I det følgende kritikk i brevs form, av et møte i Den polytekniske forening 16.mars. Hovedinnleder på møtet var dr. James Hansen fra NASA. Møtet handlet om global oppvarming.
Kjære president!
Først kom Kongen. Så gikk Gud på scenen. Og da døde all debatt før den var født.
Slik kan dessverre PFs plenumsmøte i samarbeide med Videnskapsakademiet i Christiania Teater mandag 16. mars 2009 kort oppsummeres.
«Gud» i denne sammenheng var dr. James Hansen fra NASA, også kjent som «Mr. Global Warming».
Møtet var det verste møtet i regi av PF undertegnede har vært med på. PF har en «undertitel», nemlig «forum for samfunnsdebatt». Det er svært vanskelig å se hvordan ikke dette møtet var parodi på samfunnsdebatt. Propagandamøte er en passende betegnelse. Misjoneringsmøte for en av vår tids sekulære erstatningsreligioner en annen passende betegnelse. Slikt er ikke i tråd med PFs ånd.
Da hovedinnleder, dr. Hansen, hadde holdt sitt foredrag, ble 3 øvrige deltagere i et såkalt debattpanel invitert opp på scenen. Støttereplikkpanel eller fanklubbpanel ville vært en langt bedre betegnelse på dette «debattpanelet». Den ene efter den andre uttalte enten at vedkommende var fan av dr. Hansen eller at dr. Hansen var vedkommendes helt.
Det var ikke anledning til å komme med kommentarer, eller i det minste stille spørsmål, fra salen, slik det er tradisjon for i Den Polytekniske Forening. Dette ville vært forståelig og tilgivelig som avvik, i og med den store mengden i salen, men bare dersom det var nevneverdig kritisk motstand blant øvrige paneldeltagere eller møteleder. Dét var det dessverre ikke. Riktignok kalte møteleder frem to av «sine venner» for å stille spørsmål før panelet slapp til fordi han anså at panelet ikke var istand til å sette spørsmålstegn ved foredraget. Dette var dagens underdrivelse. Spørsmålsstillerne slo nok paneldeltagerne i å vise kritisk sans, men akkurat dét skulle ikke så mye til – for å si det pent og forsiktig. «Møteleders venner» kunne ikke sies virkelig å være kritiske. Det var snarere oppfølgingsspørsmål.
Dr. Hansen trakk frem sine barnebarn som et argument for at han ville ikke «stilles til ansvar for dem» for å ha «visst» hva som var i ferd med å skje uten å ha gjort noe. Dette «barnebarnsargumentet» er velkjent, og det kan faktisk enkelt snus på hodet. Eksempler på spørsmål man kan tenke seg at «våre barnebarn» stiller er:
• Du så at det ble svidd mange ressurser på å bekjempe klimaendringer. Hvorfor gjorde du ingenting for at man isteden skulle tilpasse seg endringene, hvilket ville kostet langt færre ressurser?
• Du så at dere brukte mange ressurser på karbondioksyd. Hvorfor gjorde du ingenting for at det heller ble satset på kreftforskning, slik at jeg, som nå er kreftsyk, kanskje kunne vært reddet?
• Du så at det ble mange reguleringer og høye skatter, problemer vi sliter med den dag idag. Hvorfor gjorde du ingenting for å forhindre den innskrenkning av friheten som vår generasjon nå må slite med?
Spørsmålene man kan tenke seg er mange. Poenget er ikke hvem som har rett, eller – for den saks skyld – at akkurat disse spørsmålene burde stilles, men at kritiske røster burde slippe til. Det er møtearrangør som velger hvem som inviteres til panelet, og det burde absolutt ikke være vanskelig å finne folk som ville vært nevneverdig mer kritiske enn de paneldeltagere som var på dette møtet.
Møtet ble avsluttet med at små barn kom frem for å overrekke gaver til deltagerne på scenen. Budskapet som kom frem her var tydelig: Vi må «gjøre noe» for «våre barns skyld». Under møtet ble det sagt at vi ikke har råd til å la være å handle, for dersom dr. Hansen har rett, vil mangel på handling få store konsekvenser for unge og ufødte generasjoner. Å gå til tiltak som har liten effekt, men store kostnader på forskjellige måter, vil også kunne ha store konsekvenser for unge og ufødte generasjoner. Igjen er ikke poenget hvem som har rett, men at flere syn burde slippe til.
Dersom det faktisk er slik at menneskets teknologiske aktivitet fører til at vi får det varmere enn det ellers ville blitt, bør man tenke over at det nok er et verre problem med en ny istid enn at det blir vesentlig varmere.
Statsråd Solheim, en av «debattpanelets» deltagere, sa blant annet at «alle verdensledere» nå støtter opp om at «vi alle må gjøre noe». Han nevnte så mange statsoverhoder og statsministre, deriblant Jens Stoltenberg. Václav Klaus, som er skeptisk til det hele, ble derimot ikke nevnt. Stoltenberg, statsminister i Norge, nevnes. Klaus, president i Tsjekkia, som har formannskapet i inneværende halvår for EU, er ikke blant «alle verdensledere». Hva statsråd Solheim her farer med, skal jeg la ligge. Det interessante spørsmålet er: Hvor er møtelederen som skulle stille spørsmålet: «Hva med Václav Klaus, Solheim?» Spesielt når salen ikke slipper til, og – ifølge møteleder selv – panelet ikke er istand til å være kritisk, har nemlig møteleder et særlig ansvar for å få oppklart vesentlig fakta. Undertegnede mener ikke at møteleder på PF-møter skal bryte inn i «beste» Holmgang-stil ved at deltagerne ikke får fullføre, men det er ikke forbudt på PF-møter for møteleder å komme med spørsmål når en paneldeltager har gjort seg ferdig.
Statsråd Solheim oppfordret også pressen til å støtte opp om «klimasaken». Her har vi altså en politiker som ser pressens rolle som å støtte opp om makthaverne istedenfor å utøve sin tradisjonelle kritiske rolle. Nok et eksempel på en ganske så kontroversiell uttalelse som får stå uimotsagt.
Det kan være at PF blir fortalt at dr. Hansen og andre ikke vil stille på møter dersom de må møte skeptikere. Isåfall er det betimelig å spørre om det ikke er på tide at PF stiller seg opp med rak rygg og sier at PF er en forening hvor voksne mennesker møtes til debatt. Voksne mennesker er – for dem som ikke skulle være klar over det – istand til å snakke sammen og møte også motforestillinger på en voksen måte. Hvis man mener at opposisjonen ikke har noe å fare med, hva er det man da har å frykte?
Jeg håper vi slipper tilsvarende hendelser fra PFs side for fremtiden.
Med vennlig hilsen
J.K. Baltzersen
medlem i Den Polytekniske Forening
Se også forfatterens hjemmeside.
