Hurra for Alexander Rybak! Endelig en innvandrer nordmenn kan elske. Kanskje FrP myker opp litt? Høyre kan bruke ham til å slå fast at talenter trenger noe annet enn SVs koseskole for å lykkes. Og ambisiøse foreldre kan finne trøst i Rybaks foreldre når mobbingen av dem når nye høyder hos venstresiden.
Mens hysteriet rundt Alexander Rybak når nye høyder vil vi slå fast at han som ener kan bli et godt startpunkt for ulike debatter. Og da tenker vi ikke på de typisk norske debattene rundt lokaliseringen av neste års finale. Vi anbefaler utendørskonsert på Nordkapplatået, med vårt redaksjonsmedlem Bønna som programleder. Vi skal sørge for at han får øvet opp både engelsk, fransk og spansk (det siste til ihvertfall å høres bedre ut enn Stoltenberg).
Du vil sikkert ikke vedde imot når vi påstår at Stortinget i Alexanderrus høye på nasjonalisme og 17.mai vil overgå hverandre i å love ekstra penger til en finalesending som ikke skal gå ut over NRKs generelle programtilbud. Både Norge Rundt og andre flaggskip skal bestå. Om Rybak har skapt jordskjelv i Norge vil 100 – 200 millioner knapt gjøre utslag på statsbudsjettet.
Innvandrer!
Alexander Rybak er innvandrer. Ikke annengenerasjons, som en avis skriver idag. Han kom til Norge som fireåring, sammen med sine foreldre. Han er født i Minsk, i det som i 1986 var Sovjetunionen, men som idag er Europas siste diktatur; Hvite-Russland.
Navnet kan gå for å være norsk, så han har nok ikke skilt seg veldig ut i venneflokken, kanskje bortsett fra at foreldrene har vært mer enn vanlig ambisiøse på sønnens vegne. Mer om det siden.
I forbindelse med den overopphetede integreringsdebatten som fikk et startskudd på FrPs landsstyremøte i februar er det bra at det kan fremvises sukesshistorier også blant innvandrere. Hver gang FrP snakker om snyltere og kriminalitet kan tilhengere av et flerkulturelt samfunn peke på Rybak. Innvandrere er mennesker som oss nordmenn, med gode og dårlige egenskaper. De må vises tillit, og gis mulighet til å vokse. Til dem som gnåler i vei om «truselen mot norsk kultur» er det utmerket å bruke Rybaks kombinasjon av det slaviske og det norske, utkrystallisert i «Fairytale». Kultur er ikke statisk, men i stadig utvikling. Både gjennom «indre utvikling» og ytre påvirkning.
Foredlet talent og ambisiøse foreldre
Foreldrene bosatte seg på Nesodden i Akershus, som SV-ordfører Christian Hintze Holm igår kunne opplyse at er noe nær en kunstnerkoloni, med Norges største andel av kunstnere og kulturarbeidere blant befolkningen som helhet. Men ville SVs koseskole klart å foredle dét talentet Rybak besitter, enn si gi ham spillerom (bokstavelig talt) til å utvikle og dyrke talentet sitt? Kanskje ingen tilfeldighet at SV i dagens Aftenposten kan fortelle at nå skal også flinke få et spesielt tilbud.
Ingen tvil om at Rybak har talent, og scenetekke. En magisk kombinasjon – som sjelden holder over tid. Et talent må foredles, og scenetekke vedlikeholdes. Sjarm kan ikke læres, kun profesjonalitet.
SV vil innføre en heldagsskole uten hjemmelekser – for å utjevne forskjeller elevene har med seg hjemmefra. Lekser skal gjøres på skolen, slik at elevene ikke kan dra veksler på hva de måtte ha av engasjerte foreldre, boksamlinger eller internettilknytning og datautstyr i hjemmet.
Det skulle ikke forundre meg om de som advarer mest mot ambisiøse foreldre enten det er på idrettsbanen eller på skolens foreldremøte sogner til SV eller resten av venstresiden. Kunnskap og ferdigheter er noe som skal lekes inn.
Rybaks foreldre ville i en annen sammenheng fått rødt kort (!) av SV. Faren er selv fiolinist, og guttungen lærte å spille både piano og fiolin, før han satset på det siste. Den ferske nasjonalhelten har selv fortalt om 3 – 4 timers daglige øvinger i barndommen. Øvet har han gjort fra han var fem år gammel. Wikipedia-artikkelen forteller mer, om en unggutt med talent og målbevisste foreldre i kombinasjon; her er det lite kommunalt sponsede rockeklubber, men om studier, stipendier og øving, øving øving.
Tre års skolegang mot en måneds fyllefest
Når vi snakker om utdannelse, øvelse og målbevisst arbeide; NRK Lørdagsrevyen kunne i siste sending før Eurovisjonsfinalen fortelle om hvordan norske 18/19-åringer bruker den siste måneden før eksamen efter tre års skolegang til en gedigen fyllefest. I kontrast til jevnaldrene i Europa, som studerer både morgen middag og kveld, og i tillegg i helgene.
I Norge må man være idrettshelt før suksess knuser Janteloven. Unntaksvis kan man glede seg over musikere som Kurt Nilsen. Enkelte er hevet over janteloven, heldigvis.
La mulititalentet starte multidebatter
Alexander Rybak spiller flere instrumenter, synger og komponerer. Han har også virket som skuespiller. Et multitalent.
Måtte hans seier utløse noe mer en vanlig 17.mai-nasjonalistisk masturbering av folkesjelen. La oss få en debatt som handler om mer enn lokalisering av neste års finale, og hvor bra det er at det er det urnorske som endelig vinner sin rettmessige plass på verdensscenen.
La oss diskutere innvandring, integrering, kulturblanding, og hvordan enerne kan motivere resten av oss. La oss diskutere hvordan det moderne Norge skapes av både røtter og føtter. Vi er utstyrt med begge deler. Heldigvis.
