I en ellers imponerende bra utspørring på TV2 igår kveld med Pål T. Jørgensen som «grillmester» var Venstre-leder Lars Sponheims svakeste punkt at han nektet for at han i en gitt situasjon kan bli tvunget til å velge mellom Jens og Jensen. Det er forunderlig at en taktiker og strategiker som Lars Sponheim ikke innser at en slik situasjon kan oppstå. Snarere er det nok slik at han er klar over det, men vet at et klart svar vil fjerne velgere.
Det var virkelig klasseforskjell mellom Sponheim og Kristin Halvorsen, som var forrige partileder ut i utspørringen av partiledere på TV2. Sponheim fremstod som trygg, sikker, passe arrogant, men også engasjert og ærlig. Han fikk snakke mye politikk, og virket avslappet i nesten alle sekvenser av programmet. Han understreket forskjellene mellom FrP og Venstre, men ble ikke veldig konkret. Det virket nesten som om Pål T. Jørgensen begynte å kjede seg på slutten.
Det var imidlertid i sekvensen om regjeringssamarbeid og «plan B» etc. at Sponheim ikke fremstod som troverdig. Sponheim avviste blankt at Venstre efter valget kan komme i en situasjon hvor partiet må velge mellom å slippe til en regjering av FrP eller godta en Ap-regjering for å unngå FrP. Dette er ikke troverdig. Jeg nekter å tro at Sponheim og Venstres øvrige strateger ikke har tenkt gjennom at en slik situasjon faktisk kan oppstå. Ja, at den rett og slett er nærmest uunngåelig.
Nettavisen har gjengitt nesten alt hva Venstres leder sa:
«- Så du er mer opptatt av å holde Frp utenfor regjeringskontorene enn å ha en borgerlig regjering?
– Nei, men jeg håper og tror at det blir borgerlig flertall. Da vil en mindretallsregjering av sentrumspartiene bli dannet. Da må Frp velge å støtte den regjeringen eller en annen.
– Vil felle både Siv og Jens
– Er det en forutsetning for deg at Høyre, KrF og Venstre til sammen må bli større av Frp for å danne regjering?
– Ja, det mener jeg er en klar forutsetning.
– Dersom Siv Jensen får regjeringsmakt, så kommer du aktivt til å felle en sånn regjering?
– Ja, når hun kommer til Stortinget med politikk, må hun få støtte av oss. Da vil Venstre fremme et mistillitsforslag mot hennes regjering.
– Du og Jens Stoltenberg er gode venner privat og har vært på fisketur sammen flere ganger med full mediedekning. Har Stoltenberg og du en såkalt plan b?
– Nei, det har vi ikke. Tvert i mot, jeg tror vi har stor respekt for hverandres standpunkt.
– Så du kan utelukke en regjering med Jens Stoltenberg?
– Ja, for å gjøre dette helt klinkende klart: vi vil kun støtte en regjering med Høyre, KrF og Venstre – og ja, gjerne Senterpartiet hvis de kommer hjem igjen noengang. Utenom det vil vi være i opposisjon til en hver regjering. Dersom Jens blir statsminister vil vi forsøke å få gjennomslag i forhandlinger. Får vi ikke det, er vi klare til å felle også ham.»
Det som mangler i teksten over, er sekvensen hvor Sponheim blankt nekter for at det vil oppstå en situasjon hvor Venstre må velge mellom Jens og Jensen.
Slik oppstår situasjonen Lars Sponheim nekter for at vil oppstå:
1. Den rødgrønne regjeringen mister sitt flertall på Stortinget ved valget 14.september.
2. FrP alene blir større enn Høyre, Venstre og KrF tilsammen.
3. Jens Stoltenbergs regjering går av, enten frivillig eller som følge av flertall for et mistillitsforslag i Stortinget.
4. Jens Stoltenberg anbefaler Kongen å gi det største opposisjonspartiet, som også er det største regjeringsalternativet på ikke-sosialistisk side, om å danne ny regjering.
5. FrPs leder Siv Jensen erklærer at hun påtar seg oppdraget med å danne regjering, og at dette vil bli en mindretallsregjering av FrP (og eventuelt Høyre).
