Dette er den tredje partitesten jeg tar i forkant av valget. Det er interessant å se hvordan konfliktlinjene i politikken gjenspeiles i testene, om de klarer å fange nye konfliktsaker og temaer, samtidig som gamle veivisere til tradisjonelle skillelinjer ivaretas. TV2 Nyhetene har sin valgkampsatsning klar, og der er partitesten bare ett av elementene. NB! Denne artikkelen ble publisert kategori for kategori, efterhvert som svarene ble gitt. Testen er nå ferdig besvart, og publisert i sin helhet.
La meg understreke at overskriften er litt provokativ. Du finner knapt to liberalister som er enige i det meste. Enten det er prinsipielle standpunkter/løsninger, eller pragmatiske skritt på veien mot et liberalistisk samfunn. Et samfunn i spontan orden. Et samfunn der alle brikker faller på plass uten en overordnet myndighet (og mange småkonger) som styrer og planlegger.
Valgtesten er plassert under vignetten «Valg 09», eller «alt om stortingsvalget» på TV2s forside. Lenken til partitesten ligger oppe til høyre på valgsiden.
Egenpresentasjon
TV2 Nyhetene skriver:»Partitesten er laget med bakgrunn i de politiske partienes programmer og informasjon fra partiene.» For noen år siden hadde Aftenposten en annerledes test. Der var utdrag fra programmene gjengitt om ulike temaer, og så skulle du klikke på det du var mest enig med. I et program kan faktiske standpunkter være godt innpakket i lag på lag med ord, premisser og forbehold. Det var nok noen som derfor fikk seg en overraskelse da den testen var gjennomført.
TV2 Nyhetene er ikke snaue i egenreklamen: «Partitesten gir deg svaret på hvilket parti du står nærmest politisk.»
Men først skal overraskelsesmomentet ivaretas. Du får spørsmålet «Hvilket parti mener du at du ligger nærmest?». Alternativene er de syv partiene som idag sitter på Stortinget, samt Rødt. Pluss for at «usikker» er et alternativ. Jeg forstår at de som lager slike tester må rasjonalisere. Det er tross alt tre ganger så mange partier som stiller til valg (minst!) som det er på Stortinget idag. Rødt er et landsdekkende parti, kanskje det utenfor med størst mandatsjanser. Men: Flere andre partier er landsdekkende. Som f.eks Demokratene og Miljøpartiet De grønne. Tester som utelukker landsdekkende partier utenfor Stortinget vil alltid gi stortingspartiene høyere «oppslutning» enn det er grunnlag for, og «lure» velgerne inn på kjente og vante partier, fremfor de mer ukjente og mindre synlige alternativene. De sistnevnte får håpe på at valgkampen på nett er mer «demokratisk» og nyansert enn hva medstrømsmedia er, samt at velgernes nysgjerrighet og ønske om å finne sitt parti skal gi dem mer gevinst enn medstrømsmedia og slike valgtester er villige til. Idè: Tenk om noen laget en test som kun hadde partiene utenfor Stortinget blant alternativene..
Når du har valgt parti du tror du ligger nærmest, er du klar for den egentlige testen.
Mitt svar: Venstre.
Kommentar: Dette er partiet jeg har vært medlem av siden 1996, og som jeg er minst uenig med. Men jeg vet at på viktige områder er jeg fundamentalt uenig, og på områder der jeg er enig med Venstre kan jeg være mer enig med Høyre eller FrP, fordi Venstre ikke går langt nok i min retning. Men partivalg er ingen fasitøvelse. Det er gode grunner til at jeg ikke stemmer FrP, og ikke kommer til å gjøre det. Andre, som svarer det samme som meg på slike tester, vil kanskje ikke ha de samme sperrene som jeg har.
SELVE TESTEN
Testen er delt opp i temavise kategorier, med flere påstander, som også har undertekst. Du kan gradere fra; enig, delvis enig, vet ikke, delvis uenig, og uenig.
1.kategori: Politi og rettsvesen
1. Juryen i lagmannsretten bør bestå. Undertekst: Det bør fortsatt være en jury som avgjør skyldspørsmål i lagmannsretten.
Mitt svar: Delvis enig. Begrunnelse: Juryen bør begrunne skyldspørsmålet.
