Unge Høyre-leder Henrik Asheim og FpU-formann Ove Vanebo har satt seg ned og funnet ut at de to ungdomsorganisasjonene er enige i mye når det gjelder økonomisk politikk. Dagens Næringsliv gjengir idag en liste over tiltak de to mener moderpartiene kunne bli enige om. Viktige politikkområder er likevel blitt utelatt, ellers ville det nok blitt så som så med enigheten. Listen kan kalles et halvt regjeringsprogram. Dagbladets Marie Simonsen mener at FrP vil ha større problemer enn Høyre med å akseptere forslagene. FrPs nestformann Per Arne Olsen kaller det da også «ungdommelig overmot».
Simonsen sa på Dagsnytt 18 ikveld at ungdomsorganisasjoner skal være mer radikale enn sine moderpartier. Det er derfor helt naturlig at FpU og Unge Høyre plasserer seg til høyre for sine, mens de til venstre plasserer seg til venstre. Grunnen til at FrP vil få problemer med forslaget, ifølge Simonsen, var at FrP konkurrerer med Ap om å opprettholde velferdsstaten. Sannsynligvis ikke en kritikk som biter på et parti som vil garantere både massive skattekutt og opprettholde en rekke velferdsgoder. Liberaleren kaller dette kuwaitifisering.
FpUs formann Ove Vanebo sa i debatten at SV er det eneste partiet som idag går til valg på å fjerne en sosial velferdsordning; kontantstøtten. SU-lederen var nærmest bisitter i debatten, og hevdet at de to blå ungdomspartiene hadde lansert en skattepolitikk for velfødde 50-åringer. Slik kan det også sies, når man tror at velferdsstatens form og farve er funnet en gang for alle, og at det ikke går an å lage nye ordninger som er bedre og mer treffsikre enn dagens. Dette er Høyres og FrPs utfordring i møte med et SV og et Ap som er blitt ganske så konservative og monomane i sitt forsvar for velferdsstaten; alle kuttforslag kritiseres – uten at det skjeles til hva som skal erstatte dem, og en politikk som ifølge opphavspartiene vil føre til at færre havner på tiltak og trygd. Venstresiden, langt inn i Ap er blitt regelrett konservative. Dette gjelder også AUFs Martin Henriksen, som kommenterer forslaget i VG.
De to blå ungdomslederne påpekte at de vil ha nullskatt for dem med under 120 000 i inntekt, og avgiftslettelser på en rekke områder. Dette vil treffe også lavtlønnsgrupper godt. Samtidig påpekte de at det er en utfordring når 700 000 arbeidsføre nordmenn idag går på en eller annen form for offentlig stønad. Ove Vanebo påpekte at aldri har offentlige velferdsordninger kostet så mye, men likevel vokser sykehuskøene og det blir flere fattige. SU-lederen hadde ingen svar på dette.
Det halve regjeringsprogrammet
Handler altså mest om skatter og avgifter. De to organisasjonene vil fjerne formuesskatten, arveavgiften, og dokumentavgiften. De to siste kan neppe sies å være særlig usosiale forslag. Innslagspunktet for toppskatt på trinn 2 skal økes til 1 million kroner. Samtidig skal bunnfradraget heves til 120 000 kroner. Med dette skatteprogrammet vil de to blå treffe både rike, fattige og de midt imellom (som finansierer velferdsstaten). Flat skatt antydes også; i perioden skal det utredes og lages en plan for å avvikle progresjonen i skattesystemet på sikt. Hvis jeg ikke minnes feil forsøkte Venstres statssekretær Kjell Alvheim seg på noe lignende i den første Bondevikregjeringen (korrigér meg gjerne hvis jeg tar feil).
Næringslivet som lider under handelslekkasjen til Sverige får sitt, ved at de to vil; redusere avgifter på varer som er særlig utsatt for grensehandel.
Tøyle velferdsstaten?
Unge Høyre og FpU vil bremse veksten i velferdsstatsrelaterte utgifter, gjennom tiltak som kutt i sykelønnsordninge, med innføring av to karensdager og utbetaling av 80% lønn utover dette, innstramninger i maksimal stønadsperiode for dagpenger (kutter fra 104 til 52 uker (folketrygdlovens § 4-15)), skjerping av utbetalingene til uføretrygd (man bør redusere antall mennesker på trygd med en tredjedel i løpet av fireårsperioden, flere må kunne bruke restarbeidsevnen og omskoleres), barnetrygden og andre ytelser til barnefamilier skal i større grad behovsprøves, og egenandelene på helse skal økes, men samtidig skal det innføres et tak på egenandeler som skjermer lavtlønte.
