Skoleleie tenåringer har hittil hatt muligheten til yrkesrettet opplæring en dag i uken. I Sør-Trøndelag stenger nå prinsippene for dette pusterommet i all teoriundervisningen på ungdomskolen. En 15-åring får ikke lov til å fortsette hos en bonde, fordi bonden ikke har pedagogisk utdannelse!
Adresseavisen har skrevet om saken, og har følgende presise oppsummering i en kommentar:
«I halvannet år har eleven fått praktisk opplæring på gården til Meldal-bonden Torkjell Orre Rye. Gutten har deltatt i gårdsarbeidet en dag i uken, og har ellers fulgt undervisningen på skolen. Både skole, elev og bonde var fornøyd med ordningen. I følge Orre Rye har gutten trivdes godt, han har vokst og lært mye. Han er mer glad i praktiske enn i teoretiske fag. Gjennom gårdsarbeidet opplevde han den gode følelsen av mestring. Det er livsviktig for oss alle, ikke minst for ungdom i en sårbar alder.
Så kom fylkesmannens folk på tilsyn i Meldal kommune. Da ble det «oppdaget» at bonden ikke hadde pedagogisk utdanning. Kommunen fikk beskjed om å sørge for at eleven fikk opplæring av pedagog også på gården den ene dagen i uken.
Men kommunen ser seg ikke råd til å sende en ekstra pedagog sammen med gutten og bonden i fjøset. Dermed ble det umiddelbart slutt på ordningen. Det hjelper verken at Orre Rye tidligere har vært vikarlærer i yrkesfag i videregående skole, eller at opplæringstilbudet har foregått som et ledd i «Inn på tunet»- prosjektet, høyt prioritert av landbruksministeren.»
Kommentaren har den utmerkede tittelen «Ofres på prinsippenes alter».
Av egen erfaring
vet jeg hvor viktig et slikt tilbud er. På ungdomskolen ble jeg selv lei av teorifagene på slutten av 8.klasse. Jeg hadde interessert meg for matlaging, som kun var et obligatorisk fag i 6. og 7.klasse, og en valgfagmulighet (som jeg tok) i 8.klasse. I 9.klasse var mesteparten av valgfagtimene samlet slik at de fylte timeplanen hver fredag. Jeg fikk jobbe på en café ved Bankplassen i Sundet. Det var et godt år. Jeg fikk være med på alle sider ved cafédriften – og trivdes. Så godt at jeg valgte kokk/servitør/husstell efter ungdomskolen. Men det ble med ett år. Så fant jeg min vei til allmenfag jeg som de fleste andre i klassen fra ungdomskolen. De to årene gjorde meg godt.
Hernes’ ideal
Dengang var det vanlig å gå i ring fra grunnkurs til grunnkurs på yrkesfagene. Først med Gudmund Hernes ble også yrkesfagene inkludert i et treårig løp frem mot studiekompetanse. Fortsatt er det for få lærlingeplasser. Men til gjengjeld er yrkesfagene fylt med langt større andel teorifag og teori i de praktiske fagene enn hva som var vanlig på min tid. Og svært mange klarer ikke teorien. De dropper ut av vidergående. Idag har alle rett til plass på videregående. 95% bruker retten, men en stor andel klarer altså ikke å fullføre.
Gudmund Hernes’ Reform 94 gav mange som valgte yrkesfag en mulighet til å fullføre en 3-årig yrkesrettet utdannelse med fagbrev, og til å få studiekompetanse. Både i min tid og helt frem til idag er det mange som velger yrkesfag fordi de er leie av teorien som fyller dagene på ungdomskolen. Men Hernes’ reform, tross alle mulighetene den gav og gir, la også sten til byrden for de teorileie. Stenen heter mer teori.
Som folkevalgt i Akershus fylkesting satt jeg 8 år i fylkesskolestyret, diverse underutvalg – og i skoleutvalget ved min gamle skole. Jeg hørte mange foredrag av Hernes. Kunnskapsrik, vittig – og fascinerende. Han hadde naturligvis rett i at dagens samfunn krever allmenutdannelse som medfører teori. Men også praktiske fag krever kunnskap i f.eks data.
Behovet for smutthull
i systemet viser seg i antallet som hopper av fra videregående utdannelse. Det er for galt at en som selv har undervist i skoleverket, og som skaper gode resultater over tid med en 15-åring, skal stanses av et rigid krav til pedagogisk utdannelse.
Landbruket trenger interesserte og kvalifiserte folk. Som kan mer enn teorien. Derfor har SP grepet saken. Partiet fortjener støtte.
Byråkratiske firkanthoder fortjener rødt kort.
