I forbindelse med Liberalerens tiårsjubileum presenterer vi intervjuer med redaksjonens medlemmer. Idag er turen kommet til redaktøren selv; Per Aage Pleym Christensen. En måned etter tiårsjubileet kan han markere at han har hatt redaktøransvaret i fire år.
Når ble du redaktør?
– 02.juli 2005. Det skjedde på Cafe Con Bar, i Brugata i Oslo sentrum. Det skjedde på et fellesmøte mellom redaksjonen og styret i FRIdemokratene, i samsvar med retningslinjene til Liberaleren. En vakker sommerdag!
Aldri politisk karriere i Venstre
Hvorfor ville du ble redaktør, når du faktisk kunne fått en politisk karriere i Venstre dersom du spilte kortene godt?
– Premisset for spørsmålet er galt. Jeg ble redaktør fordi du hadde meddelt at du ønsket avløsning. Jeg kunne ikke si nei til utfordringen. Dessuten er det viktig for meg å vise at også liberalister kan gjøre noe som handler om idealisme og ikke om penger. Bent Johan startet, du overtok stafettpinnen, og bar den i ulendt terreng ofte med manglende støttetropp. Så da var det bare naturlig at det var min tur, sier Pleym og smiler.
Han fortsetter: – Det som var galt i spørsmålet var at jeg kunne gjort karriere i Venstre. For det første kan man ikke planlegge seg noen politisk karriere, men toget for meg gikk nok i desember 2002. Da avholdt Akershus Venstre nominasjonsmøte til fylkestingsvalget 2003. Jeg var innstilt på 3.plass, men tapte fordi 2 – 3 lokallag mente jeg burde betegne meg som sosialliberal. Som om merkelappen var viktigere enn standpunktene alle var vel kjente med, og arbeidet som var nedlagt for fylkeslaget. Det kan hende at mange hadde i mente hva Odd Einar Dørum hadde uttalt til Aftenposten i forbindelse med et jubileum i partiet; at liberalister av min type hører hjemme i randsonen av Venstre.
Er det FrP som er yndlingstemaet?
Du skriver om mange forskjellige temaer, fra historiske hendelser, historiske personer og Fremskrittspartiet. Hva er yndlingstemaet?
– Interessen for historie har jeg hatt fra jeg kunne lese. Å lese politisk historie er fornuftig hvis man vil vite hvorfor samfunnet er som det er. Da er det naturlig å koble hendelser og personer i fortid opp mot hva som skjer i dagens samfunn, både for å trekke paralleller og finne forklaringer.
– Historiske hendelser og personer kan også tjene som inspirasjon i nåtiden. Derfor synes jeg det er greit å skrive om slikt når det er naturlig, for eksempel ved jubileer eller saker som gjør omtale aktuelt. For eksempel ved bokutgivelser.
Noen av Liberalerens lesere vil vite at Pleym ikke bare er en ivrig bokleser og samler, men han anmelder bøker. Ikke bare på Liberaleren, men også for blant annet Bokavisen.
– Når du nå nevner FrP, der tre fjerdedeler av redaksjonen har en felles aktiv fortid i, frem til 1994 vil jeg gjerne si litt om dét også, sier Pleym.
Å nevne FrP for ham er som å putte en femmer på en automat. Han kan snakke i evigheter, både om FrPs gullalder, da vi var med, om dagens versjon av partiet, om opprinnelsen, om Anders Lange og Carl I. Hagen og det meste som har den fjerneste forbindelse med FrP.
– Liberaleren er en liberalistisk nettavis, og da er det naturlig å ha en sterk oppfatning både om hva liberalisme er og interesse for hvilken stilling liberalismen har i Norge, hvordan den oppfattes, og fremstilles. Vi som tok et brudd med FrP i 1994 gjorde det ikke minst fordi vi mente den politiske utviklingen i FrP gikk gal vei, bort fra liberalismen. FrP fortsetter å omtale seg selv som liberalistisk, og da er det naturlig å følge ekstra godt med på hva partiet foretar seg. Liberaleren ønsker jo ikke at liberalismen skal komme i miskreditt!
