De fleste trodde at militærkupp mot lovlig valgte myndigheter i Latin-Amerika hørte til tidligere tider. Igår gjennomførte militæret et kupp mot presidenten i Honduras. Beskjeden om å avsette presidenten kom fra landets Høyesterett. Grunnen er at presidenten på ukonstitusjonelt vis forsøkte å endre grunnloven.
Manuel Zelaya ble valgt som høyreorientert kandidat for tre og et halvt år siden, men har dreiet mot venstre, og blitt en nær alliert med Venezuelas Hugo Chavez.
Grunnloven i Honduras gjør at presidenten ikke kan gjenvelges. Igår skulle Zelaya arrangere en folkeavstemning for å få endret grunnloven. Flertallet i kongressen var mot folkeavstemningen. Høyesterett hadde avgjort at den var i strid med grunnloven, og landets militære styrker nektet å bidra til å distribuere stemmeurner. Zelaya brukte dette som påskudd til å sparke landets forsvarssjef.
Situasjonen i landet før kuppet var altså at den utøvende makten stod i konflikt med den lovgivende og den dømmende makten. Striden i Honduras er en strid mellom statsmakter. En konstitusjonell strid.
Høyesterett skal ha beordret hæren til å arrestere presidenten, noe som også skjedde. Zelaya ble tatt, og sendt ut av Honduras, til eksil i Costa Rica.
Verdenssamfunnet i samlet front mot rettsstaten
Alle landene i Latin-Amerika, USA, EU og FN kritiserer kuppet og forlanger president Zelaya gjeninnsatt.
Det siste tiåret har de aller fleste landene i Latin-Amerika valgt venstreorienterte presidenter, og de fleste av disse har fått beholde makten. De militære forholder seg lojalt til den folkevalgte makten. Derfor er ikke kupp begått av militære noe vanlig syn lenger.
Det pussige er hvordan verden reagerer når et lands ulike statsmakter står i innbyrdes strid. Man stiller seg på siden av den utøvende makts forsøk på å endre grunnloven.
La oss ta noen eksempler fra Latin-Amerika. I 1990 ble Alberto Fujimori valgt til president i Peru. Han fant landet så vanskelig å styre at han i 1992 begikk et såkalt «selvkupp». Han tok makten fra kongressen, skrev en ny grunnlov som slanket og effektiviserte beslutningsprosessen. Peru fikk en ny kongress, og Fujimori ble gjenvalgt i 1995. Han var veldig populær, men grunnloven forhindret ham fra å forsøke gjenvalg i 2000. Han gjorde det samme da som Zelaya har forsøkt nå; å endre grunnloven. Han fikk gjennomført sitt forsett, og vant valget i 2000. På grunn av økende protester valgte han å trekke seg fra presidentvervet mens han våren 2001 var på besøk i Japan. Efter et kortvarig overgangsstyre fant Peru tilbake til lov og orden. Eneste forskjell var at grunnloven ble ytterligere strammet inn; nå kan man ikke velges som president for mer enn én periode.
I Argentina kunne heller ikke Nestor Kirchner gjenvelges som president. Han løste dette ved å få sin kone Christina valgt istedet. Hun sliter imidlertid med oppslutningen, og er ventet å tape flertallet i kongressen.
Også Venezuela har hatt begrensninger på mulighet for gjenvalg. Chavez tapte første forsøk på å fjerne begrensningene, men har nå fått gjennomført en lovendring som gjør det mulig for ham å bli gjenvalgt så lenge han vil. Som en alliert av Zelaya er han rasende over at «Chavez’ metode» ikke lot seg overføre til Honduras, og han truer nå med militæraksjoner.
FNs generalsekretær Ban Ki-Moon har forlangt at Zelaya gjeninsettes, og FNs generalforsamling er innkalt til ekstraordinært møte.
Hvordan reagerer man når statsmakter er i strid?
