Nettavisen har idag en heller fjollete gjennomgang av regjeringspartienes løfter fra valgkampen i 2005. Den kunne de spart seg.
Når Nettavisen bruker SVs løfter om utmeldelse av NATO, oppsigelse av EØS-avtalen og innføring av republikk som eksempler på hva som ikke har blitt oppfylt, fordufter enhver seriøsitet i artikkelen.
Løftene må ha en viss sjanse til å få flertall.
Alternativt: Partiet som har gitt løfter som kan synes urealistiske kan likevel få plusspoeng for en god strategi i arbeidet med å fremlegge forslag og promotere disse. Ovennevnte programposter har vel knapt SV gjort noe som helst for å få realisert. Urealistiske mål fra Soria Moria er vel mer enn nok å jobbe med, skulle man tro.
Nå når det nærmer seg sommerferie også for Stortinget, og spesielt når valgkampen nærmer seg, vil mediene fylles med vurderinger av regjeringens politikk. Da er det naturlig å vurdere måloppnåelsen mot Soria Moria-dokumentet. Det er dette regjeringen styrer på grunnlag av, ikke de tre partienes programmer.
Regjeringen vil skryte av at mye er gjennomført. Både media og opposisjonen bør ha en lett jobb med å påpeke hvorfor løftene er gjennomført: 1: regjeringen har flertall på Stortinget, og 2) regjeringen har verdens beste statsøkonomi til disposisjon, og 3) avkastningen av Oljefondet de siste fire årene har vært langt høyere enn forutsatt – og langt høyere enn i forrige stortingsperiode. Regjeringen kan derfor ikke sammenlignes med den forrige regjeringen (som var i mindretall, og hadde langt mindre penger til disposisjon).
Media og opposisjonen bør også påpeke at løfter ikke er gjennomført, til tross for de beste rammebetingelser en regjering kan ha. Grunnen er at det er intern uenighet også i en flertallsregjering. Begrunnelsen Stoltenberg brukte om alt som ville bli bedre med en flertallsregjering holder derfor ikke mål. Tvert imot kan man si at noen sider ved politikken blir verre med en flertallsregjering; blant annet den frie debatten, og innsynet i maktens korridorer – og i beslutningsprosessene.
Media og opposisjonen bør også skille mellom de løfter som er oppfylt før finanskrisen, og de løfter som er oppfylt som følge av ekstraordinær pengebruk på grunn av finanskrisen. Regjeringens liste over løftebrudd hadde sett styggere ut uten finanskrisen..
Når det er sagt, så er det vanskelig å forstå hvorfor opposisjonen skal efterlyse løfteoppfyllelse for en politikk man ikke ønsker gjennomført. Snarere burde opposisjonen gi regjeringen ros for hvert løfte (man er uenig i) som brytes. Det ville også stille regjeringen i forlegenhet på en annen måte enn om man skulle påpeke løftebrudd.
Vi håper å bli spart for flere fjollete gjennomganger á la Nettavisen, og ser frem til mer seriøse vurderinger av regjeringens løftebrudd.
