Venstres 2.kandidat i Akershus, Abid Q. Raja vil at nye statsborgere skal sverge troskap til Grunnloven – og til flagget! Jeg er sannelig glad han ikke inkluderer eksisterende statsborgere. For mitt svar til det siste blir: Aldri i verden!
Abid Q. Raja står på såkalt kampplass for Akershus Venstre ved stortingsvalget. Han kan bli en av få representanter med flerkulturell bakgrunn efter valget i september. Raja er ikke av dem som forsøker å skjule sin bakgrunn, eller lar være å engasjere seg i debatter om integrering. Tvert imot. Han har tatt en prisverdig rolle som deltager i debatten, ved både å finne sin egen nisje (dialogmøtene) og å legge premissene for debatten. Men det kan virke som om han i sin iver efter å bli akseptert har lagt seg til en slagside som kler hans partis liberale politiske plattform dårlig.
Rajas budskap: Troskap til Grunnloven – og flagget
Det var i Dagbladet fredag at Raja mente personer som skal bli norske statsborgere må avlegge en prøve, samt sverge troskap både til Grunnloven og til det norske flagget (!).
Til Dagbladet sa Raja: «- Innvandrere som vil bli statsborgere må forplikte se til den norske grunnloven. Klarer man ikke å stå med hånda på hjertet og sverge troskap til grunnloven, da er man ikke verdt et norsk statsborgerskap, sier Raja til Dagbladet.
I tillegg til en statsborgertest ser Raja for seg en statsborgerseremoni tilsvarende den amerikanske tradisjonen.
– Utenom en statsborgertest må de sverge lojalitet og troskap til Norges konstitusjon og flagg. Det må vi kunne forvente av de som blir norske statsborgere. Dette handler om å ta borgerne på alvor. I tillegg til å stille krav til samfunnskunnskaper må en forvente at en norsk statsborger snakker norsk, sier Raja og legger til:
– Dette må vi kunne kreve uten å bli stemplet som rasister.»
Testen finner du her.
Grunnlov med mange svakheter, som Stortinget gir blaffen i
Mitt forhold til Grunnloven er ganske enkelt: Grunnloven er grunnlaget for den norske rettsstaten, for det representative demokratiet, og den regulerer forholdet mellom mennesket og staten. Grunnloven representerer videre et brudd med eneveldet (som var én form for diktatur).
Når dette er sagt, har Grunnloven mange svakheter: Den inneholder bestemmelser som gjør Norge til et monarki – med en statspreferert trosretning og et kirkesamfunn. I tillegg anerkjenner den ikke individets eiendsomrett til sin egen kropp, arbeidskraft og tid – fordi Grunnloven knesetter prinsippet om verneplikt. At Grunnloven har for få og svake bestemmelser rundt individets rettigheter («rettighetskatalog», er ytterligere en svakhet ved Grunnloven. Men positivt er det at Grunnloven garanterer næringsfriheten. Dessverre mangler Grunnloven og det norske statsrettslige systemet bestemmelser som hindrer Stortinget i å vedta lover som av natur eller konsekvens bryter med bestemmelser i Grunnloven. Herunder bestemmelsen om næringsfrihet.
Stortinget har, helt siden 1814 – og spesielt siden 1884, latt være å gjøre Grunnloven bedre. Tvert imot er den blitt verre. Spesielt fordi Stortinget ikke respekterer liberale bestemmelser – som den om næringsfriheten.
Grunnloven er med andre ord langt fra perfekt. Men den er grunnmuren Norge som moderne rettsstat er bygget på. En grunnlov med helt andre bestemmelser vil gjøre Norge til et annet samfunn. Og dette er fullt mulig, ved at Stortinget vedtar å endre enkeltparagrafer i Grunnloven.
Flagget – en tøyfille
For meg personlig betyr flagget lite. Ulik mange andre land har det norske flagget en særdeles lite imponerende tilblivelse; vedtatt av Stortinget i 1821, efter en tegnekonkurranse – som en sønn av stortingsrepresentant Fredrik Meltzer vant. Kampen for retten til å heise flagget er dog mer dramatisk.
Et flagg er en tøyfille som består av bestemte farver i bestemte mønstre, som vekker emosjoner når det vises frem, og mer emosjoner på spesielle datoer.
Det er positivt at det norske flagget har de samme farver som det amerikanske, britiske og franske. Fordi det var fra disse landene at riksforsamlingen på Eidsvoll hentet de viktigste ideene til Grunnloven. For å holde fred med sine naboer valgte man også å mikse sammen farvene i det danske og svenske flagget (før Sverige endret blåfarven). Altså ble flaggets farver valgt for å symbolisere naboskap og politisk påvirkning. Altså både pragmatiske og ideologiske grunner.
Korset valgte man fordi de andre landene i Norden også hadde korset som flaggsymbol. Symbolet er åpenbart: Norge er et kristent land. Med statskirke.
