Muligens ikke, men høyresiden gjør det visst likevel, ifølge et par bloggere. Å forklare dét som skjer, innebærer ikke å gå god for at det skjer. Røkke er en samrørekapitalist. Samrøre er en gammel Ap-tradisjon. Røkke er Ap-medlem. Bør noen la seg overraske?
Raag Raaum er skuffet over Kåre Willoch, uten at han lenker til noen uttalelse fra den tidligere Høyre-statsråden.
FrP-koden på sin side, roser Raaums innlegg, og lenker videre til et av sine egne. FrP-koden henviser riktignok til «ymse blåbloggere», som Odd Evenshaug. Og til tidligere NHO-direktør Jens Ulltveit-Moe.
Både Willoch og Ulltveit-Moe mener tidligere næringsminister Dag Terje Andersen har ansvaret for statens dårlige avtale med Røkke, og at Andersen derfor bør ta sitt parlamentariske ansvar, og gå av.
FrP-koden mener de to blå herrene forsvarer et system som «bare må være slik», og som innebærer svindel og lureri.
Elementær markedsøkonomi
er tydeligvis hva FrP-koden trenger å bli minnet om. En handel innebærer at to parter inngår en avtale begge parter mener de har nytte av. Som forutsetning for avtalen ligger enighet om pris, og at kjøper mener han/hun har nødvendig informasjon om produktet eller tjenesten selgeren tilbyr.
Mener kjøper at prisen er for høy, eller at informasjonen ikke er god nok, må man kreve at det gjøres noe med begge deler. Hvis ikke, kan man ikke i eftertid komme og hevde seg lurt.
Det egentlige problemet
i denne saken begynte allerede i desember 2007. Da gikk daværende næringsminister Dag Terje Andersen inn i Røkkes selskap med ca 5 milliarder statlige kroner.
Liberaleren er motstander av statlig eierskap i næringslivet. Av statsbedrifter, av subsidier og reguleringer. Vi ville derfor uansett vært mot denne typen eierskap som Andersen sørget for at staten ble med på; deleierskap i en privat bedrift. Akkurat vårt standpunkt burde ikke overraske.
Ikke alle deler Liberalerens syn på statlig eierskap i og subsidiering av næringslivet. De er likevel kritiske til Andersens inntreden i Røkke-sfæren. Lars Sponheim ba departementet om å få se utredninger som lå til grunn for den statlige pengeplasseringen. Men svaret viste seg å være at det ikke forelå noen utredning! Hvaslags behandling av skattebetalernes penger er dette? Ville Andersen opptrådt på samme måte hvis det var Stein Erik Hagen eller Idar Vollvik som ba om statlig åndedrett? Neppe. Da ville nok alle piggene vært ute, og Andersen ville telt både fingre og tær for å være sikker på at han ikke ble lurt. Men Røkke er ikke Hagen eller Vollvik. Røkke er Ap-mann. Egentlig en fisker fra Molde. Slike som Arbeiderbevegelsen er bygget opp av, og eksisterer for.
Dag Terje Andersen har altså gjort et dårlig forarbeid. Men dét han har gjort er helt innenfor rammene av frivillig inngåtte avtaler innenfor kapitalismen. Andersen har helt frivillig inngått en avtale som er dårlig for den parten han representerer; staten. Skam på Andersen!
Røkke holder staten utenfor
når han ser seg tjent med dette, og holder seg inne med staten når han ser ´det som nødvendig. Der er han akkurat som kapitalister flest. Allerede Adam Smith advarte om dette i 1776. Dét er 233 år siden. Det er mulig at AP-koryfeene ikke er så glade i å lese Smith, men heller leser Keynes (før leste de Marx).
Adam Smith poengterte i Wealth of Nations at kapitalismens største fiende er den enkelte kapitalist. Når to næringslivsledere møtes diskuterer de ikke hvordan best de skal konkurrere med hverandre, men heller hvordan de skal fjerne konkurransen. Og når kapitalistene møter statsmakten ber de om beskyttelse mot konkurransen; subsidier, tollmurer, og reguleringer. Slik taper du og jeg som kunder når staten allierer seg med kapitalistene eller hører på kapitalistene.
I 2007 ba ikke Røkke om reguleringer eller direkte subsidier. Han ba om pengestøtte, i form av deleierskap. Så da gikk staten inn som deleier.
I 2009 selger Røkke fem av sine selskaper. Kanskje fordi han trenger kontanter. Selskapet staten er medeier i, er ikke direkte involvert i handelen. Kun datterselskaper. Aksjonæravtalen gjør derfor at Røkke sannsynligvis ikke trenger å informere staten. Men gjorde han dette? Derom strides de lærde. Uansett; aksjonæravtalen ble utformet da Andersen ikke stilte kritiske spørsmål – i 2007. Andersens godtroenhet i 2007 straffer seg nå, i 2009.