2. Skattelister på internett bør forbys. Undertekst: Det bør bli forbudt å legge skattelistene søkbare på internett.
Mitt svar: Enig. Begrunnelse: Det handler om personvern. Min privatøkonomi er min sak, og et forhold mellom meg og skattemyndighetene. Dessuten motvirker det kriminalitet å ikke «annonsere» folks økonomiske forhold.
3. Hverdagskriminalitet bør alltid straffes. Undertekst: Det bør bli nulltoleranse for straff av hverdagskriminalitet.
Mitt svar: Enig. Begrunnelse: Jeg liker ikke begrepet nulltoleranse, for jeg mener at rehabilitering er en naturlig del av straffen, og straff må graderes. Men svaret går på at beskyttelse av individets rettigheter er en av statsmaktens grunnleggende oppgaver. Det er derfor politi, påtalemyndighet, domstoler og fengselsvesen må ha ressurser til å utføre sine oppgaver. Hvis ikke, vil folks tillit til staten forvitre.
4. Det bør bli strengere pornolov. Undertekst: Pornolovgivningen bør bli strengere.
Mitt svar: Uenig. Begrunnelse: Uansett hvor lite man måtte like menneskesynet i pornografien er dette en del av ytringsfriheten. Man trenger ikke like ytringene av den grunn.
2.kategori: Alkohol og rus
1. Alkohol bør bli billigere i Norge. Undertekst: Staten bør redusere avgiftene på alkohol, slik at prisene blir lavere.
Mitt svar: Delvis enig. Begrunnelse: Høye avgifter fører til smugling, og til egenproduksjon. Begge deler kan føre til at mer skadelige produkter kommer på markedet. Men jeg er for å beholde alkoholavgifter som en særavgift som går til å reparere helseskadelig adferd. Dette er nødvendig så lenge Norge ikke har et helsevesen bygget på egenansvar og forsikringer. Så lenge du må betale for naboens helseskadelige egenadferd bør slike særavgifter beholdes.
2. Skjenkestedene bør stenge tidligere. Undertekst: Det bør innføres en nasjonal norm om hvor lenge skjenkestedene kan holde åpent.
Mitt svar. Helt uenig. Begrunnelse: Det bør være opp til eieren selv å avgjøre sine åpningstider. Sekundært bør det være et ansvar for kommunale myndigheter.
3. Narkomane bør få heroin. Undertekst: Det bør settes igang forsøk med utdeling av heroin til narkomane.
Mitt svar: Helt enig. Begrunnelse: Forbudslinjen og illusjonen om det narkofrie samfunn har spilt fallitt. Narkomane bør behandles med tilbud om behandling, herunder utdeling av heroin, metadon, subutex etc.
3.kategori: Skole
1. Sidemålet bør bli valgfritt. Undertekst: Mener du undervisningen i sidemål bør bli valgfri?
Mitt svar: Enig. Begrunnelse: Spørsmålet er en gammel klassiker i norske skolevalgdebatter. Jeg mener at hovedvekten bør ligge på språket du skal bruke. På lavere nivå i skoleerket er det fullt mulig å gi elevene kunnskap om sidemålet, og hvorfor det er slik (språkhistorie).
2. Femteklassinger bør få karakterer. Undertekst: Mener du det bør innføres karakterer fra femteklasse i grunnskolen?
Mitt svar: Enig. Begrunnelse: Karakterer er ikke bare et tall eller en bokstav. Man må se bak symbolet, til hva det skal fortelle deg og dine foresatte. Tilbakemeldinger er viktig, og en veiledning om hva du er bra på, og hva du må jobbe mer med.
3. Elever bør få gratis skolemåltid. Undertekst: Bør alle elever få et gratis måltid mat hver dag på skolen?
Mitt svar: Delvis uenig. Begrunnelse: Jeg mener undervisningsmateriellet, lærernes kompetanse, læringsmiljøet (inneklima, bygninger etc) er viktigere enn mat. Og mat bør primært være foreldrenes ansvar. Det er imidlertid ingenting iveien for at skolene kan ha en kantine (satt ut på anbud!) der det serveres mat. Og at foreldrene betaler, eller at skolen innenfor sitt budsjett finner rom for dette. En slik kantine vil ha stordriftsfordeler ved innkjøp etc. Kan bli billigere for foreldre som ellers ikke ville prioritert dette.