På norsk venstreside omtales kuppet som «antidemokratisk og høyreekstremt«. Er det virkelig så enkelt at bare man er folkevalgt ved én anledning så kan man endre valgreglene på en annen måte enn grunnloven foreskriver?
Manuel Zelaya har forsøkt seg på et kupp mot grunnloven, ved å bruke folkeavstemning. Slik forsøker populistiske politikere å sette lov og rett til side. Man snur opp ned på rettsstatsprinsipper: Rett gir makt blir snudd, slik at makt skal gi rett. Høyesterett har gjort sitt for å beskytte grunnloven. Det er ekstremt drastisk å be de militære arrestere presidenten.
En norsk Latin-Amerikaekspert ved Universitetet i Oslo, Benedicte Bull, uttaler til VG: «- En av de svarteste sidene i Latin-Amerikas historie er jo militærkuppene. At det nå er tilbake er skremmende og veldig trist,..» Bull er muligens ikke særlig opptatt av rettsstatlige tradisjoner, eller hvilken side man skal plassere seg på når statsmaktene strides.
Hva kunne man gjort annerledes?
Folk kunne boikottet folkeavstemningen. En valgdeltagelse under 50% ville gjort resultatet ugyldig, selv om avstemningen i seg selv var ugyldig i henhold til grunnloven. Kongressen i Honduras kunne boikottet presidenten, vedtatt lover i strid med hva presidenten ønsker, og unnlatt å behandle lovforslag og annet fra presidenten. Kongressen hadde allerede begynt å diskutere hvordan de kunne stille Zelaya for riksrett.
Høyesterett kunne fordømt presidentens avstemning. I november skal det være parlamentsvalg. Presidentens oppslutning har sunket til ca 30%. Han ville komme til å tape. Nå har de militære, på ordre fra Høyesterett kanskje skapt en martyr. En martyr for devisen om at folkevalgte skal kunne gjøre som de selv lyster, uavhengig av lov og rett. En svært farlig utvikling på en kontinent som mer enn noe annet trenger å opparbeide respekt for rettstaten som fundament for å beskytte individets frihet og representativt demokrati innenfor lovlige rammer.
Hva får vi her i Norge vite om situasjonen før kuppforsøket til Zelaya og motkuppet til Høyesterett og de militære? Som nevnt over nektet de militære å la seg bruke til å arrangere den lovstridige folkeavstemningen, og kongressen diskuterte hvordan Zelaya kunne stilles for riksrett. Dagen før Zelaya ble arrestert hadde opposisjonen mot folkeavstemningen hans demonstrert i tusenvis i hovedstaden Tegucigalpa. Slik informasjon vil ventelig drukne i fordømmelser av «militærkuppet», og krav om gjeninsettelse av Zelaya.
Bør ikke gjeninsettes uten videre
Det er ingen grunn til å gjeninnsette en president som forsøker å endre grunnloven utenom de foreskrevne regler for slikt. Zelayas periode utløper neste år. Skal han gjeninnsettes må det være på betingelse av at han respekterer grunnloven, og ikke forsøker å endre denne, eller stille til gjenvalg.
Han må også godta at kongressen eventuelt velger å stille ham for riksrett, for brudd på grunnloven.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre er vanligvis så opptatt av dialog, og forsiktig med å fordømme selv de blodigste og minst demokratiske regimer i verden, men det bør ikke overraske hvis han stiller seg med i hylekoret mot Høyesteretts forsøk på å bevare lov og orden i Honduras. Gahr Støre bør sørge for at Norge under møtet i FN idag stiller seg på rettsstatens side. Originalt nok var UD ute igår og sa at «demokratiske prinsipper må følges«. Spørsmålet er hvem UD mener ivaretar demokratiet i Honduras..
Andre som blogger om forsvaret av Honduras’ konstitusjon:
Jan Arild Snoen hos Minerva, som også anbefaler Faustasblog for oppdatering av situasjonen.
