Ap-leder Jens Stoltenberg kan bli sittende fire nye år som statsminister fordi ikke-sosialistiske velgere er så splittet. Det er to ulike regjeringsalternatier på B-siden, men for å unngå Stoltenberg må FrP, Venstre og KrF avgi en garanti om å slippe til en ikke-sosialistisk regjering de selv ikke er en del av.
Aftenposten skriver idag om intet mindre enn syv mer eller mindre realistiske regjeringsalternativer efter valget 14.september. Professor i statsvitenskap Trond Nordby holder en mindretallsregjering av Ap for mest sannsynlig utfall.
Tidligere i uken fikk Sponheim første spørsmål fra programlederne i debattene med partilederne både hos NRK og TV2. Siv Jensen er blitt konfrontert i partilederutspørringer om hvor realistisk hennes regjeringsprosjekt er.
18.august skrev jeg på Oppviglerbloggen om at arbeidet for å få til en ny regjering ved et ikke-sosialistisk flertall ved stortingsvalget er som en labyrint der du uansett vei finner Jens Stoltenberg ved alle utganger.
Kort oppsummert: Høyre, Venstre og KrF blir større enn FrP og erklærer at de vil danne regjering. Siv Jensen sier at «da foretrekker vi heller at Stoltenberg blir statsminister for en Ap-regjering». I motsatt fall blir FrP større enn Høyre, Venstre og KrF, og Siv Jensen erklærer at hun vil danne regjering. Da sier Dagfinn Høybråten og Lars Sponheim at «da foretrekker vi heller at Stoltenberg blir statsminister for en Ap-regjering».
Sponheim var uklar i NRKs folkemøte. Han sa bare at man ikke må ha flertall for å danne regjering. Det største mindretallet kan danne regjering, men må ha støtte av et flertall i Stortinget for ikke å bli felt.
Sponheims versjon av parlamentarismen er for enkel. Som jeg har vist i avsnittet «kort oppsummert» kan parti(er) på vippen bare si én setning for å hindre at en regjering blir dannet. Skal vi tro FrP, Venstre og kanskje KrF må vi regne med at de ikke bare vil unnlate å aktivt støtte dannelsen av en regjering, men kanskje også at de vil forhindre at en regjering blir dannet.
Politiske journalister og kommentatorer er ekstremt opptatt av hvem som skal danne regjering efter valget. Liberaleren er mer opptatt av verdiene og sakene. Men det irriterer at journalister og kommentatorer ikke går skikkelig i dybden når de først skal forsøke å bringe klarhet i noe som fremstår som så uklart; mulighetene for å danne ikke-sosialistisk regjering.
Et nødvendig løfte for å hindre apati og hjemmesittere
Skal partilederne i FrP, Venstre og KrF unngå at ikke-sosialistiske velgere blir sittende hjemme 14.september i ren apati og fortvilelse må Siv Jensen, Lars Sponheim og Dagfinn Høybråten avgi et krystallklart løfte: «Mitt parti vil ikke indre at det dannes en ikke-sosalistisk regjering der vi selv ikke deltar.»
Så får velgernes sammensetning av Stortinget avgjøre om det blir Siv Jensen eller Erna Solberg som danner regjering efter valget. En mindretallsregjering som må forhandle i Stortinget om flertall for alle saker. Og godta å bli nedstemt i noen saker.
Hvis vi ikke får et slikt løfte er det mest realistisk å tro at Jens Stoltenberg forblir statsminister i Norge til han går lei. Men da har vi som ikke-sosialistiske velgere gått lei forlengst.
Hører dere? Arne Strand, Marie Simonsen, Kyrre Nakkim, Stein Kåre Kristiansen, Nina Owing, og alle dere andre politiske journalister og kommentatorer. Still spørsmålet til Siv Jensen, Lars Sponheim og Dagfinn Høybråten: Vil dere aktivt forhindre at det dannes en ikke-sosialistisk regjering der deres parti ikke er med?