Verden – og familien – inspirerer
For redaktøren er uttrykket «å fatte seg i korthet» ikke noe mantra. Snarere tvert imot. Som oss andre har han skrevet om svært ulike temaer. Men han skriver ikke korte, overfladiske artikler, men heller av det lange slaget. Så hvor henter du inspirasjonen ifra?
– Godt spørsmål. Litt enkelt kunne jeg si at hele verden er inspirasjonskilde. I fortid, nåtid og fremtid. Jeg er samfunnsengasjert, og da er det bare å åpne en avis eller skru på radio, TV eller gå inn på nettet så finner jeg noe som får opp blodtrykket. Naturligvis ikke bra i min alder. Fra jeg ble politisk bevisst har jeg skrevet, enten det er leserbrev, endringsforslag, utkast til politiske programmer, regelverk for folkevalgte grupper, eller vedtekter. Internett er for øvrig en fantastisk oppfinnelse. Nå kan en person, med litt teknisk innsikt, redigere en hel avis, fra innholdet til layout og illustrasjoner. Fantastisk! Jeg husker da jeg var redaktør for medlemsavisen til Akershus FpU (1988/89, red.anm.), og vi satt og skrev på maskin, og limte originaler på A4-sider som vi leverte på trykkeriet. Nå snakker jeg meg visst bort her. Det var dette med inspirasjon. Når man er samfunnsengasjert, med meninger som ikke er helt comme il faut, og samfunnsvirkeligheten er langt unna det jeg ønsker var tilfellet, da kommer inspirasjon av seg selv.
Redaktøren inspireres også av sin egen familie. – Det stemmer. Jeg er flerkulturelt gift, og har to barn. Selv om jeg har vært for fri innvandring siden slutten av 1980-tallet og har vært aktiv skolepolitiker siden 1987 har begge temaer fått fornyet aktualitet. Jeg bruker egne erfaringer når jeg skriver på Liberaleren, og håper at dette også gir annerledes artikler – selv om jeg naturligvis kobler også dette til mitt og Liberalerens ideologiske fundament. Antirasisme og integrering er noe jeg brenner for, på lik linje med mitt ansvar som forelder til å engasjere meg i mine barns utdannelse.
Hvor mye tid bruker du på Liberaleren hver uke?
– 15 – 20 timer. Dette inkluderer skriving, korrektur, leting efter lenker, samt å svare på kommentarer. Skulle jeg legge til tiden jeg bruker på å lese aviser på papir og på nettet, samt følge nyhetssendinger, ville det blitt adskillig mer.
Med jobb og familie, er det vanskelig å prioritere Liberaleren så høyt som du gjør?
– Ja, naturligvis er det vanskelig å finne den tiden jeg skulle ønske å bruke til Liberaleren. Særlig den tiden som går med til å omforme reaksjoner på nyhetsoppslag til artikler, surfe rundt efter mer informasjon osv.
Mer enn kommentarer
Hva har særpreget Liberaleren i din periode som redaktør?
– Det må nesten andre svare på. Men siden nyttår 2008 er vel kampen for personvernet og mot at EUs datalagringsdirektiv skal bli en del av norsk lov. I tillegg at Liberaleren er villig til å drive kampanjer for egne standpunkter, fremfor bare å kommentere media. Et eksempel er kampanjen mot datalagringsdirektivet, et annet er epostkampanjene mot at fagorganiserte skal kunne dytte deler av kontingenten over på oss som ikke er fagorganiserte, via skatteseddelen.
Noe du husker godt fra de siste ti årene?
– Det måtte jo være kampen mot datalagringsdirektivet. Og Før høsten-serien fra i fjor sommer. Dessuten den evige kampen for å rekke å kommentere alt man ønsker, når man ønsker, og slippe å oppleve at andre har tatt sakene og de gode formuleringene fra oss.
