Statsviter og professor Trond Nordby kaller opposisjonen for en ulveflokk og regjeringspartienes stortingsrepresentanter for pudler. Han mener at mistillitsforslaget mot Sylvia Brustad handler om valgkampen. Slikt skal man høre fra en som foreleser i statsvitenskap.
Det er ille å måtte påminne en professor i statsvitenskap hva Stortingets oppgaver ifølge Grunnloven er:
Ǥ 75.
Det tilkommer Storthinget:
a. at give og ophæve Love; at paalægge Skatter, Afgifter, Told og andre offentlige Byrder, som dog ikke gjælde udover 31te December i det næst paafølgende Aar, medmindre de af et nyt Storthing udtrykkelig fornyes;
b. at aabne Laan paa Rigets Kredit;
c. at føre Opsyn over Rigets Pengevæsen;
d. at bevilge de til Statsudgifterne fornødne Pengesummer;
e. at bestemme, hvor meget aarlig skal udbetales Kongen til hans Hofstat, og at fastsætte den kongelige Families Apanage, som dog ikke maa bestaa i faste Eiendomme;
f. at lade sig forelægge Statsraadets Protokoller og alle offentlige Indberetninger og Papirer;
g. at lade sig meddele de Forbund og Traktater, som Kongen paa Statens Vegne har indgaaet med fremmede Magter;
h. at kunne fordre Enhver til at møde for sig i Statssager, Kongen og den kongelige Familie undtagen; dog gjælder denne Undtagelse ikke for de kongelige Prinser, forsaavidt de maatte beklæde Embeder;
i. at revidere midlertidige Gage- og Pensionslister og deri gjøre de Forandringer, det finder fornødne;
k. at udnævne fem Revisorer, der aarligen skulle gjennemse Statens Regnskaber og bekjendtgjøre Extrakter af samme ved Trykken, hvilke Regnskaber derfor skulle tilstilles disse Revisorer inden sex Maaneder efter Udgangen af det Aar, for hvilket Storthingets Bevilgninger ere givne, samt at træffe Bestemmelser angaaende Ordningen af Decisionsmyndigheden overfor Statens Regnskabsbetjente;
l. at udnævne en Person, der ikke er Medlem af Storthinget, til, paa en Maade som er nærmere bestemt i Lov, at have Indseende med den offentlige Forvaltning og alle som virke i dens Tjeneste, for at søge at sikre at der ikke øves Uret mod den enkelte Borger;
m. at naturalisere Fremmede.»
Legg spesielt merke til punktene F og H.
Stortinget gjør jobben sin når det arrangerer en offentlig høring om regjeringens håndtering av den såkalte Røkke-saken. Hvis Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite kommer til at regjeringens arbeide fortjener kritikk, skal dette fremkomme i komiteens innstilling. Hvis komiteen kommer til at arbeidet er så kritikkverdig at den mener statsråden bør ta sin hatt og gå, må den skrive at den ikke har tillit til statsråden. Nettopp denne formuleringen er den som i parlamentarisk språkbruk er kodeordet for at statsråden må gå av hvis formuleringen fremsettes i et forslag – som får flertall.
Det er sjelden statsråder går av som følge av mistillitsforslag. Vanligvis stiller sjefen, statsministeren, hele regjeringen solidarisk bak den statsråden som får Stortingets kritikk. Får forslaget flertall, går hele regjeringen av. Da vegrer de fleste seg for å bidra til flertall.
I en situasjon med flertallsregjering gjelder den «hønsvaldske parlamentarisme». Aps parlamentariske leder under Gerhardsen-epoken. Han uttalte at noe slikt som at «det foreligger ingen «politisk situasjon». regjeringen har flertall.» Jens Stoltenbergs fredning av Sylvia Brustad har samme reelle innhold som Nils Hønsvalds formulering.
Mistillitsforslaget får ingen andre konsekvenser for Sylvia Brustad enn at hun får en alvorlig ripe i lakken. Hun kommer, om mulig, enda mer svekket ut av saken ved et mistillitsforslag som får oppslutning fra samtlige av opposisjonens representanter.
Aps parlamentariske leder Hill Marta Solberg kaller mistillitsforslaget for et «politisk spill». Hun vet bedre, men Ap og de øvrige regjeringspartiene forsøker å «snakke ned» konsekvensene av mistillitsforslaget.
Det er egentlig både uverdig og mot bedre vitende når Hill Marta Solberg og Trond Nordby kritiserer og latterliggjør et forslag som er en konsekvens av at ihverfall opposisjonen tar Stortingets grunnlovsfestede plikter på dypeste alvor.
Og vi vil naturligvis ikke unnlate å minne om at hvis regjeringen hadde holdt seg unna å investere skattebetalernes penger i næringsvirksomhet ville denne saken aldri dukket opp på regjeringens eller Stortingets bord..
Les også Svein Tore Marthinsen