4. Lærerne bør få karakterer. Undertekst: Mener du at elever og lærere bør være med og evaluere lærerne?
Mitt svar: Enig. Begrunnelse: Lærerne kan ikke «hvile» på en utdannelse som tilslutt ligger 30 år tilbake i tid. Kompetansen må oppdateres. Ikke alle egner seg til å være lærere. Når dette er sagt; ulike undervisningsmetoder kan «treffe» ulike typer elever. En evaluering som «slakter» en læringsmetode fremfor en annen vil ikke nødvendigvis være noen treffsikker evaluering. Vi evalueres alle i vårt daglige virke. Påstanden er imidlertid noe tabloid formulert.
5. Foreldre bør kunne starte skole. Undertekst: Mener du foreldre bør kunne starte skole der kommunen legger ned den offentlige skolen?
Mitt svar: Enig. Begrunnelse: Hvem som helst bør kunne starte skole. Det må være et forhold mellom skoleeier, foreldre og elever hva som skal tilbys. Hvis det skal være en offentlig sertifiseringsordning og skolen skal ha midler pr elev via skatteseddelen bør det imidlertid stilles krav. Som ved anbud i andre sektorer av samfunnet.
6. Barna bør være på skolen hele dagen. Undertekst: Mener du det bør innføres en heldagsskole der også skolefritidsordningen er en del av skolehverdagen?
Mitt svar: Enig. Dette vil være en praktisk løsning for familier der foresatte er utearbeidende. Samtidig vil det gi en mulighet for å øke undervisningsmengden, og samtidig gi plass til mer romslig undervisningstid, der ulike læringsmetoder, fysisk aktivitet og ernæring har en god plass. Det må imidlertid skilles klart mellom hva som er undervisning og hva som er andre aktiviteter.
4.kategori: Skatt og avgift
1. Hytte-eiere bør betale eiendomsskatt. Undertekst: Mener du det bør være eiendomsskatt på hytter og andre fritidseiendommer?
Mitt svar: Uenig. Begrunnelse: Å skattlegge folks eiendom er dobbeltbeskatning. Du har betalt skatt av intektene dine. Du betaler moms på byggematerialene. Hvor mange ganger skal staten skattlegge de samme pengene? Ville det vært bedre om du og jeg brukte all vår inntekt på rent forbruk? På helseforringende adferd? Investering skaper arbeidsplasser som genererer skatteinntekter til staten. Forbruk skaper inntekter (mva) til staten, men så utgifter. F.eks grunnet helseforringende adferd.
2. Økt Skattefradrag for gaver. Undertekst: Beløpet det er mulig å få skattefradrag for på gaver til frivillige organisasjoner bør økes.
Mitt svar: Enig. Begrunnelse: Dette er egentlig et subsidiært standpunkt. Primær bør folk få beholde mer av inntekten selv, og så selv avgjøre hvordan man vil bruke pengene. Denne ordningen gjør at folk gir gaver til organisasjoner de selv velger (hvis disse vel å merke er godkjent av myndighetene..), fremfor at det skjer en tildeling via konfiskering via skatteseddelen og så utdeling over statsbudsjettet.
3. NRK bør fortsatt være lisensfinansiert. Undertekst: NRK bør fortsatt finansieres gjennom lisens, i form av en regning du får i postkassen to ganger i året.
Mitt svar: Uenig. Begrunnelse: Det er ingen offentlig oppgave å drive kringkasting. Dette er næringsvirksomhet/kultur. Begge deler bør være fri fra politisk styring, og er ikke en del av statens primæroppgaver. Dessuten er lisens egentlig en luksusavgift på å ha TV. Lisenspengene går imidlertid ene og alene til NRKs virksomhet.
4. Det bør være avgift på arv. Undertekst: Det bør fortsatt være en egen avgift på arv.
Mitt svar: Uenig. Begrunnelse: Også dette er objekter det har vært skattet av tidligere. At staten, som har melket levende mennesker efter politikernes forgodtbefinnende hele deres myndige liv i tillegg skal tjene på at skattesubjektet dør fra dem, er umoralsk.
5. Enslige bør få et skattefradrag. Undertekst: Det bør innføres et eget skattefradrag for personer som bor alene.
Mitt svar: Uenig. Vi bør betale skatt som personer. Skatt er «medlemsavgift» til samfunnet. Derfor bør det heller ikke være progressiv beskatning, fordi det ikke koster mer å tilby rike mennesker offentlige tjenester, enn de som ikke tjener så mye.
