Forfatteren Ole Asbørn Ness, som var liberalist i sin ungdom, hevdet i en kronikk igår at NRK og intellektuelle har et felles prosjekt: Å holde alt ubehagelig ute. Aftenposten reklamerer på følgende måte for kronikken: «NRK driver dannet islam-sensur».
Ness debuterte som forfatter med en roman i 2004, og har de tre siste årene skrevet på et hørespill for NRK; Flavaladen. En etnisk norsk mann, rapper, konverterer til islam og blir selvmordsbomber. NRK liker ikke slutten, og krever ifølge forfatteren at den må endres. I gårsdagens kronikk kommer Ness med ramsalt kritikk av både NRK og norske intellektuelle. Ness har problemer med å forstå NRKs begrunnelse, men ender opp med å gjengi følgende: «Dette behøver ikke norske muslimer. Eller: Dette er det siste norske muslimer behøver. Eller: Dette er det siste innvandrere behøver.»
Ness lister også opp hvordan norske intellektuelle bagatelliserer og forskjønner islam, eksempelvis Egil A. Wyller, Arild Haaland, Thomas Hylland Eriksen, og Dag Solstad.
Ole Asbjørn Ness påpeker at NRK gjør muslimer en bjørnetjeneste: «Det er ikke tilfeldig at de store «muslimske» forfatterne er hatet av fanatikerne; Rushdie, Mahfouz, Pamuk. De engasjerte Muhammed til dans. Hverken ayatollaher eller norske intellektuelle har ennå lyktes med å stoppe dem.»
Ness ble også intervjuet av Aftenposten igår, og avsluttet med at det er han som forfatter som bestemmer slutten på sine egne tekster. Manuset til hørespillet er antatt som bok og vil bli publisert.
Saken ble også omtalt i Dagbladet. Are Slettan har kommentert NRKs sensurtrang.
Forsvar og refleksjon
I dagens Aftenposten forsvarer NRK ved radioteatersjef Nils Heyerdahl seg og sine i et innlegg, og Ingunn Økland kommenterer temaet «Selvsensur av hensyn til antatte ofre».
Kunstneres eiendomsrett til egen produksjon
En kunstner, uansett om det er bilder, musikk, skulpturer eller det skrevne ord som er produktet, har eiendomsretten til egen produksjon. Totalitære regimer er mest kjent for å ville styre kunsten til å forherlige regimet og/eller ideologien bak. Opposisjonelle kunstnere ble og blir sensurert, undertrykket. De kan risikere fengsel, tortur, og i verste fall dødsstraff. I Chile har man nå funnet frem til soldaten som skal ha drept sangeren Victor Jara, over 35 år efter drapet.
I Norge har ytringsfriheten fått sterkere oppslutning efter bråket rundt publisering av Muhammedkarikaturene i 2006, og regjeringens forsøk på å lage en ny blasfemiparagraf tidligere i år.
De har misforstått som tror at ytringsfrihet kun skal brukes til å ytre hva majoriteten er enige om. Heller ikke temaer som samfunnseliten føler ubehagelige kan holdes utenfor rammene av ytringsfriheten.
Ytringsfriheten handler om det ubehagelie. Når Ole Asbjørn Ness skriver om en etnisk norsk mann som konverterer til islam og blir selvmordsbomber blir dette påstått å være for vondt og vanskelig for NRK. Det er ikke vanskelig å forstå at NRK ønsker å dyrke «de gode historiene». Ofte kommer samme kritikk mot media: De bør slutte å bare skrive om mord, ran, voldtekt og narkotika, påklistret «gjerningsmannen var utlending» (siste ord kan byttes ut med muslim, mørkhudet etc). Media oppfordres til å skrive om suksesshistoriene som opplagt finnes blant våre flerkulturelle medborgere.
Det er ingen motsetning i å beskrive flere sider av virkeligheten samtidig. Islamistisk terror og eksempler på innvandrere og flerkulturelle med suksess eksisterer parallelt.
Det er ikke vanskelig i å være enig med forfatteren at NRK (og norske intellektuelle) forsøker å stenge det ubehagelige ute. Fordelen med dagens nye medie- og teknologivirkelighet gjør at NRK og resten av medstrømsmedia ikke er alene om å beskrive virkeligheten – hverken den faktiske eller den forestilte.
Det skumle i denne saken er at NRKs byråkrater tror de kan diktere innholdet i et kunstverk. «Mild sensur» og «rettledning» er i realiteten like ille som brutal tortur og drap på åndsarbeidere.
Debatt på twitter
Aftenposten opplyser: «Denne kronikken kan du diskutere også på Twitter: Søk etter #APkronikk»
