I dagens VG omtales bloggstafetten mot datalagringsdirektivet som ble startet igår. Deltagelsen er nå ca 60 bloggere. VG skriver: «Men Regjeringen kommer ikke til å gjøre noe før valget.» Betyr dette at de ikke kommer til å legge ned veto, eller at de ikke engang kommer til å ta stilling til direktivet?
VG skriver: «Dersom du venter på klare konklusjoner fra regjeringen i saken om det kontroversielle datalagringsdirektivet må du vente til etter valget. Før det skjer fint lite i saken.
– Regjeringen kommer til å ta den tiden vi trenger. Jeg kan ikke si at den saken blir avgjort før valget, sier statssekretær Guri Strørvold i Samferdselsdepartementet til VG Nett.»
Til Størvold (som hun heter) er det å si at regjeringen sålangt har tatt seg god tid. Direktivet ble vedtatt av EU i 2006. I januar ifjor «eksploderte» saken i norske medier. Det ble arrangert seminarer og konferanser, og regjeringens egen personvernkommisjon leverte innstilling. Blant de mange undertemaene som ble drøftet – blant annet på Venstres seminar – var om direktivet er EØS-relevant eller ikke. For er det, må Norge ta direktivet inn i norsk lovgivning.
Allerede fra februar iår har det vært klart at direktivet må innlemmes i norsk lov. Da falt avgjørelsen i saken Irland hadde reist for EU-domstolen, mot EU-kommisjonen.
Regjeringen sier at «kommer til å ta den tiden vi trenger.» Så kan leseren selv bedømme: Vedtatt i 2006, stor offentlig debatt om direktivet i Norge fra januar 2008, dom i EU-domstolen i februar 2009.
Regjeringen har slept benene efter seg i denne saken, helt fra den ble et tema i norsk offentlighet. Kanskje fordi SV og SP er villig til å bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen, mens Ap sin vane tro ikke engang vil ta stilling. Partiet håper vel at med tid kommer råd. Og rådet blir at Norge ikke kan la være. Vi er mange som mener at Norge bør la være.
Det er mulig at regjeringen og statssekretær Størvold misforstår hensikten med bloggstafetten. I oppropet står det:
«Vi krever at samtlige politiske partier – og ikke minst regjeringen – sier ifra nå før valget om de vil gjøre datalagringsdirektivet til norsk lov eller ikke. Å ikke ta stilling, slik som de fleste politiske partiene på Stortinget (med unntak av Venstre og SV) har gjort i over tre år, er det samme som stilltiende aksept.»
Det er overoptimistisk å tro at regjeringen vil avblåse all debatt, og gjøre det bestemme allerede før valget at den vil benytte reservasjonsretten i EØS-avtalen. Det som kreves i avsnittet over er at partiene sier fra at de ikke vil innlemme direktivet i norsk lov – og at de sier dette klart ifra før valget.
Men direktivets konsekvenser skal i tråd med norsk demokratisk praksis utredes, og resultatet sendes ut på høring, før det kommer til behandling i Stortinget. Dette vil ta tid.
Ingenting hadde vært bedre enn om statsminister Jens Stoltenberg i løpet av de neste 48 timene opplyser at regjeringen ikke kommer til å sende direktivet ut på høring, fordi den har bestemt seg for å bruke reservasjonsretten.
Men det kommer ikke til å skje. Vi forventer imidlertid at partiene tar stiling til om direktivet skal bli norsk lov – og at partiene forteller velgerne om sitt standpunkt. Før valget. Så kan velgere som lar personvernhensyn være tungen på vektskålen ved dette valget vite hvilke partier som er mot direktivet – og ikke.
Størvold og hennes statsråd representerer SP. Statsråden er i tillegg den samme partilederen som på SPs landsmøte sa at hennes parti er mest mot hele datalagringsdirektivet. Senterpartiet er så mot direktivet at de ikke engang vil nevne det i partiprogrammet.
At regjeringen tar seg så god tid, kan jo komme av intern strid.
