Høyre-leder Erna Solberg sa på pressekonferansen i forkant av partiets landsmøte i helgen at Per Kristian Foss kan være en god efterfølger når Torbjørn Jagland går av som stortingspresident.
Jagland tar som kjent ikke gjenvalg til Stortinget i høst, og satser alt på en internasjonal karriere.
Jo Benkow var første jøde som ble stortingspresident, Kirsti Kolle Grøndahl var første (og så langt eneste kvinne) som ble stortingspresident. Nå kan Norge få sin første homofile stortingspresident.
Slett ikke dumt. Høyre kan da sette to første-rekorder i dette vervet. Høyre hadde også første kvinnelige stortingsrepresentant (Anna Rogstad).
Jeg er sikker på at Foss hadde blitt en utmerket stortingspresident. Og akkurat nå, i efterdønnnigene av Nina Karin Monsens bibel-og biologi-raseri mot den legningsnøytrale ekteskapsloven, ville det vært veldig bra med en homofil stortingspresident. Selv om Jagland har vært blant de mer aktive i rekken av stortingspresidenter er det ikke til å legge skjul på at vervet er en dytt oppover – og til siden. Man er liksom ikke aktuell for så mange andre verv efter å ha vært nr. 2 efter kongen.
På den annen side skulle jeg gjerne sett at Per Kristian Foss ble statsminister. En homofil statsminister, gift med en prest, hadde vært strålende. Men han blir jo ikke statsminister hvis Høyre ikke tar skjeen i den annen hånd (for å si det med Peter van Heeren).
Kanskje Erna frykter at nettopp dette skal skje, og at lanseringen av Foss som stortingspresident er en avledningsmanøver.
Uansett er det godt tenkt: Foss er aktuell for mer fremskutte posisjoner. Han er slett ikke på hell i sin politiske karriere. Og de som hyller Monsen blir minnet om at Høyre er homopartiet fremfor noen.
