Venstre og partileder Lars Sponheim har gjentatt og presisert garantien han kom med om ikke å delta i regjering med FrP, eller støtte en regjering der FrP er med. Men garantien er fortsatt for uklar.
Venstre og Lars Sponheim er opptatt av å vise ikke-sosialistiske velgere at det finnes et regjeringsalternativ til Jens Stoltenberg som ikke hviler på støtte fra FrP.
Når det såes tvil om hvor ekte denne garantien er, skal Venstre ha ros for å forsøke å gjøre garantien enda mer tydelig. Det er bare så synd at det ikke er tydelig nok.
La det først være klart hva Venstre garanterer:
1. Venstre vil ikke delta i en regjering der FrP er med.
2. Venstre vil ikke bidra til å få en slik regjering på benene.
3. Venstre er klare til å felle en slik regjering på politisk grunnlag.
Garantien er hentet fra partileder Sponheims blogg.
Grunnen til at dette kommer opp nå er en artikkel i Klassekampen, som er plukket opp av andre aviser. Derfor har Venstre sett seg nødt til å imøtegå påstandene i Klassekampen.
Garantien for uklar
Både på Oppviglerbloggen og her på Liberaleren har jeg tidligere skrevet at Venstre er for uklare i dette spørsmålet.
La meg kort repetere: Det blir ikke-sosialistisk flertall ved valget 14.september. FrP alene blir større enn Høyre/Venstre/KrF tilsammen. Siv Jensen erklærer at FrP komer til å danne mindretallsregjering (alene eller sammen med Høyre).
Så langt er alt normalt, og i tråd med norsk parlamentarisme. Normalen er regjeringer i mindretall, som må finne flertall i Stortinget fra sak til sak.
Men: Repetisjonen over er det som skjer før regjeringen er dannet. Siv Jensen har altså ikke presentert noen ministerliste for Kongen. La oss se hva som skjer efter at Siv Jensen har kommet me sin erklæring om å danne regjering.
Pkt. 1 over er grei: Venstre kommer ikke til å delta i en regjering med FrP. Men hva betyr det å «ikke bidra til dannelsen» av en slik regjering? Norske regjeringer trenger ikke støtte fra et flertall i Stortinget. Det holder altså at Jens taper valget, og at FrP blir større enn de tre andre ikke-sosialistiske regjeringspartiene. Det store spørsmålet er hvordan punkt 2 i garantien skal forstås. En sak er at Venstre ikke støtter en FrP-regjering. Det er helt vanlig, og heller ikke behov for. Noe helt annet er å hindre at en regjering blir til. Hvordan gjør man det? Ved å gi sin støtte til at et eller flere andre partier danner regjering.
Aktiv støtte til annen regjering
I dét øyeblikket Siv Jensen sier at hun vil danne regjering kan Lars Sponheim si at «Venstre vil heller at Jens Stoltenberg danner regjering.» Hvis AP, SP og SV sier det samme vil det høyst sannsynlig være flertall for en mindretallsregjering av Ap.
Sponheim har ikke sagt at det er dette som kommer til å skje. Han viser ikke alle kortene, selv om det ikke er langt unna. For i pkt. 3 sier han at Venstre vil felle en FrP-regjering «på politisk grunnlag». Det må bety det samme som at hvis det dannes en FrP-regjering efter valget vil Venstre fremme mistillitsforslag på denne regjeringens tiltredelseserklæring. Det samme skjedde med regjeringen Hornsrud i 1928 og regjeringen Lyng i 1963. Begge regjeringen ble felt og rakk bare å regjere i hhv. 2 og 4 uker.
Efter Venstres siste klargjøring vet vi at en regjeringen Jensen vil bli forsøkt felt når den møter Stortinget første gang. Det vi fortsatt ikke vet, er om en regjeringen Jensen i det hele tatt blir dannet.
Vil unngå å overflødiggjøre Venstre
Hvis Sponheim kommer med den erklæringen som Liberaleren flere ganger har efterlyst vil han samtidig gjøre Venstre overflødig. De som vil ha en ikke-sosialistisk regjering kan like gjerne stemme Høyre og FrP. De som vil ha en ren Ap-regjering kan like gjerne stemme direkte på Ap. Problemet er at disse velgerne ikke vet om de da bidrar til fortsatt rødgrønt flertall. For da får de SV og SP med på kjøpet.
Jeg tror at uansett hvor hardt Venstre og Sponheim blir kjørt på om de vil peke på en annen statsministerkandidat, så får vi ikke noe svar i valgkampen. En bekreftelse vil nemlig gjøre Venstre overflødig, og en gang for alle torpedere Venstres offisielle regjeringsalternativ; en regjering av Høyre, Venstre og KrF.
Vi velgere må derfor fortsatt leve i uvisse om en stemme til Venstre betyr en passiv aksept av en FrP-regjerings dannelse, eller om denne regjeringsdannelsen aktivt hindres ved at en ren Ap-regjering støttes isteden.
Venstre kan ikke samtidig sutre over at H åpner for å regjere med FrP når man ikke selv er villig til å fortelle om man vil la Jens Stoltenberg fortsette i regjeringskontorene efter valget.
Venstre og Lars Sponheim spiller høyt.
