Ukategorisert

Vær sær – bruk lakk og lær!

Å være ung er ingen garanti for å være liberal. Ihvertfall ikke hvis du er fra Vestlandet og er i FrP. Oslo-byråd Sylvi Listhaug (31) vil muligens ha homofile tilbake i skapet. Å fremvise livsglede i sommervarmen er ingen god idé hvis du er homofil. Da kan du øke fordommene, ifølge Listhaug. Ihvertfall hvis du danser uten altfor mye klær på kroppen. Snarere er det vel Listhaug som legger sine fordommer ut til offentlig skue. Muslimske kvinner skal ikke ha for mye klær på seg, mens homofile menn skal ikke ha for lite klær på seg. Kanskje Listhaug burde begynne som kleskonsulent for minoriteter i det norske samfunnet?


Til tross for sin unge alder, og sitt medlemskap i et påstått liberalistisk parti, fremstår Listhaug som lite liberal. Dét er synd, men samtidig tar hun på seg og snakke for lite liberale personer utenfor de store byene. Halvnakne homofile som fremviser livsglede kan øke fordommene ute på bygdene, ifølge Listhaug. Snakker hun virkelig for dem, eller vil det komme liberale folk fra bygdene og tale Listhaug til rette? Jeg håper det siste.

Da jeg var yngre raste jeg mot den særnorske alkoholpolitikken, mot statskirkeordningen, mot at de nordligste fylkene får mer penger over statsbudsjettet enn resten av landet, mot kristen formålsparagraf i skoler og barnehaver, osv. osv. Jeg håpet likevel at også Norge skulle fremstå som mer liberale ikke bare på det økonomiske men også på det personlige (verdimessige) området. Et mangfoldig samfunn handler ikke bare om hudfarve, men om religion, om legning, og om å begrave Janteloven en gang for alle.

Vi er alle forskjellige. Vi har vår legning, våre interesser. Om du er av dem som snakker høyt på bussen, ler på gater fulle av folk, eller kysser kjæresten intenst mens dere er i butikker fulle av folk, så demonstrerer du bare at du lever, at du er deg selv – og at du gir blaffen i konformitetspresset. Det man før kalte sosial kontroll, men som Gro Harlem Brundtland foretrakk å kalle «nabokjerringer». I mer negativ forstand kaller man det «bygdedyret». Ingen skal skille seg ut. Alle skal være A4. Allerede for 40 år siden fikk unge tydelig beskjed: Klipp håret og få deg en jobb!

Listhaug uttrykte tidligere iår bekymring for hvordan det skal gå med den heterofile majoriteten når ekteskapet som lovfestet institusjon nå er åpnet også for homofile. Hun er ikke alene om å frykte at mennesker med homofil legning skal erobre samfunnet. Nina Karin Monsen, denne verdige vinner av Fritt Ords pris for sine gjennomtenkte bidrag i samfunnsdebatten, mener at alle heterofile ekteskap er ugyldige fordi homofile også kan inngå ekteskap. Det er ifølge henne viktigere at barn har en far enn at de har foreldre av samme kjønn – som elsker dem.

Frie mennesker er vi alle når friheten gjelder for oss alle. Homofile var lenge ansett som syke mennesker, lenge efter at Norge avkriminaliserte homofile handlinger. Gradvis får den enkelte homofile rettigheter som heterofile tar for gitt. At frihet utvides er ikke negativt. Frihet og likhet overfor loven er flott. Men friheten kan kues og undertrykkes når fordomsfulle mennesker ikler sine fordommer falske hensikter. Listhaugs omsorg for homofile, ved å frykte at fordommene skal vokse i samfunnet når homofile viser sin kjærlighet og livsglede, er en falsk omsorg. Fordomsfulle mennesker er tydeligvis gladere når de slipper å bli minnet om at mangfoldet i samfunnet er større enn de liker å tenke på. I motsetning til mennesker med annet etnisk opphav synes ikke seksuell legning utenpå (som regel). Bortsett fra når homofile samles og demonstrerer at de er en del av samfunnet, likeverdige, glade – og ikke ser særlig forskjellige ut fra den heterofile majoriteten. Fordomsfulle mennesker synes homofile blir et problem når de synes i det offentlige rom.

Når du ser to gutter eller to jenter som kysser hverandre eller holder hverandres hender kan du tenke at det er godt det finnes kjærlighet i verden. Fordommer, hat og ufred er det likevel nok av.

For noen år siden spurte Dagbladet på sin sisteside en serie der de spurte folk om livsmotto. «Carpe diem» gikk igjen. Jeg gav overfor en venn utrykk for at folk hadde dårlig fantasi, eller kanskje følte seg presset til å velge noe andre også valgte. Mitt svar ville vært annerledes, sa jeg. Jeg ville helt bevisst valgt «Vær sær – bruk lakk og lær!». Poenget er at vi skall være glade i mangfoldet, glade for at folk er seg selv, at mangfoldet vises frem på gater og streder – fremfor å skjules innenfor hjemmets fire vegger, eller reserveres for en engere krets.

Lørdag er det homoparade i Oslo sentrum, som avslutning på «Skeive dager«. Det ville være flott om mange mennesker med ulik legning, religion og hudfarve møtte opp for å hylle mangfoldet. Gjerne med et regnbueflagg.

Kanskje kunne Alexander Rybak gå fremst med sin fele, og synge om kjærlighet til en gutt. Ingen har større effekt enn de folkekjære – de som er elsket av alle. Kunsten kan provosere, eller stryke medhårs. Kunsten kan sprenge grenser, og utvide folks horisont. Eller de kan følge folkeflertallet og stryke medhårs. Slik Sylvi Listhaug kanskje tror at hun gjør.

Mangfoldet er der allerede – og kommer til å vinne, men det er noen flere slag å kjempe. Sylvi Listhaug er ikke med på mangfoldets side. Er du?

Mest lest

Arrangementer