Imorgen åpner KrF sitt landsmøte, og Liberaleren setter igang nok en epostaksjon for å få enda et parti til å programfeste at reservasjonsretten i EØS-avtalen skal brukes – om nødvendig – for å hindre at EUs datalagringsdirektiv blir en del av norsk lov.
Da Liberaleren tidligere i år gjennomgikk utkastene til partiprogram for neste stortingsvalgperiode fant vi følgende hos KrF:
«Kristelig Folkeparti
I 2008 vedtok KrFs arbeidsutvalg partiets syn på direktivet. I KrFs programutkast finner jeg følgende:
“Justispolitikk, politiet:
Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) har økende oppgaver i forbindelse med kriminalitet over landegrensene og overvåking mellom landene. PST trenger økte ressurser for i kunne ivareta landets interesser sett i lys av den voksende internasjonale kriminaliteten og behov for overvåkingstjenester. Nye overvåkningsmetoder må utformes slik at de ikke krenker personvernet, og overvåkning må rettes mot mistenkte, ikke befolkningen som helhet.”
Jeg har sendt følgende spørsmål til KrF: “Jeg finner ingen konkrete formuleringer om selve direktivet, selv om siste setning i ovennevnte går mot essensen i datalagringsdirektivet. Har jeg rett, eller har jeg lett på galt sted i utkastet?”
Foreløbig foreligger det ikke noe svar fra KrF.»
Ett aktuelt endringsforslag
er hva jeg har funnet på 85 sider med ulike endringer til utkastet. Det er forslag 259 fra Vestfold, under utenriks/EU: «Norge bør bruke forbeholdsretten overfor nye direktiver som strider mot vesentlige prinsipper som det er bred politisk enighet om i Norge.»
Begrunnelsen for forslaget: «Under EØS-forhandlingene forhandlet Norge seg frem til en forbeholds/vetorett, og meningen er at denne skal gi en viss kompensasjon for vår manglende medbestemmelsesrett når direktivene blir til. Vi må benytte oss av denne retten dersom EU vedtar direktiver som på vesentlige punkter strider mot sentrale norske prinsipper.»
Det er foreslått at forslaget plasseres i Kategori B: Det vil si at det blir et innlegg for og et innlegg mot forslaget, før avstemning.
Dette er for dårlig!
Programformulering om reservasjonsrett mot datalagringsdirektivet
Landsmøtet i KrF bør ta inn følgende tillegg:
“KrF vil arbeide mot at EUs datalagringsdirektiv blir en del av norsk lov, og vil om nødvendig bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen”
Forslaget kan enten komme som et tillegg til forslag 259 fra Vestfold, eller plasseres inn som en utdyping av den foreslåtte programteksten, under «Justispolitikk, politiet».
Forslag til tekst i epost
finner du her:
“Kjære (navn på den du henvender deg til)
Jeg skriver til deg for å uttrykke min bekymring for at KrFs syn på EUs datalagringsdirektiv ikke kommer frem klart og tydelig i utkastet til partiprogram for neste stortingsperiode.
Som kjent har EU-domstolen ikke gitt Irland medhold i saken som var anlagt mot EU-kommisjonen. Domstolens uttalelse er klar: Direktivet må innføres.
Datalagringsdirektivet er det til nå kraftigste angrepet på personvernet i Norge.
Jeg håper at du kan bidra til at KrFs holdning til datalagringsdirektivet kommer klart og tydelig frem i partiprogrammet.
Jeg tillater meg å foreslå: “KrF vil arbeide mot at EUs datalagringsdirektiv blir en del av norsk lov, og vil om nødvendig bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen”
Forslag til plassering: Forslaget kan enten komme som et tillegg til forslag 259 fra Vestfold, eller plasseres inn som en utdyping av den foreslåtte programteksten, under «Justispolitikk, politiet».
Med optimistisk personvernhilsen”
Måter å komme i kontakt med KrF
Du finner en oversikt over fylkeslagene her.
Epostadresser til KrFs sentralstyre finner du her. Knut Arild Hareide er den som skal holde innledningen før programdebatten.
Kristelig Folkepartis Ungdom har vært med på ungdomsoppropet mot direktivet, og du kan kontakte lederen slik: kjell.ingolf at krfu.no
KrF har landsmøteblogg, og den finner du her.
KrF-landsmøtet er også på Facebook, og du finner gruppen her.
Liberaleren håper du blir med på denne stuntaksjonen, slik at enda et parti, i tillegg til Venstre og SV programfester at bruk av reservasjonsretten i EØS-avtalen kan benyttes for at EUs datalagringsdirektiv ikke skal bli en del av norsk lov!