6. Jeg betaler for lite i skatter og avgifter. Undertekst: Skattene og avgiftene bør økes i forhold til dagens nivå.
Mitt svar: Uenig. Begrunnelse: Dette er et hovedskillespørsmål. Velgere som mener seg enig med Rødt, SV, SP og dels Ap bør svare «enig» her. Skatt er dypest sett et verdispørsmål, og det handler det ikke om kroner og øre, men om din frihet til å styre ditt eget liv og gjøre dine egne prioriteringer uavhengig av hva politikerne mener du bør prioritere (eller rettere, hva de ønsker å prioritere for deg). Jeg mener skattene er for høye, og at jeg har for liten frihet til å styre mitt eget liv. Dessuten er det rart å blande avgifter inn i dette, da avgifter pr. definisjon skal være betaling for en konkret tjeneste. Avgift betaler du når det offentlige organiserer tjenesten. Man kan imidlertid mene at for mange ting avgiftsbelegges, og da bør nivået ned, evt. antallet reduseres. Eller motsatt.
5.kategori: Innvandring
1. Asylmottakene bør være lukket. Undertekst: Asylsøkere bør bo påå lukkede mottak.
Mitt svar: Uenig. Begrunnelse: Egentlig er jeg i tvil, og alternativene her er bare ja og nei. Mennesker som søker asyl, og som ikke får mulighet til å lære noe, eller tjene penger, mens de venter, fristes i vårt overflodssamfunn til å begå forbrytelser. Dette igjen fører til krav om lukkede mottak. Jeg tror på verdiformidling gjennom måten vi lever på. Her lever vi i relativ fred med hverandre, i et mangfoldig samfunn der den personlige friheten på mange måter er stor. Å vise frem dette for mennesker som rømmer fra fattigdom, nød, krig eller forfølgelse bør ikke undervurderes. Det finnes bedre måter å leve sammen på, enn fra stedet de kommer fra.
2. Vi trenger flere arbeidsinnvandrere. Undertekst: Norge bør ta imot flere arbeidsinnvandrere.
Mitt svar: Enig. Begrunnelse: «Søken efter lykke» er en medfødt indidviduell rettighet, uavhengig av landegrenser. Men man har ingen krav på offentlige tjenester andre har finansiert.
3. Norge bør ta imot flere kvoteflyktninger. Undertekst: Norge bør ta imot flere kvoteflyktninger gjennom FN.
Mitt svar: Usikker. Begrunnelse: Disse bør uansett taes inn før asylsøkere. Kvoteflyktninger har blitt godkjent av FN, og mange av dem kan ha ventet lenge. Samtidig har Norge en integreringspolitikk som ikke fungerer. Den bør ryddes opp i først.
4. Kirkeasylanter bør sendes ut av landet. Undertekst: Alle som sitter i kirkeasyl bør pågripes og sendes ut av landet.
Mitt svar: Uenig. Begrunnelse: Enten de er ureturnerbare på grunn av situasjonen i hjemlandet, eller har søkt ly under Kirkens tak fordi de er fortvilet over ikke å bli trodd, er kirkerommet hellig. Kirkeasylantene er ingen trusel for noen.
6.kategori: Familie og kultur
1. Kontantstøtten bør fjernes. Undertekst: Ordningen med kontantstøtte til småbarnsforeldre avvikles.
Mitt svar: Enig. Begrunnelse: Kontantstøtte på dagens nivå innebærer ingen reell valgfrihet. Idag fungerer ordningen ikke slik at folk tilbringer mer tid med sine barn. Isteden betaler man for barnepass der det ikke finnes barnehave, eller der man ikke ønsker at barnet skal være i barnehave. Staten bør ikke subsidiere barneproduksjon. Isteden bør folk få beholde mer av egen inntekt, slik at man kan prioritere barn om man ønsker det.
2. Homofile bør ikke få lov til å gifte seg. Undertekst: Ekteskapsloven som gir homofile samme rett til å gifte seg som heterofile bør oppheves.
Mitt svar: Uenig. Begrunnelse: Begrunnelse: Kjærligheten er individuell og forhold inngått i frivillighet mellom voksne, samtykkende parter har en egenverdi. Så lenge staten regulerer parforhold bør den ikke særbehandle noen basert på legning. Liberalerens primærstandpunkt er å avvikle hele lovgivningen på dette området, men sekundært støtter vi den legningsnøytrale ekteskapsloven.