Statsborgerbrev i posten
Min kone er norsk statsborger. Hun har fått statsborgerskapet på den da foreskrevne måten; gift med en nordmann, 3 år med årlig innvilgede søknader om familiegjenforening (!), permanent oppholdstilladelse efter 3 års bosetting, og statsborgerskap efter 4 års bosetting. Regelen for statsborgerskap er 7 års bosetting, men hvis man har vært gift med norsk statsborger i den tiden man har bodd her, slås antall boår og antall år i ekteskap sammen. Overstiger det 7 år, får man statsborgerskap. I rettferdighetens navn skal det sies at behandlingstiden i byråkratiet gjør at hun fikk sitt statsborgerskap efter 5 år og 4 måneders botid.
Siden hun ikke kom som flyktning eller på noen av de andre kvotemåtene, men som regulær innvandrer, har hun ikke deltatt i noe spesielt «introduksjonsprogram». Derfor fikk hun også statsborgerbrevet i posten. Et fint diplomlignende brev, med det norske riksvåpen øverst. Det egner seg fint til å henge på veggen.
Det har imidlertid vist seg at dokumentet bør kopieres med offisielle stempler. Man kan få bruk for det når ambassader fra våre nordiske naboland forvalter innvilgelse av visum til Norge, og utviser komplett uvitenhet om norske forhold; f.eks at det ikke finnes noe nasjonalt ID-kort, men at passet er den endelige dokumentasjon på at man er norsk.
Når man inviterer slektninger på besøk, og passet ikke holder som dokumentasjon på at nærmeste slektning i Norge er norsk statsborger, kan statsborgerbrevet ifølge UDIs opplysningstjeneste brukes som dokumentasjon. Selv om det ikke inneholder et eneste ord som ikke er norsk. Kanskje bør statsborgerbrev i fremtiden utstyres med en flerspråklig tekst, såfremt det ikke blir innført et nasjonalt ID-kort.
Selv om datoen for innvilgelse av statsborgerskap er markert i kalenderen vekker det kanskje ikke de helt spesielle følelsene av høytidsstemning å få beviset på statsborgerskapet tilsendt i posten.
Opplæring, seremonier og symboler
Flyktninger, asylsøkere, personer med opphold på humanitært grunnlag etc gjennomgår et introduksjonskurs der man får kjennskap til norsk lovverk etc. De som kommer som vanlige innvandrere får rett til et visst antall timer med norskopplæring.
I fremtiden bør kanskje introduksjonskurset gjelde for alle? Ikke vet jeg om myndighetene anser det som nødvendig at bare flyktninger, asylsøkere, personer med opphold på humanitært grunnlag har behov for kurset, eller om de som kommer på familiegjenforening eller som arbeidsinnvandrere også bør ha det. Sistnevnte gruppe kan være EØS-borgere som ikke nødvendigvis har tenkt å bli her så lenge. Men førstnevnte gruppe kan være personer som har kommet som flyktninger, asylsøkere, personer med opphold på humanitært grunnlag – og som siden får ektefelle og eventuelle barn hit. Det er jo blant annet ektefellene mange anser for å være en hemsko for integreringen.
Et introduksjonskurs bør naturligvis inneholde kunnskap om Grunnloven og dens tilblivelse, det norske politiske systemet, og generelle lovbestemmelser – blant annet hvilke lovbrudd som gjør tilbakekallelse av statsborgerskap og utvisning fra riket mulig. Kanskje bør det være krav til oppmøte, kanskje også en prøve ved kursets slutt.
Noe jeg synes Raja og andre som er så opptatt av prøver for statsborgerskap, diskuterer for lite, er hvorfor noen velger ikke å bli statsborgere. Og hva forskjellen på statsborgerskapet og ikke statsborgerskap er; stemmerett og norsk pass.
Jeg er slett ikke sikker på om det er behov for en statsborgerskapsprøve i tillegg. Men at man forstår norsk er kanskje et nødvendig krav. At man skal ha en egen ed hvor man i tillegg til troskap til Grunnloven også sverger troskap til flagget, synes jeg er unødvendig.
Skulle det bli innført er jeg ihvertfall glad for at det ikke blir gjeldende for oss som allerede er statsborgere. Troskap til noe flagg ville jeg aldri i min villeste fantasi finne på å sverge. Da kunne jeg heller sverge på at flagg ikke betyr noe som helst for meg, slik at jeg ikke kommer til å holde meg med noe flagg overhodet – hverken det norske eller noe annet.
Forøvrig burde kanskje krav til kunnskap om norsk lov og det norske politiske systemet være obligatorisk for alle som skal delta i valg her til lands. En slik test kunne organiseres på internett, og fasiten ligge klar. Består man testen (1 av 3 forsøk) er man automatisk registrert i manntallet – og har stemmerett ved førstkommende valg. Slik får Norge en forsamling av kunnskapsrike og oppegående stemmeberettigede – hver gang!
Ifølge VG får Raja mye kritikk for sitt utspill, fra trosfeller som vil trekke hans tro i tvil. Det er ufint, men også Raja burde innse at å sverge på en tøyfille prydet av et kors er ikke det som vekker den største glede hos en troende muslim. Raja bør tenke seg om hva som er viktigst; symboler eller innhold.
Abid Q. Raja bør roe seg ned litt i iveren efter å tekkes de norskeste velgerne, og heller bidra som en sann brobygger og folkeopplyser – begge veier.
