Venstre har sagt nei allerede, og i helgen har SV gjort det: Sagt nei til oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen. Begge partiene gjør det av hensyn til miljøet, og av hensyn til fiskeriene. Nordlendinger har alltid levet av fiske, og skal fortsette med det. Som et middels u-land; råvareeksport. Men finnes det grunner som kan få Liberaleren til å si nei til oljeboring?
Mens SV pusser på sin grønne profil skal regjeringen godkjenne forurensning i Barentshavet. Dermed fortsetter det «grønne» SV sin dobbeltkommunikasjon i og utenfor regjeringen. Alternativt blir de, som vanlig, overkjørt av Jens Stoltenberg i saker som er viktige for Ap.
Liberaleren har tidligere gitt spalteplass til gjesteskribenten Morten Tønnessen, som foreslo et moratorium på 20 år for oljeleting.
Med Venstres og SVs veto mot å delta i regjeringer som går inn for oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen kan mye tyde på at miljøbevegelsen vinner denne seieren. Ingen koalisjonsregjering uansett farve kommer unna de to partienes veto. Eller? Kanskje baner nei’et deres veien for en storstilet velgervandring til Høyre og FrP – både i de delene av Nord-Norge som er lei av å leve kun av primærnæringer og statlige overføringer, og blant velgere generelt som frykter for at velferdsnivået skal reduseres.
Også høyresiden bør tenke seg om i denne saken.
Mange av argumentene i artikkelen der jeg forsvarte svart arbeid kan også brukes mot oljeboring: Staten har nok inntekter, politikerne bruker pengene for dårlig, og på for mange oppgaver samtidig. Staten trenger ikke de inntektene den vil få hvis olje- og gassfunn viser seg å være drivverdige, og utvinnes i høyt tempo. Dét staten trenger, er mindre inntekter. Ikke mer.
Staten bør slankes, både fordi staten ikke bør ha så mange oppgaver som idag (et ideologisk standpunkt), og for å løse primæroppgavene på en bedre måte enn idag. Man slanker ikke staten ved å gi den intravenøse skatteinntekter fra oljeindustrien i tiår fremover.
Apropos primøæroppgaver: Erna Solberg forsøkte seg i forrige regjering med å holde igjen på pengestrømmen til kommunene. De burde omstille seg fremfor å be om mer penger. Kommunene strittet imot. Før vi kunne se noen langsiktige virkninger, annet enn krisemaksimering både fra lokalpolitikere og ansatte i omsorgs- og skolesektoren, ble Solberg avløst av Åslaug Haga. Hun formelig boblet over av glede da hun kunne presentere SPs store gevinst; milliarder på milliarder til kommunene. Hvor står vi efter tre år (før finanskrisen)? Jo, de samme kommunepolitikerne som mente Erna Solberg sulteforet dem, er ikke fornøyd med pengene som SP har skaffet kommunesektoren. Det må enda mer penger til. Nå vet vi at Erna Solberg hadde rett. Det er ikke primært pengemangel som plager kommunene. Det er ineffektiv drift – og for mange oppgaver. Samt uklare ansvarsforhold (som Liberaleren har vært inne på før).
I og med finanskrisen vil kommunene få mer. For å holde hjulene igang. Kommunene er et bunnløst sluk, så lenge dagens løsninger og oppgavemengde videreføres.
De grønne politikerne på høyresiden kan legge vekt på, og hente eksempel fra California, at så lenge Norge fortsetter å forsyne markedet med fossile brensler vil omstillingen til mer miljøvennlig energi gå sakte. Både når det gjelder oppvarming av boliger og næringsbygg, men ikke minst når det gjelder utvikling av en mer miljøvennlig bilpark. Oljemoratium vil ikke bare være mer miljøvennlig fordi CO2-utslippene fra industrien ikke øker, men også fordi det vil tvinge frem forskning på og utvikling av biler som ikke bruker fossile brensler. For hva skal bilprodusentene gjøre hvis tilgangen på dagens drivstoff stadig blir mindre? Gå konkurs? Nei, de kommer til å bruke ressurser på å finne andre løsninger.
Den norske staten trenger mindre penger, ikke mer. Miljøet trenger mindre olje- og gassutvinning, ikke mer. Offentlig sektor bør slankes og omstilles, ikke fores intravenøst med petropopulistiske inntekter.
Skal Norge være stedet med miljøvennlige, fremtidsrettede individer, husholdninger og næringsliv, der forskning og utvikling står i høysetet, må vi slutte å bruke olje og gass som inntektskilde og sovepute.
Noe sier meg at hvis noen på høyresiden skal omfavne denne argumentasjonen for å si nei til oljeboring må de være å finne i Høyre, ikke i FrP. For FrP satser alt på ikke bare å fortsette men også å øke avhengigheten av inntektene fra olje- og gassutvinning. Andre skatter og avgifter skal jo fjernes eller reduseres. Da blir Norge bare mer avhengig av oljeformuen.
Vil vi det?
