Ole Martin Moen, 6. kandidat for Det Liberale Folkepartiet i Oslo, har forhåndsstemt. Det ble en snodig opplevelse for han.
Moen avla forhåndsstemme på Universitetet i Oslo i går. Inne bak valgforhengene var hyllene markert med blindeskrift. Dette er flott for blinde, men det interessante og problematiske er at fire av partiene ikke hadde fått partinavnet markert med blindeskrift. Det Liberale Folkepartiet var èn av dem.
–Jeg påpekte dette for valgfunksjonæren. Han besvarte henvendelsen ganske så bryskt med at blinde kan spørre om en egen kartotekeske de kan velge fra, og at i denne esken er alle partiene representert med blindeskrift, sier Ole Martin Moen til Liberaleren.
–Jeg synes svaret var snodig, fordi det da ikke vil være et hemmelig valg. Det er åpenbart at de som spør etter kartotekesken ønsket å stemme på ett av de fire partiene som ikke var markert med blindskrift i avlukket. Dessuten vil noen blinde kunne konkludere med at partiet de ville stemme på, ikke stiller liste i Oslo. Med en slik konklusjon vil det ikke være åpenbart for dem å spørre etter en kartotekeske, sier Moen som utvilsomt har gode poeng.
En klar forskrift
Valgforskriften er klinkende klar. I §26 punkt 2 står det følgende: «Blinde og svaksynte velgere skal kunne avgi stemme uten å måtte be om hjelp.»
I tillegg har Stortingets fullmaktskomité uttalt, i forbindelse med merkelapper for blinde, at «Komiteen mener at hvis det er et parti som ikke har slik merkelapp, bør ingen ha det.» (Punkt 2.1, 1993)
Ingen bagatell for småpartiene
Ole Martin Moen mener dette ikke er en bagatell for småpartiene hvor hver stemme teller mye for partienes eksistens.
–Selvsagt er blinde velgere som stemmer på ett av småpartiene etter all sannsynlighet en liten gruppe, men som liberalister mener vi vel at dette er et svakt argument. For det første bør både likhetsprinsippet og anonymitetsprinsippet stå høyt i forbindelse med valg. For det andre er det potensielt sett farlig for småpartiene å miste et lite antall stemmer. For store parti har 5-6 stemmer lite å si, men for et lite parti kan noen få stemmer være vinn eller forsvinn. Å miste stemmer kan få store utslag for de med veldig lav oppslutning, sier Moen.
Vil ikke ha publisitet om forholdene
Ole Martin Moen ville dokumentere forholdene for blinde og svaksynte i Oslo, men det var verre enn tenkt.
–Jeg spurte om jeg kunne få ta et bilde av stemmeseddelhyllen, selvsagt uten at det var noen andre enn meg selv i valgavlukket. Dette ble jeg nektet av valgfunksjonærene og det synes jeg var urovekkende, da det formodentlig hadde blitt bråk selv i Zimbabwe om det var forbudt å dokumentere forholdene i valgavlukkene. Funksjonæren sa at han ikke ville ha noe publisitet rundt dette, og anså dette som et argument for å nekte bilde. Jeg ringte forvaltningstjenesten hos Oslo rådhus, og fikk vite to ting, sier Moen.
Liberalerens skribent ber Moen fortelle videre, fordi det er interessant å vite hva forvaltningstjenesten sa.
–For det første fikk jeg vite at det ikke bare er på UiO at bare noen parti har blindeskrift; dette gjelder visst i hele Oslo, i alle fall i enkelte former for avlukk, da avlukk visstnok finnes i ulike typer, sier Moen.
–For det andre fikk jeg vite at jeg kunne ta bilder, og etter en samtale mellom valgfunksjonæren og saksbehandleren hos Oslo kommune, fikk jeg lov å fotografere.
Liberaleren har sett bildene, men èn av de store avisene har enerett på å publisere bildene. Derfor nøyer vi oss med å konkludere at valget i deler av Norge, ikke er så rosenrødt som mange tror.