3. Det offentlige bør eie treningssentre. Undertekst: Det offentlige bør eie og drive treningssentre.
Mitt svar: Uenig. Begrunnelse. Dette er næringsvirksomhet, noe det offentlige ikke bør drive med, siden staten også lager lovene, skattlegger, etc.
4. Jeg vil ha politisk reklame på TV. Undertekst: De politiske partiene bør få lov å sende reklame på TV.
Mitt svar: Enig. Begrunnelse. Ytringsfrihet.
5. Fildeling bør bli tillatt. Undertekst: Det bør bli fritt fram for å dele filer over internett til privat bruk.
Mitt svar: Delvis uenig. Begrunnelse: Et skikkelig vanskelig spørsmål. På den ene siden føler jeg sterkt for eiendomsrett. Også kunstnere har eiendomsrett til sine verk, enten det er CD’er, musikk eller bøker. På den annen side viser teknologien at det nå er mulig å begå tyveri i stor skala. Bøker har en ordning der kopiavtalen regulerer at jeg som bokkjøper ikke kan begynne å kopiere en bok og selge videre efter at jeg har kjøpt den. Når teknologien er kommet dithen at massive tyverier er mulig, bør bransjen se på andre løsninger for omsetning. For eksempel synes jeg det er helt greit at en forfatter lar være å utgi en bok som lydbok, fordi sjansen for tyveri og tap av potensielle inntekter er større hvis den også utgis som lydbok.
6. Kjernetiden bør bli gratis i barnehagen. Undertekst: Det bør innføres gratis kjernetid for alle barn i barnehager.
Mitt svar: Uenig. Begrunnelse: Staten har allerede innført makspris, og dermed begått en en sterk intervensjon i frivillig inngåtte avtaler om en tjeneste basert på krysset mellom tilbud og efterspørsel.
7.kategori: Samferdsel
1. Å reise med ferge bør bli gratis. Undertekst: Det bør bli gratis å reise med ferge på riksveinettet i Norge.
Mitt svar: Uenig. Begrunnelse: Alt som er «gratis» finansieres av noen. Som regel av de fleste av oss, via skatteseddelen. Jeg er tilhenger av brukerfinansiering.
2. Det bør bli dyrere å kjøre med bil i rushtiden. Undertekst: Kommunene bør kunne innføre rushtidsavgift, slik at det blir vesentlig dyrere å kjøre bil i rushtiden.
Mitt svar: Delvis enig. Begrunnelse: Det er ikke noe galt i å prissette knapphetsgoder. Da regulerer man efterspørselen. Høyere pris gir mindre efterspørsel. Samtidig er mange «dømt» til å være i rushtidstrafikken, fordi mange arbeidsplasser er rigid styrt av 8-4/9-5 – arbeidstid. Hvis flere i storbyene velger å bruke kollektivtrafikk (som ikke må være offentlig finansiert eller drevet), kan dette øke tilbudet, og redusere prisene.
3. Byene bør få flere sykkelveier. Undertekst: Det bør bygges sammenhengende sykkelveinett i storbyene.
Mitt svar: Delvis enig. Begrunnelse: Privatbil er for mange det mest praktiske, men samtidig mest plasskrevende transportmiddel i en storby. Sykkel tar mindre plass, er mer helsebringende og miljøvennlig. Samtidig er det en fare for at dette blir nok et skattefinansiert tilbud.
4. Jeg vil ha konkurranse på jernbanen. Undertekst: Andre enn NSB bør få lov å kjøre persontog i Norge.
Mitt svar: Enig. Begrunnelse: Konkurranse er sunt. Det gir incentiver for bedre produkter og service, og mer rasjonell drift. Dessuten er togdrift næringsvirksomhet, som ikke er en statlig primæroppgave.