Noe du angrer på?
– Ja. Svaret kommer uten nøling. Det er tydelig at Pleym har tenkt mye på akkurat dét han skal si nå. – Nekrologen over Tron Øgrim ble publisert for kort tid efter at han var meldt død – samme dag – og inneholdt oppsummering av hans politiske liv og standpunkter. Nokså kraftig kost, når vi vet at han aldri tok avstand fra Pol Pots redselsvelde i Kambodsja. Nekrologen inneholdt ikke kommentarer om hans personlighet. Jeg hadde bare møtt ham én gang, og da var han velvilligheten selv. Vi, eller jeg, burde ventet med å publisere nekrologen, og respektert sorgprosessen til familien. Når det er sagt, så ville nekrologen neppe utrykket annerledes meninger om den var publisert på et senere tidspunkt. Kanskje ville den vært lengre og mer detaljert.
Konkurranse er sunt!
Hva synes du om den sterke konkurransen fra bloggerne og andre nettaviser?
– Den er naturligvis positiv! Konkurranse er positivt! Det skjerper kravene vi må stille til oss selv for å bli bedre. Blogger og nettaviser gjør medievirkeligheten mer mangfoldig, og nye stemmer får anledning til å slippe til. Vekselvirkningen mellom blogger og nettaviser er bra, og leserbyttet som oppstår mellom blogger fordi de lenker til hverandre generelt og bloggposter spesielt er også bra. Samtidig er det et spørsmål om det er behov for Liberaleren når det er så mange bra blogger generelt og blåbloggere spesielt. Er Liberalerens stemme så unik at den fortjener å bevares? Jeg stilte dette spørsmålet allerede efter ett år som redaktør.
Er Liberaleren en blogg?
– Dét er et godt spørsmål. Liberaleren oppstod før blogger var vanlige i Norge. Skal man forholde seg strengt til våre retningslinjer er Liberaleren en kommentaravis på nett. Eller, sagt på en annen måte; en nettavis som kommenterer oppslag i media – der innholdet i kommentaren skal forankres i vår liberalistiske ideologi. Men alle som leser Liberaleren vet at vi ikke bare kommenterer andres nyhetsoppslag. Vi refererer (og kommenterer) fra debattmøter og andre arrangementer, vi anmelder bøker, vi aksjonerer, og vi intervjuer. For å nevne noe.
Vi har alltid gitt leserne mulighet til å kommentere våre artikler. Men det gjør jo også nettavisene. Det er nettets svar på papiravisenes leserbrevspalter. I praksis er det lite som nå skiller Liberaleren fra en blogg. Men som selvdefinert nettavis er det nok noen grenser for hva vi skriver om, hvordan vi skriver, og ikke minst hvor personlige vi bør være. Redaktøren ser på meg: :- Ble du noe klokere nå?
Liberaleren i endring
Hva vil du endre på Liberaleren i tiden som kommer?
– Det er faktisk mye som må endres. Offisielt eies Liberaleren av FRIdemokratene og redaktøren utnevnes av styret, men organisasjonen holdt sitt siste landsmøte i 2006. Sverre Berg gikk av som leder, det ble vedtatt å nedlegge organisasjonen, men dette skal vedtas på to efterfølgende landsmøter. Det ble valgt en kollektiv ledelse, bestående av fire personer. Disse skulle blant annet finne en ny driftsplattform for Liberaleren. Før FRIdemokratene nedlegges på dette være på plass. At dette ikke er blitt tatt tak i, skyldes kanskje at vi fire er travle personer, men det er en dårlig unnskyldning. En annen side som må vi må finne en ordning på, er finansieringen av Liberaleren. Hittil har medlemskontingenter finansiert våre webløsninger, men når FRIdemokratene nedlegges må vi få til en ordning med frivillige bidrag. Kanskje kan det være aktuelt med reklame, men ulempen er at det «ødelegger » det «rene» utseendet på Liberalerens side.
