Mens Liberaleren og andre er opptatt av datalagringsdirektivet er enkelte politikere mer bekymret for EUs postdirektiv. Noen snakker til og med om å reservere seg. Men man må lete hardt for å finne negative konsekvenser av direktivet, og for nesten alle vil direktivet bety ingenting.
Postdirektivet vil fjerne Postens enerett på distribusjon av brev på under 50 gram. Større brev, pakker osv er det allerede konkurranse på. Både SP og SV er motstandere av direktivet, og begge partiene har signalisert at de er villige til å i det minste vurdere å bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen. Dette skulle tyde på at postdirektivet vil ha klare, negative konsekvenser for det norske sosialdemokratiske samfunnet. Men slik er det ikke.
Konkurranse på brevpost vil mest sannsynlig gjøre slutt på det som kalles «enhetsportoen». Enhetsporto betyr at det koster like mye å sende et brev til naboen som fra Lindesnes til Nordkapp. Man tror at konkurranse innen brevpost vil bety at det vil bli billigere å sende brev til sentrale strøk, og dyrere å sende brev til usentrale strøk. Dette skyldes at man antar at en eller flere konkurrenter vil etablere seg i de store byene og presse prisene der, men overlate bygda til Posten.
Men er det en katastrofe at det vil koste litt mer å sende et brev til fjerne steder, enn til naboen? Hvem vil tape særlig mye på dette?
Forsker Christian Andersen ved Samfunns- og Næringslivsforskning (SNF) som har bidratt til to utredninger om konsekvensene av direktivet for Samferdselsdepartementet (1 og 2) ble nylig intervjuet av Nationen, distriktenes avis:
Nationen: På rapporten ser det ut til at de som blir vesentlig rammet kun er bedrifter som har porto som en vesentlig andel av utgiftene, som i stor grad sender massebrev under 50 gram, og da hovedsakelig til distriktene?
Christian Andersen: Hvis det finnes sånne bedrifter, så vil de merke konsekvensene, ja.
Liberaleren utfordrer leserne til å identifisere bedrifter som vil tape stort på direktivet. Andre argumenter som blir brukt mot direktivet er at det kan gå ut over arbeidstakerne i sektoren, som vil få dårligere lønn og rettigheter enn i dag. Postkom, fagforeningen for ansatte i Posten, henter fram skremselsbilder fra Tyskland og Nederland, der de ansatte visstnok tjener lite, har usikre jobber og til og med må betale uniformen sin selv. Men slike skremselsbilder blir nok ikke aktuelle i Norge, der arbeidsforhold i stor grad er gjennomregulert.
At økt konkurranse også kan gå ut over miljøet har blitt nevnt, to halvfulle postbiler som kjører samme rute vil forurense mer enn en full bil. Dette kan kanskje stemme, men det fins andre og langt mer treffende måter å takle miljøproblemer på enn å monopolisere vilkårlige sektorer.
Posten får i år ca 500 millioner kroner fra staten for å dekke bedriftsøkonomisk ulønnsomme tjenester. Denne summen vil kanskje måtte øke etter at direktivet blir innført. Men som Are Slettan sier, det blir jo ikke dyrere å distribuere post til distriktene på grunn av det nye direktivet, spørsmålet er bare om regningen skal betales av de andre kundene til Posten via kryssubsidiering, eller av skattebetalerne.
Et annet spørsmål er hvilke tjenester staten skal betale for å få levert. Er det virkelig nødvendig med postombæring 6 dager i uken? Kan noen med hånden på hjertet si at de har fått et brev de ikke kunne ha ventet en dag eller to ekstra på, de siste 10 årene? Hvem bruker egentlig brev? Bortsett fra staten selv, som er i bakleksa når det gjelder elektroniske tjenester. Posten har i stor grad blitt en distributør av reklame, og får nå en større del av sine inntekter fra reklame enn brev.
Så man kan altså komme i en situasjon der skattebetalerne må betale ekstra for at statlige institusjoner fortsatt skal få sende oss brev med informasjon vi helst ville hatt på epost, og for at vi fortsatt skal få reklame som vi helst ikke ville hatt i det hele tatt.
Det er en utfordring for partiene bak velferdsstaten å være tøffe nok til å avvikle ordninger som har utspilt sin rolle på grunn av teknologiske og samfunnsmessig endring. Det at noe har eksistert kan ikke være god nok grunn til at det skal eksistere for alltid. Hurtigruta og operaen er typiske eksempler, og nå også posten. SV og SP har antydet at de vil vurdere veto mot postdirektivet. I dette spørsmålet vil de heldigvis tape mot AP, som har større forståelse for at velferdsstaten krever forandring og modernisering og ikke kun bevaring av det eksisterende.
Postdirektivet andre steder:
Are Slettan i dag: La Posten konkurrere!
Postkom (fagforening) sin oppsummering av saken, med linker til nyhetsartikler