8.kategori: Utenriks
1. Norge bør bli med i EU. Undertekst: Norge bør søke om medlemskap i EU i løpet av neste stortingsperiode.
Mitt svar: Uenig. Begrunnelse: Mange vil sikkert henvise til Island, men Islands sak vil ikke være ferdig før perioden er nesten over. Det finnes få rendyrkede ja- og nei-folk. Mange vil la forhandlingsresultatet avgjøre. Da kan det være greit å se hva Island får til. Men: Norsk EU-debatt er unyansert. Venstresiden fremstiller EU som markedsliberalisme satt i system, mens EU selv fremmer byråkrati, skattefinansiering og politisk inngripen i menneskers liv og bedrifters virksomhet. Høyresiden er for medlemskap, uavhengig av hvilket EU det er som vinner frem; det føderalistiske – eller det som betegnes som “nasjonenes Europa”, med begrenset suverenitet avgitt til EU-systemet. Jeg er nærmest nei, fordi det er nok politisk styring i Norge, om vi ikke også skal få mer av det, via EU. EU skader dessuten personvernet, gjennom Datalagringsdirektivet. EU-medlemskap er ikke blitt mer aktuelt efter Islands søknad, som det vil ta nesten hele neste stortingsperiode å avgjøre. Det er derfor ingen grunn til at EU-saken skal prege årets valgkamp.
2. Norge bør ut av NATO. Undertekst: Norge bør melde seg ut av forsvarsalliansen NATO.
Mitt svar: Uenig. Begrunnelse: Selv om jeg er uenig i NATOs «out of area»-prinsipp, og at alliansen bygger på forsvar med atomvåpen, så er medlemskapet en forsikringsordning. Men det finnes andre veier til fred enn våpen.
3. Norge bør gi mer i bistand til verdens fattige. Undertekst: Norge bør gi en større andel av bruttonasjonalproduktet i bistand til verdens fattige.
Mitt svar: Usikker. Begrunnelse: Her er spørsmålet slik stilt at det blir galt uansett hva jeg som liberalist svarer. Bistand forstås ofte som statlig, via skatteseddelen. Det er jeg imot. Jeg mener at hver enkelt bør gi til hva vi mener er riktig, efter evne. Ikke fordi staten sier at vi skal gjøre det. Om dette vil gi mer eller mindre bistand vet jeg ikke. Men ren pengebistand fra stat til stat er jeg motstander av.
9.kategori: Klima og miljø
1. Lofoten og Vesterålen bør åpnes for oljeleting. Undertekst: Havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen bør åpnes for oljeleting.
Mitt svar: Uenig. Begrunnelse: Staten har nok penger som det er, og trenger ikke mer penger som politikerne kan bruke på ting de selv anser at du eller samfunnet har bruk for.
2. Ulven hører hjemme i Norge. Undertekst: Vi bør fortsatt ha ulvestammer i norsk natur.
Mitt svar: Enig. Begrunnelse: Bønder og andre som er redd for ulv bør forsikre seg mot skader på eiendom og mennesker.
3. Høyt strømforbruk skal koster mer. Undertekst: Det bør bli dyrere å bruke strøm dersom du bruker mye.
Mitt svar: Uenig. Begrunnelse: Fordi spørsmålet er unyansert. Ikke all strømbruk er forurensende. Det er avgifter på strømbruk allerede, og har man ikke råd til å bruke mye strøm, forsøker man å redusere forbruket. Miljøvennlige løsninger som sparepærer, varmepumpe, solcellepanel på tak etc kan øke uavhengigheten av fossilt brennstoff.
4. Vi trenger flere vannkraftverk. Undertekst: Det bør bygges flere vannkraftverk i Norge.
Mitt svar: Uenig. Begrunnelse: Ønsker man å øke strømforbruket er dette veien å gå. Man bør istedet oppmuntre til bruk av fornybar energi, som vind og sol. Samt mindre energikrevende produksjon og transport.
5. Staten bør subsidiere klimavennlige biler. Undertekst: Staten bør gjennom ulike støtteordninger legge til rette for at folk kjøper klimavennlige biler.
Mitt svar: Uenig. Begrunnelse: Dette må folk velge selv basert på egne behov og overbevisning om hva som er ideologiskk riktig å gjøre. «Subsidiere» kan forstås som penger fordelt via statsbudsjettet. Det politiske flertallet, som er langt unna liberalisme, kan avgiftsbelegge forurensende produksjon og adferd, fremfor å subsidiere miljøvennlig. Folk må få lov til å ta egne valg.
