Stein Erik Hagen gjør det flere kanskje har tenkt i sine mørkeste stunder; nå flytter jeg! Når du er lei av formyndernes innblanding i livet ditt, og ikke forstår hvorfor politikerne skal detaljregulere livet ditt.
Hagen har redegjort for hvorfor han flytter, og begrunner det blant annet med den sittende regjeringens politikk. SV-leder og finanspolitiker Kristin Halvorsen oppfatter åpenbart Hagens utsagn som en dårlig kamuflert trusel. Men hvorfor det? Han sier da ikke at han skal flytte efter valget?
Hagen misliker den særnorske formuesskatten. Dét gjør jeg også, selv om jeg ikke er i nærheten av å rammes av den. Men Halvorsen mener dette er «milliardærutpressing». Hagen skal ikke få true seg til skattelettelser. Kristin Halvorsen sier det er trist at «Svein Erik Hagen ikke kjenner glede ved å bidra i det spleiselaget som velferdssamfunnet vårt er.» Hun har sikkert aldri tenkt tanken på når spleiselaget egentlig går over til å føles som tvang og utpressing. Når de mange forlanger at de få skal spleise mest.
Jeg synes også det er synd at Hagen flytter. Men jeg forstår ham godt. Naturligvis er «Norge er et godt land å bo i, også for de rike», som finansministeren sier. Men det handler ikke om at Norge er et godt land å leve i. Det handler om hvordan enkeltpersoner og grupperinger ikke føler seg verdsatt og skikkelig behandlet. De som har midler, vilje og ønske om å investere og skape – arbeidsplasser og ny næringsvirksomhet, utsettes for mistenksomhet, misunnelse, bakvaskelser og får hindringer stablet oppover fortere enn de rekker å finne veien rundt eller over. Og det er myndighetene som bidrar med alt dette. I form av lover, forskrifter, subsidier som hindrer nyskapning, og kontinuerlig foring av en av opinionens nedrigste instinkter; misunnelse.
Jeg kan ikke se at Halvorsen har dekning for å si at Hagen bedriver utpressing. Hadde han sagt at han flytter hvis valget ikke gir endring, hadde det vært et viktig signal. Nå sier han at han flytter. Punktum. Det er et signal om at han ikke forventer endring ved valget. Det er kapitulasjon. Det er trist. Nå har ikke Stein Erik Hagen vært til noen stor drahjelp politisk eller opinionsmessig. Snarere har han vært en gavepakke til de rødgrønne. Hagen har definitivt en annen stil enn f.eks Olav Thon og Kjell Inge Røkke. Derfor er han kanskje ingen vinner i kampen om folkeopinionen. Men hans livsverk taler for seg. Han burde kanskje bli lyttet til.
Nå kan det være for sent. Han flytter, noe som er et eget valg. Det er synd at regjeringen driver mennesker med ressurser og muligheter ut av landet. En slik regjering burde istedet drives ut av maktens korridorer. Det kan du og jeg gjøre noe med 14.september.
