I serien av intervjuer med Liberalerens redaksjonsmedlemmer er vi nå kommet til selve grunnleggeren; Bent Johan Mosfjell. Gründeren som skapte Liberaleren våren 1999. Han har klare synspunkter på hva som er Liberalerens force, og hvorfor Liberaleren skiller seg ut i jungelen av blogger og nettaviser. Vær så god: Bent Johan Mosfjell – usminket ærlig!
– Gratulerer, du har skapt noe som er inne i sitt 10.år, som engasjerer og provoserer, og som besøkes av stadig flere. Er du stolt?
Ja, jeg er veldig stolt. Som tilhenger av kreativ ødeleggelse, er jeg klar over at svært mye bra kun har en svært tidsbegrenset nytte. Det er imidlertid svært gledelig når noe har varig effekt og blomstrer etter 10 år. Jeg er spesielt stolt av innsatsen som Pleym og Bønna gjør med de daglige oppdateringene nå som jeg ikke lenger har tid til å skrive noe særlig.
– Kan du fortelle litt om bakgrunnen for at du bestemte deg for å starte opp Liberaleren?
Vi var svært aktive i FRIdemokratene og FRIstud og jeg hadde lært meg å lage hjemmesider. Samtidig var internett på fremmarsj og gjennom mailinglister så vi at det var et godt virkemiddel til å nå flere mennesker enn de vi traff in real life. Fraværet av liberalistiske nyhetskommentarer var unisont. Jeg har alltid vært tilhenger av ”just do it”-prinsippet. Hvis man vil ha noe gjort, må man gjøre det selv. Så jeg bestemte meg rett og slett for å lage en hjemmeside der jeg hver dag skulle legge ut en liberalistisk nyhetskommentar til et aktuelt tema.
– Hvordan var den første tiden efter starten?
Opprinnelig lovte vi å ha kommentaren ute før kl. 08.00 hver dag, noe som hadde en svært disiplinerende effekt på et b-menneske som meg. Etter en stund da vi var litt etablert, gikk vi bort fra et lovet klokkeslett. Vi begynte før publiseringsverktøy slik som blogger var allment tilgjengelig på nettet. Jeg programmerte derfor hver enkelt ny side i html ved hjelp av klipp og lim fra dagen før pluss ny kommentar. Det var svært mye jobb, men jeg pleier ikke å gi opp. To bidrag reddet Liberaleren. For det første tilbød Bønna seg å skrive en del av nyhetskommentarene. Så jeg mottok daglig en e-mail fra ham med aktuell kommentar som jeg programmerte inn på siden. For det andre så tipset Fredrik Norman meg om mulighetene knyttet til bloggpublisering. Vi gikk raskt over til ny publisering, noe som gjorde livet mye enklere.
– Hvordan ble de redaksjonelle retningslinjene utformet? Bærer de preg av politisk uenighet i redaksjonen den tidligste tiden – eller i FRIdemokratene?
Alle oppgående liberalere vet at det innen liberalismen er en del kontroversielle problemstillinger der liberalister ofte har svært ulike synspunkter. FRIdemokratene var en paraplyorganisasjon som ikke skulle ta standpunkt i slike spørsmål. Dette prinspippet ble videreført til Liberaleren, egentlig uten noen debatt i det hele tatt. Vi ønsket rett og slett en romslig paraply med plass for mangfold. Nå er det imidlertid slik at en avis må finne sin nisje for å ha en funksjon. Dessverre er høyresiden full av ikke-liberalt slagg. Elementer av ikke-liberale ideer har alltid vært tilstede. Her har jeg lyst til å komme med en ideologisk utdypning.
Fire elementer utgjør utgangspunktet. 1) Alle mennesker har på et tidspunkt vært en enkel politisk sjel, d.v.s. den gang vi var unge. Våre første grunnleggende politiske synspunkter skapes på et tidspunkt der vi overhodet ikke har peiling på viktige ting som for eksempel økonomi, historie eller statsvitenskap. 2) Mennesker er politisk konservative, det er svært kostbart å forandre politisk ståsted. For det første må man innrømme for seg selv og verden at man har tatt feil. For det andre så har de fleste politisk aktive sine beste personlige venner og bekjentskapskrets blant meningsfeller og et ideologisk brudd kan således være personlig ”dyrt”. 3) Den politiske aksen ble etablert på et tidspunkt der sosialismen var den store og radikale politiske kraften, og da hovedsakelig internasjonalt orientert sosialisme og kommunisme. Denne retningen erobret den ene politiske polen. Høyresiden ble oppsamlingsplassen for alle tanker som ikke var en del av denne sosialismen. Svært ulike ideologiske retninger ble sauset sammen som del av det samme. 4) Venstresiden har en stor fordel av at høyresiden er fragmentert og inneholder litt av hvert. Splitt og hersk. Siden de har et kulturelt hegemoni; journalister, kulturarbeidere, intellektuelle og lærebokforfattere er trygt plassert på venstresiden og denne aksen er således usedvanlig sterkt forankret i folks bevissthet, så utgjør den ramme for folks politiske tanker.
