Et brudd med forbudslinjen ville medført at Hacan ikke fikk solgt narkotika, fordi mange av de som ønsker hasj eller kokain hadde besøkt anerkjente utsalgsplasser dersom disse var konkurransedyktig på pris.
Dagbladet har en sterk historie om Hacan, en mann som i ung alder tjente mye penger på narkotikahandel. Det er dessverre en sterk historie, men den er kjent for personer som selger narkotika i samfunn som har totalforbud. Det er forbudslinjen som skaper et enormt rom for personer som lever på kanten av lovverket.
Mange av oss som vil liberalisere narkotikapolitikken, vil ikke ha en ny kurs fordi borgerne skal sniffe seg i hjel på det hvite pulveret. Vi ønsker en ny kurs fordi et åpent salg sikrer kontrollert tilgjengelighet. Se på vinmonopolordningen; politikerne mener Vinmonopolet sikrer en begrenset og kontrollert tilgjengelighet av sterke alkoholholdige drikkevarer. Det er tverrpolitisk enighet om ordningen på Stortinget, fordi politikerne ikke ønsker narkotikalignende tilstander på omsetning av vin og brennevin. Alkoholavgiftene regulerer om det skal være store mørke tall eller ikke. Høye avgifter gir smugling og hjemmeproduksjon av brennevin. Lave avgifter gir stor omsetning på vinmonopolbutikkene.
Et rusfritt samfunn er en illusjon, og det er hovedgrunnen til at politikerne bør gå bort fra forbudslinjen på narkotika. Liberalerens drøm er at narkotikapolitikken ble et hett tema i årets valgkamp, men vi innser at det politiske flertallet ikke er i stand til å tenke nytt.