10.kategori: Helse og eldre
1. Det bør bli billigere å gå til tannlege. Undertekst: Det bør innføres et egenandelstak på behandling hos tannlege.
Mitt svar: Uenig. Begrunnelse: For lite av helse er idag et personlig ansvar. Dette er et forslag i gal retning. Egenandeler hindrer overforbruk av tjenester. Settes tak, øker overforbruket.
2. Aktiv dødshjelp bør bli tillatt. Undertekst: Det bør bli tillatt å gi aktiv dødshjelp til personer som ønsker å avslutte livet.
Mitt svar: Enig. Begrunnelse: Du eier ditt liv, og bør også ha myndighet til å avgjøre når det skal avsluttes.
3. Private sykehus er et godt alternativ. Undertekst. Private sykehus er et godt alternativ til offentlige sykehus.
Mitt svar: Enig. Begrunnelse: Selv om helse skulle være et offentlig ansvar kan drift av sykehus anses som næringsvirksomhet. Konkurranse er sunt, jfr svar på tidligere spørsmål.
4. Eldre bør kunne velge hjemmehjelp. Undertekst: Eldre bør fritt kunne velge om de vil bruke offentlig eller privat hjemmehjelp.
Mitt svar: Enig. Begrunnelse: Dette øker brukerstyringen av offentlige tjenester. Konkurranse øker service, kvalitet på tilbudet og rasjonell drift.
5. Det bør bli vanskeligere å ta abort. Undertekst: Abortloven bør bli strengere, slik at det blir vanskeligere å ta abort.
Mitt svar: Uenig. Begrunnelse: Selv om jeg er mot abort, og mener at mannen må ha større innflydelse på avgjørelsen eftersom det også er hans barn, mener jeg det ikke er et offentlig anliggende hvorfor noen velger å ta abort.
6. Frukt og grønt uten moms. Undertekst: Frukt og grønnsaker bør bli fritatt for merverdiavgift (moms).
Mitt svar: Uenig. Begrunnelse: Skattesystemet bør ha færest mulig «huller». Et unntak fra en regel åpner for andre.
11.kategori: Arbeid
1. Arbeidsplasser bør flyttes til distriktene. Undertekst: Flere offentlige arbeidsplasser bør flyttes ut i distrikts-Norge.
Mitt svar: Uenig. Begrunnelse: Å flytte eksisterende arbeidsplasser er å leke med folks liv, med etablerte mønstre osv. Det er dog ingenting som tilsier at ikke nye arbeidsplasser kan lokaliseres til distriktene. Hvis det offentlige trenger flere ansatte.
2. Jeg vil selv bestemme om jeg skal jobbe overtid. Undertekst: Arbeidstakeren bør i samråd med arbeidsgiver bestemme mengden av overtidsarbeid.
Mitt svar: Enig. Begrunnelse: Ligger i underteksten. Dette er et frivillig avtaleforhold mellom to parter, som staten ikke skal ha noe med.
3. Butikkene bør ha åpent når de vil. Undertekst: Butikkene bør selv få bestemme åpningstidene.
Mitt svar: Enig. Begrunnelse. Dette handler om privat eiendomsrett for butikkeier, og for frivillige avtaler mellom eier og ansatte, samt om det er forsvarlig utfa efterspørsel efter utvidede åpningstider.
4. Det bør innføres 6-timersdag. Undertekst: Det bør innføres normalarbeidsdag i Norge på 6 timer med full lønnskompensasjon.
Mitt svar: Uenig. Begrunnelse: I «lønnskompensasjon» ligger at arbeidsgiver skal betale for 8 timer, selv om du jobber i 6. Det er urimelig. Men om arbeidsgiver og ansatte vil forhandle seg imellom om 6 timers arbeidsdag, bør dette være et forhold for hver ansatt og hver arbeidsplass. Ikke offentlig regulert. Derfor bør også normalarbeidsdagen avskaffes i lovverket.
12.kategori: Verdier
1. Privat eiendomsrett er positivt. Undertekst: Jeg synes privat eiendomsrett er et gode, og mener det bidrar til en sunn utvikling av samfunnet.
Mitt svar: Enig. Begrunnelse: Samfunnet bygger siden 1776/1789 på at mennesket eier seg selv og fruktene av sitt arbeid. Privat eiendomsrett bygget på individet er således grunnstenen i et demokratisk samfunn.
2. Jeg vil bestemme mer selv. Undertekst: Staten bør bestemme mindre over min hverdag. Jeg synes det er for mange reguleringer.