Sånn. Da var vi der. Lars Sponheim (og Dagfinn Høybråten) kan nå velge mellom to alternativer:
6. V og KrF erklærer at de vil avvente regjeringsdannelsen, men varsler et generelt mistillitsforslag når regjeringen møter Stortinget.
eller
7. V og KrF peker på at det ikke er grunnlag for en FrP-regjering fordi denne ikke er i nærheten av å ha flertall for politikk i Stortinget. Sponheim og Høybråten mener at Jens Stoltenberg bør danne en mindretallsregjering av Ap, og får straks støtte av de parlamentariske lederne for Ap, SP og SV.
8. Siv Jensen går til Kongen og sier at hennes forsøk på å løse oppdraget med å danne regjering har mislykkes.
9. Jens Stoltenberg danner en mindretallsregjering av Ap.
Valget for Venstre (og KrF) står reelt sett mellom pkt. 6. og 7. over. Når skal journalistene begynne å spørre de to partilederne om dette? Og når skal de begynne å svare på hva de vil gjøre i en slik situasjon?
Venstres leder har jo ingenting å frykte ved å si åpent at han i en slik situasjon vil velge alternativ 7. I dagens Aftenposten viser en undersøkelse at kun 2% av Venstrevelgerne støtter et samarbeid med FrP. Problemet til Sponheim er at med en slik innrømmelse vil Høyre og FrP til fulle kunne bruke argumentasjonen om at en stemme til Venstre er en stemme til Ap-regjering. Spørsmålet er om Venstres velgere overhodet gidder å bry seg om dette. Det er sannsynligvis viktigere for dem å unngå FrP i regjering, enn at Jens danner regjering.
Siv Jensen i samme situasjon
Siv Jensen kan lett havne i samme situasjon som Sponheim og Høybråten. Se bare her:
1. Den rødgrønne regjeringen mister sitt flertall på Stortinget ved valget 14.september.
2. Høyre, Venstre og KrF tilsammen blir større enn FrP alene.
3. Jens Stoltenbergs regjering går av, enten frivillig eller som følge av flertall for et mistillitsforslag i Stortinget.
4. Jens Stoltenberg anbefaler Kongen å gi det største regjeringsalternativet på ikke-sosialistisk side om å danne ny regjering. Oppdraget går derfor til Høyres Erna Solberg.
5. Erna Solberg erklærer at hun påtar seg oppdraget med å danne regjering, og at dette vil bli en mindretallsregjering av Høyre, Venstre og KrF.
Da er det Siv Jensen som er i en kattepine.
6. FrP erklærer at partiet vil avvente regjeringsdannelsen, men varsler et generelt mistillitsforslag når regjeringen møter Stortinget.
eller
7. FrP peker på at det ikke er grunnlag for en H/V/KrF-regjering fordi denne ikke er i nærheten av å ha flertall for politikk i Stortinget. Jensen mener at Jens Stoltenberg bør danne en mindretallsregjering av Ap, og får straks støtte av de parlamentariske lederne for Ap, SP og SV.
8. Erna Solberg går til Kongen og sier at hennes forsøk på å løse oppdraget med å danne regjering har mislykkes.
9. Jens Stoltenberg danner en mindretallsregjering av Ap.
Jeg skal innrømme at pr. idag er sjansen størst for at det er Sponheim og Høybråten som må velge, og ikke Siv Jensen. Men det er fortsatt flere uker igjen til valget, og mye kan snu seg.
Hvorfor skulle nå Stoltenberg velge å gi Siv Jensen oppdraget (i 1.alternativ over)? Kanskje fordi han vet at uansett om Sponheim og Høybråten velger pkt. 6 eller 7 over, så vil det ende med en ren Ap-regjering tilslutt. Og han vil, som læremester Gro i 1986, ha demonstrert at de ikke-sosialistiske partiene er for splittet til å danne noen regjering som overlever møtet med Stortinget.
Det er ikke sant, som det hevdes fra V-hold at andre partier ikke blir spurt om sitt alternativ B. Både Kristin Halvorsen og Liv-Signe Navarsete er blitt spurt om dette. Begge har sagt at primært vil de jobbe for et rødgrønt flertall også i neste periode. Det samme har Jens svart. Alle vet at Ap som største parti må påta seg ansvaret for en mindretallsregjering, hvis et flertall av partiene på Stortinget peker på Aps parlamentariske leder. Og Høyre stenger ikke for noen av de tre øvrige ikke-sosialistiske partiene i regjering. Det er altså hos Sponheim, Høybråten og Jensen at avklaringen må komme.
Men det er utvilsomt en debatt som engasjerer.
Tidligere artikler om samme tema:
Sponheims garanti for uklar
Labyrinten der du finner Jens – uansett partivalg
