved salg er en krenkelse av både selgers og kjøpers eiendomsrett. Det finns også et utall andre avgifter, og alle virksomhet er også pålagt å sende inn mengdevis av skjemaer til det offentlige. Dette er også en krenkelse av eiendomsretten.
Eiendomsretten innebærer også retten for oppfinnere og musikere (og andre kunstnere) til selv å bestemme hvillke betingelser som skal gjelde mht salg og distribusjon av deres verker. Eiendomsretten er også den eneste garanti for ytringsfriheten – på sin eiendom (og f.eks. i sin avis) kan man gi uttrykk for de meningene man måtte ha.
Restriksjoner på eiendom og verdiskapning fører til redusert produktivitet, og dermed til lavere velstand. Frihet, derimot, innebærer full respekt for eiendomsretten, og dette er altså svært langt unna det vi har i dag. Frihet utløser skaperevne, kreativitet og arbeidslyst, og fører til stadig stigende velstand. Mangel på frihet fører til det motsatte.
Frihet er også retten til å bestemme over sin egen inntekt. Denne retten har vi ikke i dag. I dag tar det offentlige – stat og kommune – opp imot 40 % eller mer av det alle tjener i direkte skatt. Sammen med avgifter som momsen nevnt over så tar det offentlige da inn 50 til 70 % av det folk med vanlige inntekter tjener. – og da er det politikerne som bestemmer over disse pengene, og ikke de som har tjent dem.
Politikerne ønsker å ta inn alle disse pengene dels fordi politikerne tror at folk flest ikke er i stand til på egen hånd å skaffe seg helseforsikring, pensjonsforsikring, og skole til sine barn; dels at de ikke er i stand til å finansiere en rekke andre viktige oppgaver som f.eks. infrastruktur og kultur; dels at de ikke er i stand til frivillig å hjelpe de som ikke kan klare seg selv; og dels fordi de tror at folk flest ikke er villige til frivillig å finansiere statens legitime oppgaver (politi, rettsappart, militært forsvar). Mangel på frihet på dette området fører til alt fra en kolossal sløsing til at kvaliteten på de offentlige ordningene blir dårligere og dårligere.
Retten til å bestemme over egen inntekt betyr at den enkelte selv bruker sine egne penger på de av de tiltakene nevnt i forrige avsnitt han finner nødvendige og ønskelige. Som man ser er vi i dag svært langt unna dette idealet.
Frihet er også retten til å bestemme over egen kropp. Dette innebærer f.eks. retten til selv å bestemme hvem man skal gifte seg med, retten til selv å bestemme hvem man skal ha sex med (og på hvilke betingelser), retten for en gravid kvinne til selv å bestemme om hun skal ta en abort eller ikke, retten til selv å bestemme hvilke rusmidler man evt. skal bruke, osv. Denne retten innebærer også retten til å avslutte sitt liv hvis man ønsker det.
Som man ser så står det dårlig til med friheten i dag. Ingen av de andre partiene står i dag for frihet, de andre partiene godtar praktisk talt alle de restriksjoner på individuell frihet som finnes i dag – det de andre partiene er opptatt av er stort sett kun hvem som skal styre velferdsstaten. Valget mellom de andre partiene går kun på følgende: Hvem vil du skal styre velferdssaten og dermed styre mesteparten av din inntekt, din eiendom og hva du skal gjøre med din kropp: Vil du at de rød-grønnes lag skal styre? Vil du at et lag bestående av folk fra H+V+KrF skal styre? Eller vil du at FrPs lag skal styre?
Det er dette valget mellom de andre partiene står om.
DLF er alene om å si at det er du selv som skal styre din kropp, din eiendom, din inntekt – kort sagt: DLF er alene om å si at det er du selv som har rett til å styre ditt liv. DLF mener ikke bare at alle har rett til dette, vi mener at de aller aller fleste mennesker er langt bedre i stand til å styre seg selv enn poltikerne er i stand til å bestemme over dem og til å styre dem.
Valget står mellom frihet og ufrihet, og at det kun er DLF som står for frihet.