Er det ulovlig, det Røkke har foretatt seg? Neppe. Men i dagens sosialdemokratiske Norge er det mye prisregulering ute og går. Kanskje må Røkke tilby seg å senke prisen på salget. For å blidgjøre staten. Men å nullstille avalene går han neppe med på. Det er det samme som å innrømme at staten er regelrett lurt, og at han ikke hadde anledning til å gjøre denne handelen. Og det kommer han sannsynligvis ikke til å innrømme.
Er det moralsk riktig, det Røkke har gjort? Å ta overpris for sine produkter er jo ikke snilt, men han driver ikke veldedighet. Han driver business. Og når kjøper godtar prisen selger forlanger, da har de grunnlag for en avtale. Kjøper må jo mene at han får noe igjen for prisen, ellers hadde han ikke akseptert å kjøpe.
Det store norske hylekoret, fra Arne Strand til Sylvia Brustad, mener tydeligvis at Røkke er umoralsk. Han lurer jo staten! Nei. Staten har lurt seg selv. De har inngått en fullt lovlig avtale med Røkke i 2007, uten å telle fingre og tær. Kanskje gjorde de det fordi Røkke er Ap-medlem. Eller fordi han har LOs mektigste forbund (Fellesforbundet) i ryggen? Eller fordi han gir inntrykk av å være en enkel fisker fra Molde?
Hadde regjeringen og Stortinget vært befolket med personer som hadde samme grunnsyn som Liberalerens redaksjon ville det aldri vært noen Aker-sak. For da hadde ikke staten brukt pengene sine på å være deleier i norsk næringsliv. Næringslivet hadde vært nødt til å skaffe seg kapital andre steder enn fra dem som forvalter skattebetalernes penger.
En enkel konklusjon? Ja. Liberalisme kan være den beste løsningen. Men da må man være villig til å stå på prinsippene, også når det koster. Men Siv Jensen, som ifølge Aps Martin Kolberg bestyrer «kapitalismens avdelingskontor i Norge» sto ikke på markedsøkonomiske prinsipper i desember 2007 – men stemte for avtalen. Man må kunne si nei til sine venner. Men dét klarer ikke Ap.
Samrørekapitalisten
De aller fleste kapitalistene i Norge er politisk nøytrale, eller er tydelige sympatisører med høyresiden. Med to viktige unntak. Jens P. Heyerdahl – og Kjell Inge Røkke.
Heyerdahl var ikke bare en industribygger, men også medlem av den lokale fagforeningen og fast innslag på talerstolen lokalt 01.mai. Han åpnet som andre talere denne dagen med «Kamerater!»
Og så har vi Røkke, da. Som får fagforeningsledere til å presentere bedriftens fremtidsplaner offentlig, og delta i debattmøter i media som varme forsvarere av bedriften (og dermed indirekte Røkke).
I Ap er de glade i samrøre. Enten det er mellom AP og fagbevegelsen, AP, LO og Overvåkningspolitiet, eller mellom Ap og staten. Tidvis har Ap oppført seg som om statsapparatet tilhører dem. Er det noen som burde kjenne igjen samrøre når de ser det, er det nettopp statsråder fra Ap. Men de ser vel ikke skogen for bare trær, jfr. daværende næringsminister, tidligere tømmerhugger (og partisekretær!) Dag Terje Andersen.
Forsvarer høyresiden Røkkes metoder?
Jeg oppfatter hverken Willoch eller Ulltveit-Moe som noen varme forsvarere av Røkke under noen omstendigheter. Spesielt ikke Willoch.
De peker bare på det samme som Liberaleren nå gjør; Andersen har tabbet seg ut, og bør ta konsekvensene av dette.
Regjeringen må gjerne mene at Røkke har vært ufin, og sleip. Men det gjenstår å se om han har gjort noe som er i strid med aksjonæravtalen, evt. noe ulovlig (jfr. offentlige prisreguleringer).
Røkkes metoder kan være kritikkverdige, men de blir ikke ulovlige og umoralske selv om regjeringen og andre Røkke-kritikere kommer med sin kritikk. Jeg gidder ikke bry meg om Ap-folks moralske harme, over at et Ap-medlem betrakter staten som et underbruk. Det er jo nettopp kjennetegnet på Ap-folk siden ’45.
For å oppsummere. Vi forsvarer ikke Røkkes metoder. Vi registrerer at Røkke er smart. Og Andersen dum. Hvem som har loven på sin side, gjenstår å se. Og vi kan vel legge til at Røkke ikke mangler mot. Man legger seg ikke ut med den norske staten og det kongelige norske Ap, samt den svenske Wallenbergfamilien uten mot.
