Nettavisen har den siste tiden satt fokus på EUs datalagringsdirektiv, og stilt partiene på Stortinget spørsmål. Som siste parti, efter flere purringer, har Ap nå svart. Av svaret fremgår at Ap ikke ser noe problematisk med direktivet. Ap vil derfor heller ikke bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen for å hindre at direktivet blir norsk lov. Kan bloggstafetten få stortingskandidater og andre i Ap-systemet til å ta stilling for personvernet – før valget?
Først var det kun Venstre og SP som svarte på Nettavisens spørsmål. Så kom de andre partiene efter, minus SP og Ap.
Ap har nå svart på følgende spørsmål: Datalagringsdirektivet. Bør Norge bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen?
Aps svar: «Arbeiderpartiet er opptatt av å bekjempe alvorlig organisert kriminalitet, og tilgang til blant annet den typen informasjon som datalagringsdirektivet omhandler har vært viktige verktøy for Politiet i oppklaringen av svært alvorlige kriminalsaker som blant annet NOKAS-saken og Baneheia-saken.
Datalagring er ikke noe nytt. Det som eventuelt blir nytt er at tilbyderne får en selvstendig plikt til å lagre av hensyn til kriminalitetsbekjempelse. I dag lagrer tilbyderne av hensyn til egen forretningsvirksomhet. Også i dag har tilbyderne imidlertid en plikt til å legge til rette for politiets tilgang til data og politiet har på sin side allerede hjemler i straffeprosessloven for å be om innsyn, men politiets bruk er altså ikke formålet med lagringen. Innføringen av en selvstendig lagringsplikt vil derfor på mange måter klargjøre det som allerede er dagens realiteter og således gi større forutsigbarhet for den enkeltes personvern enn slik reguleringen er i dag.
Arbeiderpartiet har ikke tatt stilling til eventuell innlemmelse av dette direktivet om det skulle bli aktuelt. Flere departementer arbeider med en gjennomgang av konsekvensene av direktivet. Vi vil se resultatet av dette, og vil ta stilling når eventuell innlemmelse kommer til behandling, og vi har fått all kunnskap og konsekvenser på bordet.
Å bruke reservasjonsretten mot et EU-direktiv er eventuelt en alvorlig sak, og er noe som først vil bli gjort etter grundige vurderinger og gjennomganger av konsekvenser, da vi risikerer å bli møtt med mottiltak.»
Ap svarte ikke på spørsmålet om personvernet
som er høyst aktuelt hvis direktivet blir innført: Hvis en er for Datalagringsdirektivet, hvordan vil man sikre enkeltpersoners personvern. Lekkasjer og sikkerhetsbrudd vet man at forekommer til stadighet.
Du kan lese hele Nettavisens artikkel her.
Datalagringsdirektivet medfører at såkalte trafikkdata fra fasttelefon, mobiltelefon, sms, mms og epost vil bli lagret i opp til 2 år. Datatilsynet mener at 3 uker bør være maksimalgrensen. IT-ekspert Gisle Hannemyr har hos Liberaleren påpekt at såkalte trafikkdata lett kan gjøres om til innholdsdata. Myndighetene vil da få innsyn ikke bare i når du har sendt noe til hvem, og hvor avsender og mottager var på sendetidspunktet. Også innholdet vil bli kjent. Total overvåkning av hele befolkningen, i håp om å finne terrorister.
Bloggstafetten mot datalagringsdirektivet nærmer seg 150 deltagere. Liberaleren har utfordret alle stortingskandidatene til SP og SV. Denne uken vil vi fortsette med de andre partienes kandidater. Samtidig håper vi at vanlige bloggere deltar i stafetten, slik at temaet holder seg aktuelt.
Igår ble forøvrig bloggstafetten omtalt i Bergensavisen. Ansvarlig statsråd for eventuell innføring av direktivet, SP-leder Liv-Signe Navarsete forklarte grunnen til regjeringens manglende stillingstagen før valget er intern uenighet i regjeringen. Idag har Nettavisen gitt oss svaret. Ap er for, SP og SV er mot.
