I kjølvannet av at Fritt Ord har bestemt seg for å gi filosofen Nina Kari Monsen en pris, har debatten rundt ekteskapsloven blusset opp igjen. Men i stedet for å ta tak i det Monsen sier, diskuterer man i stedet Monsen og hennes eventuelle fordommer mot homofile. Hvorfor går man i strupen på avsenderen? Dersom hun har feil, skulle det vel være en enkel sak å plukke argumentene hennes fra hverandre.
Av Stein Nervik, tidligere nestleder i Unge Venstre
Så, la oss for en gangs skyld drite i Monsen og ta tak i det hun sier: Den nye barneloven reduserer far til en sæd-klatt. Så sier hun mye mer, ja, men dette er essensen.
For å finne svar på om hun har rett eller galt, har jeg forsøkt å finne ut hvordan farskap fastsettes i dag. Hovedregelen er pater-est. Dvs. at man er far gjennom sin rolle til mor, ikke via sitt forhold til barn. Som regel vil dette dog ikke være et problem. Så finnes det unntaksregler for ugifte fedre, inklusive samboende.
Mens det norske pressekorpset befant seg i Folkets Hus for å feire Jens Stoltenberg sin fødselsdag, var det en pressekonferanse i Regjeringskvartalet hvor farskapsutvalgets rapport, Farskap og annet morskap (NOU5:2009), ble overlevert statsråden. I denne kan man lese hvordan man tenker å likestille lesbiske foreldre med heterofile: Fars rolle justeres ned, pater-est forsterkes. Pater-est er nøkkelen for å kunne likestille med-mor med far. I tillegg skjer det noe interessant: Begrepet far erstattes med begrepet omsorgsperson. Ugifte fedres rett til å kreve begrenses i tillegg også i tid. Den begrenses også ved mulighetene man har i dag til å kreve farskap mot mors vilje reduseres.
Pater-est styrkes, noe som betyr at ekteskapet som samlivsform styrkes ytterligere på bekostning av andre samlivsformer. Ugifte fedres rolle og rettigheter i forhold til sitt barn svekkes. Morspresumpsjonen styrkes. Biologi anses som en uvesentlig faktor i et barns oppvekst.
Det finnes en del unntak, men dette er hovedtrekkene.
Det jeg har listet opp her, sier meg at Nina Kari Monsen iallfall har mer enn et poeng i det hun sier. Om hun har rett er et annet spørsmål. Det jeg ikke skjønner, er at disse problemstillingene belyses.
Uavhengig om man er for eller i mot, så er det som skjer nå en radikal endring av fundamentale samfunnstrukturer. I et land der man ikke kan flytte et komma i et lovverk uten en konsekvensutredning, så skal man på dette området gjøre det uten noe som helst kunnskap i den ene eller andre retningen.
I dag vet man alt for lite om hvilken betydning biologi har i et barns oppvekst. Det finnes litt forskning her og der, men ikke nok til å konkludere. Men vi vet at arv har betydning; utseende, egenskaper, intelligens m.m. Biologi spiller også inn i valg av fremtidig mor eller far for sitt barn. Skal biologi plutselig være uvesentlig når barnet er født?
Jeg vet ikke. Og det vet heller ingen andre jeg har vært i kontakt med. Og det er etter hvert en god del mennesker og fagmiljøer.
Så hvorfor denne uviljen til å belyse denne problemstillingen? Hvorfor dette hastverket?
Debatten rundt lesbiske rettigheter til barn er en debatt som potensielt har følgende konfliktlinje: Homofiles krav om likebehandling kontra barnets beste. Meneskerettigheter kontra barnekonvensjonen. I en slik konflikt skal barnekonvensjonen gå forran. Alltid. Uansett!
Bør vi ikke da ta oss tid til å finne ut hva barnets beste er?
—-
Liberalerens kommentar til pristildelingen finner du her.