– Det skjer jo noe hele tiden. Liberaleren har Facebook-gruppe, og vi har kommet oss på twitter. Jeg mener det er på tide å vurdere den restriktive holdningen vi har hatt når det gjelder å oppgi lenker til andre, i et eget felt. Idag annonserer vi for Minerva (og de for oss), mens vi kun lenker til Civita og Ideer om frihet.
Liberalerens politiske plassering
I serien av gratulasjoner i anledning Liberalerens tiårsjubileum har vi bedt om å få passet vårt påskrevet. Hvordan vil du plassere Liberaleren ideologisk?
– Jeg synes at både Hårek Hansen og Håkon Haugli har klart å plassere oss godt, selv om jeg ikke akkurat vil akseptere Håreks påstand om at vi preges av Johan Galtung. Det er vel få jeg føler å ha mindre til felles med enn akkurat ham. Men Haugli har tatt oss på kornet, og fortjener å gjengis: «Liberaleren er befriende fritt for kristenkonservativisme, nasjonalisme og innvandringsskepsis.» Bedre kan det rett og slett ikke sies!
– Noe av styrken til Liberaleren er en liten redaksjon av mennesker som kjenner hverandre. Vi er ikke enige om alt av politiske standpunkter, men Liberaleren har klart å holde en veldig bra politisk profil. At vi er en liten redaksjon bør vi kanskje gjøre noe med, enten ved å utvide staben – men også ved å ha flere gjesteskribenter. Kanskje på fast basis. Mellem (Fredkrik, red.anm.) har fast gjesteskribent hver fredag. i Arbeiderbevegelsen har han mange å spille på, men vi har kontakter i et bredt politisk miljø – og er ikke redde for å ha personer vi er uenige med til å skrive.
Mer kultur og miljø!
Er det noe stoff vi burde skrive mer om?
– Vi bør generelt skrive mer om det meste. Liberalismen har gode løsninger på alle områder, men temaer som det er skrevet for lite om hos oss, er kultur og miljø. Dessuten foregår det mange interessante debatter rundt om, som vi burde dekke. F.eks frokostmøtene hos Civita.
Vil Liberaleren være et nettsted også i 2019?
– Ja, det tror jeg. Å si noe om det vil være en kobling mellom nettsted Liberaleren som kommenterer, twitter, Facebook, personlige blogger eller eksisterende nettaviser om 10 år, er vel ambisiøst. Men nettet er i stadig endring, så nye muligheter åpner seg stadig. Internett er et mangfoldig samfunn, akkurat slik liberalismen vil at samfunnet skal være!
– Jeg vil forresten legge til at da jeg overtok som redaktør opprettet jeg en «skyggeblogg» på VG for å trekke lesere til Liberaleren. Det har bare fungert sånn måtelig, og har efterhvert utviklet seg til å bli en mer personlig blogg. Vi har også pinget Bloggrevyen fast, men nå blir den nedlagt. Ved å lenke til artikler om temaer vi kommenterer, vil det bli lenket til bloggen under artikkelen. Det er viktig å bygge opp en fast leserkrets, noe jeg føler vi har gjort. Men samtidig er det viktig å tiltrekke seg nye lesere, og det kan f.eks skje via twitter, og via interaksjonen mellom nettaviser og nettsteder som Liberaleren. Mulighetene er legio!
Andre ting du vil legge til?
– Tror du leserne henger med ennå?
Isåfall vil jeg uttrykke stor takknemlighet overfor Bent Johan. Gründere som ham viser hva enkeltpersoner kan få til bare de vil! Tenk hvor mye samfunnet går glipp av fordi gründere kveles av byråkrati og regelverk! Alle som leser Liberaleren bør skjenke Bent Johan en vennlig tanke.
