Det tredje bidraget i Liberalerens debattserie om integrering er skrevet av Afshan Rafiq, stortingskandidat for Oslo Høyre. Hun skriver at skolen er den eneste felles arena for alle barn og unge i Norge. Skal skolen fortsatt spille en viktig rolle på integreringsarenaen, må den tilpasse seg de endringer som skjer i samfunnet. Det flerkulturelle Norge er en av endringene som virker sterkt inn på dagens og morgendagens skole.
Av Afshan Rafiq, stortingskandidat for Oslo Høyre
Jeg er opptatt av at alle barn og unge skal få likeverdig og tilpasset opplæring. Språk er verktøy for tenkningen. Språkopplæringen må derfor ta utgangspunkt i barnets kompetanse. Forskning viser at tospråklig opplæring fra og med 1. klasse er den beste måten å sikre at alle elever forstår og kan gjøre seg forstått slik at de kan tilegne seg faglige kunnskaper. Det viser seg også at ungdom med minoritetsbakgrunn har svakere progresjon og faller oftere ut av skolen både på yrkesfaglige og allmenne studieretninger.
Jeg vil også sette fokus på lærings- og oppvekstmiljøet i skolen. Barn og ungdom har krav på trygge og gode lærings- og oppvekstmiljø. Problemer knyttet til vold, mobbing, kriminalitet, rus og rasisme blant barn og ungdom har fått økt oppmerksomhet den senere tiden, og situasjonen vekker uro. Dette er en utvikling som alle politiske partier må jobbe sammen for å snu gjennom et bredt engasjement.
Det holdningsdannende arbeidet må gjennomsyre all virksomhet i skolene og lærebedriftene våre. Arbeidet mot rasisme og etnisk diskriminering krever en kontinuerlig og langsiktig innsats fra hele samfunnet. Skolens tiltak overfor problematferd, rasisme og etnisk diskriminering må ikke bli segregerte tiltak, men tiltak som omfatter alle elever.
Alle elever i grunnskolen bør utfordres til å utarbeide kjøreregler for et kulturelt mangfoldig Norge preget av toleranse, uten rasisme og diskriminering. Selv om det brukes betydelige ressurser på norsk som andrespråk, kan fortsatt praksis forbedres.
Tospråklig kompetanse blant de ansatte i lærerstaben og hos skoleassistenter vil gjøre forståelse og tilhørighet til skolen lettere for elevene. Det er imidlertid et tankekors at studenter med minoritetsbakgrunn i svært liten grad velger lærerutdanning. Utdanningsinstitusjonene må arbeide bevisst med å rekruttere også minoritetsspråklige til høyere utdanning og legge forholdene til rette slik at disse studentene i større grad enn til nå, fullfører studiene.
Det engasjementet foreldrene har, og den interessen de viser for skolen smitter over på barna. Noe av det viktigste foreldrene kan gjøre er å oppmuntre barna til å bruke det norske språket.
Visjonen må være en skole der det flerkulturelle brukes som den store ressursen det er, der elevene utvikler en naturlig åpenhet og toleranse for andres bakgrunn, tro og kultur. Bare slik kan vi møysommelig fjerne oss fra et samfunn med motsetninger, hat og diskriminering. Bare slik kan vi skape et samfunn for alle.
Tidligere bidrag i denne artikkelserien:
