Til informasjon for Klassekampen ved redaktør Bjørgulv Braanen og journalistene Pål Hellesnes og Anders Horn opplyser jeg følgende på vegne av Liberalerens redaksjon: Liberaleren har ingen kobling hverken til Venstre, Høyre eller Fremskrittspartiet. Liberaleren er en uavhengig, liberalistisk nettavis. Hvorfor er det nødvendig å komme med denne offentlig tilgjengelige informasjonen akkurat idag?
Fordi Klassekampen idag har et tosiders oppslag om hva Liberaleren ved undertegnede som redaktør og Minervas Jan Arild Snoen mener om den konstitusjonelle krisen i Honduras. Klassekampen forsøker åpenbart å koble standpunktet om Honduras til høyresidens «doble standarder når det gjelder demokrati og diktatur», ifølge kunnskapsminister (!) og SV-nestleder Bård Vegar Solhjell.
Journalistene Pål Hellesnes og Anders Horn har byline på artikkelen. Undersaken med Bård Vegar Solhjell har ingen byline.
Oppslaget innledes med hvor unison verdenssamfunnet er i fordømmelsen av at president Manuel Zelaya er landsforvist, og fortsetter efter den innledningen med et sitat fra min kommentar her på Liberaleren 29.juni. Klassekampen skriver: «på nettsida «Liberaleren» skriver Venstre-medlem og tidligere Frp-er Per Aage Pleym Christensen at «Det er ingen grunn til å gjeninnsette en president som forsøker å endre grunnloven utenom de foreskrevne regler for slikt.»» I resten av artikkelen intervjues Jan Arild Snoen om standpunktet vi begge deler: Hendelsene i Honduras er ikke et kupp – men en konstitusjonell krise.
Undersaken, intervjuet med Bård Vegar Solhjell er så kort, at jeg siterer den i sin helhet:
» Dobbeltmoral fra høyresida
SVs nestleder Båd Vegar Solhjell er opprørt over støtten til kuppet fra Snoen og Pleym Christensen
– jeg reagerer på at man antydningsvis forsvarer et statskupp dersom hensikten er god. Poenget med demokrati er jo at man må akseptere utfall som man er uenig i, ikke møte dem med kupp, sier han til Klassekampen.
Han mener dette henger sammen med en negativ tradisjon på norsk høyreside.
– Høyresida har en tradisjon for doble standarder når det gjelder demokrati og diktatur. De ikler seg demokratidrakt når det er snakk om «røde diktaturer», men når det er snakk om de blå diktaturene er de som regel enten stille eller de støtter opp om kuppmakerne.
Eksempler på det er stillheten rundt kuppet i Chile eller støtten til USAs og Contras’ krigføring mot den lovlig valgte sandinistregjeringen i Nicaragua. Dette er dessverre en tradisjon på høyresiden, som Snoens og Pleym Christensens innlegg går inn i, sier Solhjell.»
Ingen partipolitiske bindinger!
For å ta fatt formuleringen «Venstre-medlem og tidligere Frp-er» aller først: Jeg er medlem av Venstre (siden 1996) og var medlem av FrP (1985 – 94). Hverken nåværende eller tidligere parti har noen som helst binding til Liberaleren. Dette fremgår klart av både Liberalerens historie og redaksjonell linje. Det fremgår videre hva Liberaleren er og hvordan vi er organisert, av artikkelen i forbindelse med tiårsjubileet.
Det er ingen hemmelighet at Mosfjell, Solvik og jeg var medlemmer av FrP til omtrent samme tidspunkt på 1990-tallet. Det er ingen hemmelighet at jeg er medlem av Venstre, og at Solvik er medlem av Høyre. Jeg har siden 2004 ikke hatt tillitsverv i Venstre, og siden 2007 ikke hatt folkevalgte verv for partiet. Solvik har hatt viktige verv for Høyre både i Nordkapp og Finnmark. Mosfjell har såvidt vites ingen partipolitisk tilknytning. Redaksjonens fjerde medlem, Jakob Utgård har såvidt vites ingen tilknytning til noe parti.
Når jeg finner det nødvendig å samle, gjengi og presisere ovenstående, er det på grunn av Klassekampens kobling mellom Venstre og Liberaleren, i ovennevnte artikkel i dagens avis. Venstre-folk skal ikke behøve å bli konfrontert med mine standpunkter slik de er formulert og gjengitt her på Liberaleren, fordi jeg også er medlem av Venstre. Om Venstre-folk uttrykker sin enighet med meg og Liberaleren i våre synspunkter ville ingenting glede meg mer – men Venstre og Liberaleren skal ikke kobles til hverandre. Min virksomhet på Liberaleren har ingenting med Venstre å gjøre. Det samme gjelder forsåvidt Solviks medlemskap i Høyre.
Klassekampens redaktør, samt journalistene Hellesnes og Horn (og resten av redaksjonen for den del) må gjerne ta dypdykk i Liberalerens samling av artikler i disse ti siste årene. De vil dessverre finne ut at det skal godt gjøres å få Høyre og Venstre til å være like verdiliberale og økonomisk liberale som Liberaleren er. Vi håper at de kommer efter, men innser at det tar tid og at begge partier har historiske lenker som gjør det vanskelig å konvertere til vår liberalisme.
Jeg ber Klassekampen respektere Liberalerens uavhengighet, og ikke forsøke å koble det enkelte redaksjonsmedlems partimedlemskap til Liberaleren.
Når all denne presiseringen er unnagjort, vil jeg gjerne få komme med en oppfordring til Klassekampen: Skriv gjerne om hvilke temaer vi tar opp, hvilke standpunkter vi har – og om det finnes noen som deler standpunktene.
