ble varslet av SP-leder Liv Signe Navarsete. EØS-avtalen åpner for å reservere seg mot direktiver fra EU. Regjeringens politiske grunnlag, Soria Moria-erklæringen åpner for bruk av reservasjonsretten, «hvis særlig viktige norske interesser er truet». Trodde du det handlet om at personvernet er truet på grunn av datalagringsdirektivet? Neida, det handler om fri konkurranse om levering av post! At personvernet blir truet av datalagringsdirektivet blir nevnt i en bisetning.
Det er Dagsavisen som fokuserer på postdirektivet og datalagringsdirektivet, da begge disse ble nevnt av Navarsete som viktige for SP. «I slutten av april går høringsfristen ut for en evaluering av EUs postdirektiv, som åpner for fri konkurranse på levering av post i Norge.» skriver Dagsavisen. Navarsete sier på spørsmål at disse direktivene er vanskelige for SP å godta.
«Treffer SP midt i hjertet»
Og det er altså fortsatt fri konkurranse om levering av post det handler om.
Fra Dagsavisens artikkel:
«– Er dette saker hvor Sp vil vurdere å ta ut dissens i regjeringen slik man gjorde med tjenestedirektivet?
– Nei, jeg tror ikke det. Denne saken er av en annen karakter, og Ap og SV vil se at disse direktivene er veldig problematiske for Norge. Når det gjelder datalagringsdirektivet har det vært en veldig bred opposisjon også utenfor nei-siden, sier Sp-lederen.
– Hvilken av sakene er viktigst for Senterpartiet?
– For oss er postdirektivet svært viktig. Postlevering er et grunnleggende tjenestetilbud. Her kan vi ikke gi ved dørene, sier Navarsete.»
I en bisetning nevner SP-leder tilslutt at det er viktig for regjeringspartiene å komme til enighet om hvordan post- og datalagringsdirektivene skal praktiseres i Norge.
Navarsete om Datalagringsdirektivet
Dette er hva Navarsete sa i sin tale til SPs landsmøte, om Datalagringsdirektivet:
«Datalagringsdirektivet pålegg lagring av trafikkdata for telefon og data i inntil 2 år, ikkje av politiet, men av teleselskapa. Det går noko utover den lagringa som skjer i dag for å kunna fakturera kundane, særleg i lagringstid. Det legg i tillegg opp til dyre lagringsløysingar hos dei mange teleselskapa, og det er med god grunn stilt spørsmål om personvernet. Også liberale krefter, gjerne eit stykke til høgre i politikken, har markert skepsis til direktivet. Sjølv om det kjem frå EU! Det gratulerer vi med. Dei og alle andre skal vita at Sp er sikraste kort for å styra Noreg unna direktivet, som vi meiner ikkje er EØS-relevant fordi det handlar om politisamarbeid.»
Det er patetisk at SP tror de har monopol på EU-motstand generelt, og mot saker som kommer fra EU spesielt. I EU er det gjerne til høyre i politikken vi finner dem som er mest skeptisk til EUs vekt på politiker- og byråkratstyre fra toppen, og mot sløsingen med EU-borgernes konfiskerte penger.
På den liberale høyresiden er vi svært opptatt av at det skal settes grenser for hva staten kan gjøre – og hva den kan brukes til, av ulike politiske krefter. Vernet om enkeltmenneskets rett til privatliv står langt sterkere på høyresiden enn venstresiden. Den liberale høyresiden ønsker å verne individets rett til både å ha soverommet og lommeboken i fred. På venstresiden er det mest soverommet man vil verne. Navarsete nevner personvernet som det problematiske ved direktivet, kun i en bisetning. Dét er for dårlig
Ingen praktisering! Stans direktivet!
Det er positivt at SP-lederen nevner Datalagringsdirektivet i sin landsmøtetale, men vi merker oss at vekten ligger på Postdirektivet når hun intervjues av Dagsavisen.
Vi finner grunn til å stille spørsmål ved følgende påstand: » Dei og alle andre skal vita at Sp er sikraste kort for å styra Noreg unna direktivet, som vi meiner ikkje er EØS-relevant fordi det handlar om politisamarbeid.»»
Navarsete mener altså at i kampen for å hindre at datalagringsdirektivet blir en del av norsk lov, er SP «sikreste kort». Dét tillater vi oss å betvile. Da Liberaleren gikk gjennom utkastene til partiprogram tidligere i vinter, fant vi altså ingenting om reservasjonsretten og datalagringsdirektivet i utkastet til program for SP.
Jeg spurte lederen for programkomiten om det ikke fantes noe konkret om direktivet, og hans svar var: “Hei, du har sikkert rett, og dersom det skal fremjast ei slik konkretisering i programmet må det gjerast av ein landsmøtedelegat og varslast innafor fristen som eg trur går ut ca 20. februar. Oslo SP er kanskje det fylkeslaget som vil ha dette høgt oppe, så det kan vere lurt å vende seg dit.”
Efter at artikkelen ble lagt ut hadde Liberaleren en epostaksjon mot FrPs landsstyre. Den gav ingen suksess, og vi stiller spørsmål ved om FrPs begrunnelse for ikke å ta noen konkret formulering om bruk av reservasjonsretten inn i programmet virkelig er holdbar.
Venstres landsstyre valgte enstemmig å innstille på at reservasjonsretten mot datalagringsdirektivet skal inn i programmet.
Ingen fra/i Senterpartiet har gitt lyd fra seg overfor Liberaleren, eller kommentert gjennomgangen av partiprogrammene. Vi håper at det foreligger et konkret endringsforslag fra en eller annen på Senterpartiets landsmøte, som gjør at også Senterpartiet programfester bruk av reservasjonsretten mot datalagringsdirektivet.
Hvis ikke, står ikke påstanden fra Navarsetes landsmøtetale til troende. De partiene som programfester bruk av reservasjonsretten mot datalagringsdirektivet har et langt bedre ankerfeste for å unngå glideflukt eller politisk taktikkeri.
Foreløbig kan det virke som om SP er mer opptatt av hindre fri konkurranse enn å beskytte personvernet for norske borgere mot det så langt mest alvorlige angrepet. At dette angrepet kommer fra EU burde være motivasjon god nok for SP. For oss andre handler det om ideologi generelt, ikke om EU.
Redaksjonskomiteen til landsmøtets programbehandling kan få følgende forslag til formulering, aldeles gratis:
“Senterpartiet vil
– Arbeide for å hindre at EUs datalagringsdirektiv blir en del av norsk lov, og om nødvendig bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen.”