Krympe staten
er noe alle som plasserer seg til høyre ideologisk bør være for. Unge Høyre og FpU vil at staten skal selge seg ned i all kommersiell forretningsdrift. Halvparten av statens aksjer skal selges i perioden. Man skal blant annet selge seg ned i SAS, NSB, Aker, Statkraft, StatoilHydro, Telenor og DNBNOR. Samtidig skal offentlige monopoler oppheves; staten skal selge seg ut av NSB og Vinmonopolet.
Næringssubsidier skal reduseres, gjennom; avvikling av pressestøtten, og kraftig reduksjon av landbrukssubsidiene. Innovasjon Norge skal legges ned.
Effektivisering
er en naturlig del av høyresidens vokabular. I avsnittet over har vi gjengitt programmets tiltak for å fjerne statlig ansvar. Men skal statens utgifter reduseres må det som er igjen effektivisere driften og organisasjonsformene. Det vil Unge Høyre og FpU gjøre ved å halvere antallet kommuner (om nødvendig med tvang), avvikle fylkeskommunen ved å fordele oppgavene på staten, kommunene og private. Departementsstrukturen skal endres. Landbruks- og fiskeridepartementene skal legges inn under Næringsdepartementet.
Hvis denne pakken blir gjennomført den neste fireårsperioden er det tvilsomt om en ny rød regjering vil renasjonalisere noe særlig av tiltakene, jfr. fiaskoen i det rødgrønne utstillingsvinduet Trondhjem med «rekommunalisering». Ap vil nok ikke være lei seg over at kommunestrukturen og departementsstrukturen er kraftig desimert.
Tilfeldighet? Neppe!
For å sitere figuren fra «Hallo i uken». Det som ikke er tilfeldig er at det er nettopp FpU Henrik Asheim går til for å lage en plattform for økonomisk politikk. I Dagsnytt 18 sa han at han også kunne gått til Unge Venstre for å lage en miljøpolitisk plattform og KrFU for platform om «et eller annet». Ved nærmere eftertanke ser nok også Asheim at UH forhåpentligvis har lite til felles med KrFU. Personlig tror jeg at de to blå kunne blitt enige med Unge Venstre om en del ting på det økonomiske området. Problemet er hva som er utelatt. Og dét kommer jeg til.
Moderpartiene, representert ved nestlederne Jan Tore Sanner og Per Arne Olsen, er fornøyde med initiativet. Sanner fremhver en liste me 250 – 300 punkter som alle de fire ikke-sosialistiske partiene er enige om, og Olsen påpeker at «- En slik øvelse viser at det kan lønne seg å diskutere hva man er enig om fremfor hva man er uenig om». Olsen mener man må se på virkningene av skattekuttene som er foreslått. Han er mot å kutte i sykelønnsordningen og tror tvangssammenslåing av kommuner er vel ambisiøst.
Lister også med andre
Jeg er nokså sikker på at Unge Høyre og Unge Venstre kunne komme frem med et radikalt reformprogram for offentlig sektor, som inkluderer både skolepolitikk, miljø og energi. Og ikke minst verdiliberale standpunkter. Derimot tror jeg at Unge Høyre (og Unge Venstre) vil ha problemer med å lage lister med KrFU om noe som helst. De to sistnevnte kan kanskje bli enige om noe som angår distrikter, miljø og bistand. Unge Høyre og FpU kunne sikkert også bli enige om verdiliberale standpunkter. Men der vil ikke moderpartiene kunne enes. FrP er det virkelig verdikonservative av de to.
Istedenfor å lage lister over fordeling av statsrådsposter (som de tidligere har gjort) er det lurt å sammenligne politikken, og se hva man kan enes om. Ungdommen trenger ikke ta hensyn til taktikk, men bør forankre sitt program om ideologi. Og da er de på god vei.
Den andre halvdelen
Problemet med programmet som Asheim og Vanebo har lansert, er alt som ikke står der: Miljø, kultur, bruk av oljepenger, pensjonsreform, og EU. Lik de rødgrønne på Soria Moria i 2005 må også FrP og Høyre finne kompromisser på disse områdene. Å bli enige om dette, kan få de rødgrønnes forhandlinger om EU/EØS, miljø, utenriks og forsvar til å fremstå som et fredelig kaffeslabberas.
