Forleden kom nyheten om at regjeringen har inngått en avtale med Irak om å returnere asylsøkere som har fått avslag. Avtalen omfatter ikke Mulla Krekar. I dagens VG sier FrP-formann Siv Jensen at å kaste ut Krekar er jobb nr 1. Siv Jensen bør flagge sitt syn på dødsstraff klart og tydelig.
Mulla Krekar har vært en torn i øyet på både myndighetene og folk flest, i mange år. Han kom som flyktning fra Saddams regime, men det viste seg at han selv sto bak terrorhandlinger i Nord-Irak, som leder for en islamistisk væpnet gruppe, Ansar al-islam.
Krekar er blitt fratatt alle rettigheter til å bli i Norge, han har anket og tapt hvert eneste slag i rettssystemet, hele veien opp til Høyesterett.
Det er ikke bare de nye myndighetene i Irak som ønsker ham utlevert, det gjør også USA. Så hvorfor ikke bare sette ham på første fly?
Fordi begge land praktiserer dødsstraff for visse forbrytelser. Norge utviser ikke mennesker, hverken islamistiske terrorister eller hvite norske borgere til land hvis man er anklaget for en forbrytelse som kan gi dødsstraff. Verre er det ikke å forstå hvorfor Krekar fortsatt er innenfor landets grenser. I 2006 ble 13 medlemmer av Krekars gruppe henrettet av irakiske myndigheter.
Noen har likevel tungt for det. Formann (enn så lenge) Siv Jensen i FrP uttaler til VG idag ( s. 20, foreløbig ikke på nett) at å få ut Mulla Krekar er «jobb nr 1.»). Virkelig. Er mannen så viktig at han blir førsteprioritet for regjeringen Jensen?
Jensen uttaler til VG at det må være mulig å få til en avtale også for Krekar. Hun anklager regjeringen for å være mer opptatt av Krekars rettigheter, enn rettighetene til andre irakere som risikerer retur.
Jensen kan da umulig være ukjent med hvilke forbrytelser Krekar er anklaget for i hjemlandet, og at det er dødsstraff for disse. Men enten tror hun ikke på at han blir stilt for retten, dømt og straffet for disse forbrytelsene, eller så må hun mene at det er greit å utvise folk som risikerer dødsstraff.
Når Jensen anklager regjeringen for å være mer opptatt av rettighetene til Krekar enn til de andre irakerne, så er det jo ikke verre enn at regjeringen ikke vet om noen av de andre som risikerer utvisning vil bli anklaget for forbrytelser som medfører dødsstraff. Dét vil regjeringen først vite hvis Irak kommer med en offisiell henvendelse om utlevering av navngitte personer, med en begrunnelse. Da vil disse personene kunne nyte godt av samme rettigheter som Krekar gjør i Norge.
Når Krekar først er her, er det naturligvis en provokasjon at han vandrer fritt rundt. Hvis han er slik en terrorist, hvorfor er han ikke buret inne? Hvorfor bor han i egen leilighet?
Krekar er ikke anklaget for forbrytelser i Norge. Krekar er ikke alene om å være utvist, men uten å kunne returneres. Han og mange andre er såkalt ureturnerbare. Krekar har mistet sitt statsborgerskap, men det har hverken ektefellen eller barnene hans. Hun jobber, de tar utdannelse. Hvem som eier leiligheten han bor i, er hverken vår eller Siv Jensens sak, men en sak mellom Krekar/hans familie og den som eier leiligheten.
I 2007 kom Høyesterett til at Krekar var en fare for rikets sikkerhet. Så hvorfor går han fri? I Norge eksisterer fortsatt rettssikkerheten for individer. Du må være mistenkt, anklaget og dømt for en forbrytelse for å kunne sperres inne. Når Krekar går fri er det fordi han ikke er anklaget eller dømt for noen forbrytelse her til lands. Om han er mistenkt, er en annen sak.
Krekar har bevegelsesfrihet fordi han ikke er dømt for noen forbrytelse. Uansett har han samme ytringsfrihet som alle andre her til lands, men ytringene hans kan rammes av lovverket. Hvis beredskapslovene som Gerhardsenregjeringen innførte på 1950-tallet fortsatt gjelder, kan personer som mistenkes å utgjøre en risiko for Norge i en krise-/krigssituasjon interneres. Men Norge befinner seg ikke i en slik situasjon idag.
Dét man kan lure på, er hvorfor Krekar ikke er utlevert til domstolen i Haag, eller hvorfor det ikke gjennomføres en rettssak mot ham i Norge, basert på anklagene fra Irak. Det kan sikkert være bevismessige utfordringer, men hvis regjeringen Jensen skal gjøre noe med problemet Krekar kan løsningen ligge i at Norge ber domstolen i Haag gjennomføre en prosess mot Krekar i samsvar med rettsstatsprinsipper.
Men jeg håper virkelig at Siv Jensen har tenkt å gjøre noe med helsekøene, kriminaliteten og skattetrykket. Heri ligger de virkelige utfordringene. Krekar er et irritasjonsmoment. Men det er viktig å prioritere hva man skal la seg irritere av.
Hvis Siv Jensen mener det ikke er noe problem å utvise Krekar (og andre) til land som praktiserer dødsstraff synes jeg at hun skal flagge åpent og ærlig sitt syn på denne straffemetoden – og om det er aktuelt å innføre den i Norge.