Mitt svar: Enig. Begrunnelse: Fremgår av alle begrunnelser over. Staten skal ha få og forhåndsdefinerte oppgaver, og det skal være klare grenser for statens makt.
3. Norge bør fortsatt ha konge. Undertekst: Norge bør fortsatt være et kongedømme.
Mitt svar: Uenig. Begrunnelse: Ingen embeder bør være arvelige. Monarkiet er en arv fra tiden før rettstaten og det representative demokratiet. Alle mennesker er født med visse umistelige rettigheter og friheter. Blant disse er retten til liv, individuell frihet og til søken efter individuell lykke. Monarkiet som institusjon er en krenkelse av individets rettigheter. Både for monarken og dennes familie, og for undersåttene. Derfor er jeg mot monarki.
4. 16-åringer bør få stemmerett. Undertekst: Stemmerettsalderen bør senkes fra 18 til 16 år ved stortingsvalg.
Mitt svar: Enig. Begrunnelse: Ungdom kan godt få være med å bestemme mer over egen hverdag, og dermed også ta ansvar for samfunnets utvikling.
5. Norge har for mange kommuner. Undertekst: Staten bør kunne slå sammen kommuner uten at de selv ønsker det.
Mitt svar: Usikker. Begrunnelse: Det er det eneste nøytrale svaret. Antallet kommuner er helt uinteressant. Det interessante er kriteriene for tildeling av midler fra staten, og graden av kommunalt selvstyre. Så lenge det innføres et system med få, objektive kriterier for tildeling av midler, og kommunene har stor grad av selvstyre, kan kommunepolitikerne ikke skylde på staten for nivået på det kommunale servicesystemet. Da er evnen til styring, langsiktig planlegning og prioritering det som avgjør om kommunepolitikerne lykkes eller ikke.
6. Markedet har for mye makt. Undertekst: Kapitalismen hindrer utviklingen av Norge. Staten bør ta større kontroll med utviklingen av samfunnet.
Mitt svar: Uenig. Begrunnelse: Markedet er du og jeg, våre daglige behov som vi efterspør hvordan skal dekkes. Av hvem, og med hva. Prisen på en vare eller tjeneste oppstår i krysset mellom hva vi efterspør og hva noen andre tilbyr, og om vi klarer å bli enige om prisen. Markedet er ikke noe mysterium. Å si at markedet skal ha mindre makt er å si at du og jeg skal ha mindre makt. At vi skal ha færre muligheter til å inngå frivillige avtaler med hvem vi vil. At naboen vår skal bestemme over vårt liv fordi han eller hun tilfeldigvis er innvalgt på Stortinget mens du og jeg ikke er det.
Siste prioritering: Viktig eller uviktig
Viktige temaer for meg:
Alkohol og rus, fordi Norge fører en helt feilslått ruspolitikk. Forbudslinjen må bort!
Skole, fordi det handler om hvordan vi utvikler den neste generasjonen, og samtidig påvirker hvordan samfunnet skal bli når vi er borte. Kunnskap er den egentlige faktoren for utjevning av nedarvede forskjeller. Kunnskap, evner og kompetanse følger ikke klasse, rase, kjønn, legning eller tro.
Skatt og avgift, fordi dette mer enn noe annet bestemmer hvor stor frihet du og jeg har til å styre våre egne liov.
Mindre viktige temaer for meg:
Utenriks, fordi det er bred konsensus om norsk utenrikspolitikk, og mine standpunkter er langt unna konsensus.
Samferdsel, fordi Stortinget uansett prioriterer distriktene fremfor storbyene. For meg som bruker er valgmulighetene store, delvis uavhengig av politikernes prioritering.
Familie og kultur, delvis fordi familiepolitikken nå er såpass verdiliberal at den er akseptabel for meg. For kulturpolitikken er jeg langt unna konsensus, men prioriterer egenvalgte kulturgoder med de pengene jeg får lov å beholde selv. Jeg bryr meg ikke om hva politikerne mener jeg skal bruke av skattefinansierte kulturgoder.
Alternativt kunne jeg under viktige valg satt opp Verdier og Innvandring. Problemet med det siste er at det sannsynligvis vekter for FrP.
Resultat: «Du trodde du skulle stemme Venstre. Partitesten viser at du er mest enig med Høyre.»