Det betyr at unge mennesker med svært ulike politiske oppfatninger havner på høyresiden. Det som skjer er at disse uten et virkelig etablert ideologisk fundament oppfatter hverandre som allierte mot venstresiden og derfor blander ideologier, både gjennom ideologiske forvirring, kompromisser eller gjennom saksutvalg. Resultatet er en småliberal, halvsosialdemokratiske høyreside med nasjonalistiske, kristne, antimuslimske og konservative elementer.
Siden Liberaleren er fri for disse elementene har vi etter hvert valgt å falle ned på den gjennomførte liberalistiske siden også i saker som også mange liberalister har vært uenige i. Eksempelvis er de fleste liberalister mot å sløse bort skattepenger – bortsett fra på det de selv mener er viktig. Å sende skattebetalt mat til et fremmed land er sosialisme, å sende skattebetalte soldater er greit. Vi hever fanen og sier at skatt er umoralsk tyveri, uansett hva pengene brukes til. Vi sier dessuten rett ut at det er like mye mord å skyte en bonde i Irak som en kokk i Oslo.
Vi har beholdt bredden ved å holde Liberaleren åpen for et mangfold av alternative synspunkter – fra de fleste politiske vinklinger.
– Redaksjonen har hatt en forbausende stabil sammensetning i snart ti år. Er dette en styrke eller en svakhet?
Det er en klar styrke fordi vi da kjenner hverandre, kan ta beslutninger fort og er samkjørte. På den andre siden hadde det vært flott med en eller to stabile skribenter til. Opp gjennom årene har vi åpnet opp for flere, men ingen har foreløpig valgt Liberaleren som sin varige arena. Det skyldes nok at det finnes fetere verv andre steder. De fleste politiske mennesker blir kjøpt opp av en eller flere av statsmaktens mange pengerike armer. Du kan være ideologisk på Liberaleren på fritiden ved siden av en full jobb eller du kan drive med modererende kompromisser på Rådhuset, på Stortinget eller på Partikontorene på fulltid med en årslønn som virker svært forlokkende på mennesker som er vant til lommepenger og studielån.
– Det kvinnelige innslaget i redaksjonen har aldri vært stort? Det har aldri vært noe tema?
Kvinner er like velkomne til å skrive eller være med i redaksjonen som menn. Vi er på jakt etter kvalitet og ikke kjønnsorganer. Når det er sagt, så er vi opptatt av mangfold, litt ulike innfallsvinkler og da kan selvsagt en kvinne tilføre perspektiver som jeg kanskje ikke har som mann. Hvis vi ser på meg, Bønna og Pleym, så er vi jo svært forskjellige i skrivemåte selv om vi alle har solid ideologisk forankring. Bønna skriver mindre enn en side og Pleym skriver ikke mindre enn en side. Dukker det opp et eksempel på politisk vanstyre eller lokalpolitisk dumskap, tar Bønna opp hansken og dør Haakon Lie venter vi bare på en lang artikkel fra Pleym. Selv lar jeg ikke kortsiktige praktiske komplikasjoner komme i veien for et langsiktig ideologisk synspunkt.
– Det sies ofte at du ikke finner to liberalister som er enige om 90% av standpunkter til politikk som følge av ideologien. Er det ikke da overraskende at redaksjonen fremstår som svært samstemt politisk det som er skrevet på Liberaleren opp gjennom årene?
Nei, det er det ikke. Det er lett for en håndfull mennesker å bli enige i de store stridstemaene. En reflektert og ideologisk skolert liberalistisk graver vil imidlertid lett avdekke betydelig uenighet mellom oss.
– Liberaleren var forholdsvis alene på meningsnettmarkedet utenom de store msm-nettavisene de første årene. Nå er konkurransen fra blogger og andre stor. Hvordan synes du Liberaleren klarer seg i konkurransen?
Liberaleren klarer seg utmerket i konkurransen. Vi blir aldri store, men vi er små og søte! Og vi vil vokse i tiden som kommer!
– Hva tror du er grunnen?
Vi er etablerte, det betyr at mange vet om oss. Vi er stabile, daglige oppdateringer i ti år gjør at folk vet at de finner nye nytt hver gang de besøker oss. Vi er skolerte, så leserne vet at de finner originale og gjennomtenkte tanker på Liberaleren. Vi har dessuten mange unike innfallsvinkler, hvilket betyr at leserne finner noe hos oss de ikke kan finne andre plasser.
– Hva er det som gjør at Liberaleren skiller seg ut sammenlignet med blåbloggere og f.eks Minerva?
Vi er rett og slett mer ideologisk konsekvente. Selv om for eksempel Minerva har usedvanlig bra kvalitet og Heidi Nordby Lunde er gjennomtenkt, så er vi dessuten overlegne rent kunnskapsmessig og intellektuelt i forhold til de fleste andre konkurrentene. Vi fire i redaksjonen besitter rett og slett svært mye politisk talent.
