Stortinget skal gi lover som gjelder for det geografiske territoriet som kalles Norge. Av og til får lovgiverne det for seg at de kan gi lover for hva nordmenn kan gjøre og ikke gjøre i andre geografiske områder enn Norge. Nå har Odelstinget funnet ut at nordmenn ikke kan jobbe som livvakter i utlandet. Og hvordan har de tenkt å håndheve denne lovbestemmelsen?
Aftenposten skriver at «Private sikkerhetsselskaper blir stadig viktigere i konfliktområder. De opererer som livvakter, vakthold av objekter og til og med som rene leiesoldater. Spesielt kjent er bransjen blitt etter at amerikanske myndigheter begynte å bruke slike selskaper i stor grad i Irak.» Naturligvis navngis det amerikanske selskapet Blackwater, spesielt kjent fra Irak. Men også Espen Lies firma Omega Group er nevnt.
Og avisen utdyper: «Dette er selskaper som tidvis arbeider i en juridisk gråsone. De er ikke endel av en regulær hær, men de er likevel ofte bevæpnet og organisert som en hærgruppe.»
Det er Aps Thomas Breen som har foreslått et tillegg i den nye vekterloven, skriver Aftenposten: «.. i disse dager har Odelstinget lagt til et enkelt avsnitt der de inkluderer norske selskapers virksomhet i utlandet inn i loven. Det samme avsnittet presiserer at norske selskaper i utlandet må følge krigens regler og menneskerettigheter.
Den nye vekterloven krever blant annet:
Plettfri vandel fra både ansatte og eiere av vaktselskaper.
Et minimumskrav til opplæring.
Selskapene skal operere ubevæpnet, og ikke ha en militær karakter.»
Slik forklager forslagsstilleren tankene bak tillegget til vekterloven: «- Vi kan ikke ha enkeltpersoner som opererer i en gråsone. Med denne presiseringen forbyr vi i praksis private å operere med våpen i konfliktområder, sier stortingsrepresentant Thomas Breen (Ap) som også var saksordfører for justiskomiteens behandling av vekterloven.»
Høyres André Dahl er med på laget: «- Vi ønsker ikke den slags virksomhet i Norge» sier han til Aftenposten.
Stortingets jurisdiksjon
Jeg er ingen juridisk ekspert, og er usikker på om Stortinget kan bestemme hva nordmenn skal jobbe med i utlandet. Men fra før av vet vi jo at Stortinget legger seg opp i hva bl.a statsansatte foretar seg på fritiden utenlands: Det er forbudt å oppsøke prostituerte. Om forbudet skiller mellom mannlige og kvinnelige prostituerte er jeg også usikker på. Stortinget mener seg berettiget til å blande seg bort i om nordmenn bruker penger utenlands. Det er kvoter og regler for hva du kan ha med deg inn i landet av diverse varer. Og dette gjelder ikke bare alkohol, tobakk, kjøtt, frukt, grønnsaker og godteri. Også kraner over et visst prisnivå rammes av regelverket, er noe jeg lærte senest fredag. Kjøper du deg bolig utenlands skal du skatte til Norge. Sparer du utenlands, skal du skatte til Norge. Men det er muligens nytt at Stortinget i praksis vedtar yrkesforbud for nordmenn i utlandet.
Faste lesere av Liberaleren vil vite at jeg er for sivil ulydighet; det finnes grenser for hva Stortinget skal regulere. Når Stortinget blander seg inn i hva jeg som individ gjør, og som ikke skader andre, mener jeg Stortinget går over grensen.
En sak er å lage lover for alle som befinner seg innenfor grensene til det geografiske området kalt Norge. Stortinget oppfører seg nærmest som et parlament for norske statsborgere over hele verden. Tro om de også vil prøve å hevde jurisdiksjon overfor norskfødte utenlandsboende som har skiftet statsborgerskap?
Stortinget gir lover som regulerer våre liv, og bevilger penger til etater som skal beskytte oss mot kriminelle handlinger. Det er gått slik inflasjon i lovene at de ikke kan håndheves. Etatene som skal håndheve lovene – og beskytte deg og meg, klarer ikke oppgaven sin. Så hvordan har Stortinget tenkt å håndheve norske lover utenfor landets grenser?
Har Stortinget noen formening om behovet for livvakter utenlands? Ikke alle land har like effektivt og ukorrupt politi som det norske. I Norge vokser det frem en skog av vekterselskaper. Nettopp fordi politiet ikke klarer oppgaven sin. Men det er naturligvis lettere å regulere eller forby alternativene til offentlige tjenester, enn å gjøre noe med de offentlige tjenestene.
Skal Stortinget fortsette å regulere oss til døde får lovgiverne holde seg til det som skjer innenlands. Utenlands er det forhåpentligvis andre lands lover som gjelder. Lover som gir deg som individ rett til å beskytte deg, når staten ikke klarer å gjøre det.
