Det andre bidraget i Liberalerens debattserie om integrering er skrevet av Mazyar Keshvari. Han er flyktning fra Iran, medlem av Oslo bystyre, og 5.kandidat ved stortingsvalget i Oslo.
Av Mazyar Keshvari, bystyrerepresentant og stortingskandidat for Oslo FrP.
Hva er galt med norsk integreringspolitikk?
Et av problemene er at det ikke stilles klare krav til de som velger å bosette seg i Norge. Det politiske flertall har en kulturrelativistisk holdning som sier at alles kulturer og tradisjoner er likeverdige selv om disse skulle bryte med grunnleggende menneskerettigheter. De øvrige partiene er redde for å ta opp viktige problemstillinger fordi dette oppleves som ubehagelig og ofte ikke er ”politisk korrekt”. Dette er de selvsagt innvandrerne selv som taper mest på, og ikke minst kvinner i enkelte miljøer blir redusert til ufrie mennesker uten rettigheter som vi i dag tar for gitt. FrP mener at uakseptable holdninger og handlinger mot enkeltmennesker og grupper må bekjempes uansett om disse har en kulturell eller religiøs begrunnelse eller ikke.
Et annet problem er at den sosialdemokratiske velferdsmodellen bidrar til at folk passiviseres, da det ofte er økonomisk lønnsomt å være passiv mottager av offentlig støtte i stedet for å jobbe. Her har Norge og Vest- Europa mye å lære av USA. FrP ønsker derfor skatte- og avgiftslette, spesielt for de med lavest inntekt, samt gjøre det lettere å få seg jobb, bl.a. gjennom mindre byråkrati, fjerning av arbeidsgiveravgiften, vurdere å liberalisere arbeidsmiljøloven herunder stillingsvernet mv. Istedenfor å løse hovedutfordringene, så kompenserer heller regjeringen ved å kvotere inn personer med annen bakgrunn. Dette er meget uheldig og gir grobunn for rasisme.
Hvis man sammenligner integrering av Somaliere i Norge med USA så ser man ekstreme forskjeller. I Norge er ca. 30 % av alle personer med Somalisk bakgrunn i arbeid. I USA er Somaliere en av de gruppene som har høyest sysselsetingsprosent. De bor i tillegg langt flere Somaliere i USA enn Norge. Dette er fordi at USA har et langt mer dynamisk arbeidsliv og at det for de aller fleste vil lønne seg å være i arbeid i stedet for å være mottaker av offentlig støtte. Dette i motsetning til Norge og Vest- Europa generelt.
Hva er riktig i norsk integreringspolitikk?
De frivillige, spesielt innen idrettsektoren, gjør en god jobb for å skape felles møteplasser for alle. Ellers vil jeg trekke frem Osloskolens viktig arbeid med å ha fokus på kunnskap, resultater og like muligheter og plikter for alle uavhengig av bakgrunn. Ellers et det mange driftige personer med minoritetsbakgrunn som driver egen forretnings osv. som det er verdt å gi honnør til.
Hva bør vi gjøre annerledes?
Innvandringspolitikken må innskjerpes. FrP ønsker den sammen linje som regjeringen i Danmark har lagt seg på. Der har f. eks yrkesdeltakelse blant fremmedkulturelle økt den siste tiden.
Det må alltid lønne seg å jobbe fremfor å være mottaker av offentlige støtte. Vi må derfor lage systemer som sikrer dette grunnleggende rettferdige prinsippet.
Uakseptable holdninger og handlinger basert på religion, kultur mv. må bekjempes gjennom strenge og retteferdige sanksjoner.
Straffenivået for kriminelle handlinger må heves betraktelig slik at vi unngår at folk kommer til Norge i den hensikt å drive med kriminalitet. Kriminelle personer med utenlandsk statsborgerskap må utvises hvis de får en dom på tre måneders ubetinget fengsel. Dette vil også hindre unødvendig stigmatisering av alle de lovlydige innvandrerne som tross alt er majoriteten.
Hva kan flerkulturelle nordmenn (enten de er født her, innvandret hit, eller kommet som flyktinger/asylsøkere) gjøre?
Å lære språket og skaffe seg utdanning/jobb er grunnleggende for alle mennesker uavhengig av bakgrunn. Det må derfor stimuleres til at det blir lettere å skaffe seg jobb, og at det alltid skal lønne seg økonomisk å jobbe. Ellers mener FrP at ingen mennesker har noe spesielt ansvar ovenfor andre enn seg selv, og vil derfor anføre at alle må starte meg seg selv og jobbe for at man selv får et godt liv basert på samvittighetsfull arbeidsinnsats.
Hva kan tradisjonelle nordmenn gjøre?
Møte alle mennesker på en likeverdig måte og ikke la religion, hudfarge mv. være en relevant faktor i forhold til behandling av medmennesker. Jeg vil også her trekke frem USA som et godt eksempel der arbeidsgiverne i langt større grad er opptatt av kvalifikasjoner og arbeidsevne og ikke på navnet til vedkommende som søker en jobb.
Hva kan gjøres på dette området – uten at staten gjør det?
Frivilllige organisasjoner spiller en viktig rolle her. F. eks idretten er en viktig nøkkel til integrering. Men også en bevisstgjøring fra dag en når man ankommer landet er svært viktig. Det er helt avgjørende at man ikke blir klientgjort i startfasen, men får vite at man har plikter og rettigheter på lik linje med alle andre borgere. Det er også viktig at alle som bor i Norge støtter opp under de grunnleggende verdier som ytringsfrihet, likestilling og respekt for enkeltmenneskets vesen og valg.
Tidligere bidrag i serien:
