Tidligere har vi kommentert at Hablog er mot bloggstafetten. Nå kommer også nettstedet FrP-koden med kraftig kritikk av stafetten, og hevder at den er politisert. Kritikken er imidlertid feilaktig. På plussiden kan dog nevnes at også FrP-koden er mot datalagringsdirektivet.
For at ingen skal tro at FrP-koden har noe med FrP å gjøre, vil vi gjengi underteksten til bloggnavnet: «Hvordan kan sympatiske mennesker stemme på Norges mest usympatiske parti?»
Som kjent for de som følger bloggstafetten, og har fulgt Liberalerens dekning av datalagringsdirektivet i norsk politikk, er FrP mot hele direktivet, og er ifølge et landsstyrevedtak villig til å ta ibruk reservasjonsretten i EØS-avtalen for få stanset direktivet fra å bli norsk lov. Et standpunkt FrP har til felles med Venstre, SV og SP.
Tilbake til FrP-koden og skribenten Brumlebass.
Feil nr. 1.
Han skriver: «Da den er politisert. Den har fra dag 1 først og fremst handlet om at «regjeringen skal ta avstand» og ikke det mer fornuftige: at alle partier må klart og tydelig flagge sin mening og gjøre dette til en valgkampsak. At dette er en blåbloggaksjon der først og fremst samtlige regjeringspartier skal heftes for noe for eksempel Høyre er tyst om har vært klart hele veien »
Det er korrekt at det i den opprinnelige teksten het «Vi som publiserar dette innlegget krev at regjeringa seier ifrå no før valet om dei vil gjere datalagringsdirektivet til norsk lov eller ikkje. Å ikkje ta stilling, slik regjeringa har gjort i over tre år, er det same som stillteiande aksept.» (fra Michelsens blog).
Dette ble raskt endret, bl.a hos Liberaleren, til: «Vi krever at samtlige politiske partier – og ikke minst regjeringen – sier ifra nå før valget om de vil gjøre datalagringsdirektivet til norsk lov eller ikke. Å ikke ta stilling, slik som de fleste politiske partiene på Stortinget (med unntak av Venstre og SV) har gjort i over tre år, er det samme som stilltiende aksept.» Blant annet sørget Gisle Hannemyr i sin bloggpost til at V og SV ble kreditert for å ha tatt standpunkt.
Feil nr 2.
Han skriver: «SV og Senterpartiet har valgt. Man er mot. Men dette blir i aksjonistenes verden til:
Senterpartiet og SV har også sagt nei, men det hjelper lite når regjeringen de sitter i tydeligvis vil innføre direktivet i all stillhet etter at valget er over.»
Siste setning er hentet fra Bjørn Stærks bloggpost på Dagbladet.
Liberaleren har vært helt klar på at SV har programfestet å bruke EØS-avtalens reservasjonsrett mot direktivet, og på at SVs nestleder Audun Lysbakken har vært mot direktivet hele veien, og villig til å til å bruke veto. La meg også si at Lysbakken og Liberaleren har hatt en god dialog om denne saken helt siden vår epostaksjon startet, og han har oppmuntret oss i vårt arbeide mot direktivet. Lysbakken har ikke hatt arbeidsmessig kapasitet til å være gjesteskribent om SVs standpunkt, noe vi har forståelse for.
Vi refererte også SPs partileder Navarsete (som også er ansvarlig statsråd for eventuell innføring av direktivet), da hun på landsmøtet gjorde klart at SP var mest mot direktivet.
Når to av dagens regjeringspartier er for å bruke reservasjonsretten mot direktivet, mens det tredje og største partiet knapt lar høre fra seg i debatten, er det naturligvis et tolkningsspørsmål om ikke regjeringen kommer til å innføre direktivet efter valget. I et innlegg i Dagbladet poengterte Vox Populi, Carl Christian Grøndahl og jeg at partiene ikke har noen god politikkk når det gjelder å ta stilling til direktiver: «Norske myndigheter forholder seg ikke aktivt til hva som kan bli EU-politikk, før vedtakene står der. Da later man som om innlemmelse av direktivene i norsk lov er uunngåelig. Kanskje vil det gå slik også med datalagringsdirektivet.» (Dagbladet 23.juli). Dette er en kritikk som rammer alle partiene.
Den dagen Ap går ut og sier noe om direktivet, skal vi gjerne trekke tilbake påstanden om at direktivet vil bli lirket inn efter valget «fordi det er uungåelig». Men inntil Ap slutter å mumle i skjegget er det ingen grunn til å trekke tilbake noe som helst.
Tvilsom påstand
Han skriver: «Å blåmale aksjonen tjener aldeles ikke saka. Noe som lappeteppe-oppslutningen om den bevitner.
Regjeringen skylder velgerne å ta et standpunkt om dette nå, før valget. Ønsker de å innføre direktivet, så må de være ærlige og si dette. Så kan velgere som bryr seg om personvern vurdere andre partier. Ønsker de ikke å innføre det, så er alt flott. Men stillheten antyder noe annet.»
Først av alt: «Lappeteppe-oppslutning» om bloggstafetten er noe ihvertfall Liberaleren anser som utelukkende positivt. Det er en styrke for norsk politikk at det finnes en felles holdning til en såvidt grunnleggende liberal verdi som personvernet. At representanter for partier som Venstre, SV, SP, Rødt, Miljøpartiet De grønne, og Høyre er med på aksjonen er positivt. Det samme gjelder Ungdom mot EU og lederen i Europeisk Ungdom.
Feil 3.
Han skriver: «Regjeringen skylder velgerne ingenting annet enn å levere det man lovet for inneværende periode – og fortelle velgerne det som det enkelte parti er for eller mot. Regjeringens politikk de neste fire år bestemmes av størrelsen på partiene ved valget i høst.
Og med rødgrønt flertall og store SV og Sp blir det ikke noe som helst av noe Datalagringsdirektiv.»
Ifølge nettstedet FrP-koden skal man altså ikke forvente at regjeringen før valget har noen mening om saker som kommer opp i neste stortingsperiode. Kun at partiene har det.
Nettopp. Så hvorfor er det da så galt å efterlyse svar fra regjeringspartiet Ap?
Men det blir likevel feil. For den sittende regjeringen har hatt flertallsmakt helt siden EU i mars 2006 vedtok å innføre direktivet. I juni ifjor ble det klart (via Liberaleren) at regjeringen ville vente til Irlands sak mot Kommisjonen hos EU-domstolen hadde fått sin avgjørelse. Den avgjørelsen kom i februar iår. Hva gjør egentlig regjeringen med denne saken? Er det satt igang noen utredning av om direktivet er EØS-relevant? (Et stort tema på Venstres høring om direktivet). Av hvem som skal bære de ekstra utgiftene teleselskapene får til lagring av trafikkdata? Hvem som skal være høringsinstanser når direktivet sendes ut på høring? Det er helt naturlig at den sittende regjering må finne seg i å svare på hva som skjer med saker som er regjeringens ansvar. I Norge er det altfor stille rundt innføringen av EU-direktiver, og dette er en pågående og fortløpende prosess. Men alle slike debatter har en tendens til å bli hele EU-debatten om igjen. Og det er det sikkert ikke alle som har krefter til.
Den siste setningen fra ovennevnte avsnitt hos FrP-koden er en ren påstand. Kanskje vil SV og SP være sterke nok til å tvinge Ap i kne i denne saken. Det er lov å håpe, men det gjenstår å se.
Feil 4.
Han skriver: «Men hva som vil skje med Høyre og Frp i regjering bryr aksjonistene seg mindre om.
For her man ingen regjering å angripe?»
Galt. Samtlige partier er utfordret av Liberaleren til å programfeste å bruke reservasjonsretten mot direktivet. SV og Venstre var det ikke nødvendig å utfordre. Men FrP, Høyre, Ap, KrF og Sp ble utfordret.
Det er et understatement å si at det er uklare regjeringsalternativer på denne siden, men uansett om Høyre vil samarbeide med FrP eller med V/KrF, vil Erna Solberg fra begge sider møte krav om å si nei til datalagringsdirektivet.
Det er ikke vi som «blåmaler» bloggstafetten mot datalagringsdirektivet. Det er det FrP-koden som gjør. Bloggstafetten er i alle regnbuens farver. Uten å ha gjort noen opptelling vil jeg påstå at Venstre, Rødt, SV og Miljøpartiet De Grønne har flest deltagere. Også FpU og Unge Høyre er representert ved sine ledere. Å få Ap, KrF og SP på banen i denne stafetten har vist seg verre.
Stafetten kommer til å fortsette. Tydeligvis uten FrP-koden. Men påstandene i ovennevnte bloggpost er ikke korrekte. Deltagerlisten og formuleringen i oppropet er i seg selv dokumentasjon på dette. Skulle FrP-koden ha behov for å oppdatere seg ytterligere er det bare å lese Liberalerens artikler om direktivet.
NB! Jeg ser at det kan være vanskelig å lese sitatene fra FrP-koden, fordi han selv siterer Bjørn Stærks bloggpost, uten sitattegn, men med innryk. Innrykket forsvinner når Liberaleren gjengir. Vær derfor oppmerksom på at i ovenstående sitater ligger også noen av Stærks formuleringer, som FrP-koden kommenterer.
