Gisle Hannemyr har lest Liberalerens artikkel om partienes forslag til programformuleringer om datalagringsdirektivet, og har oversendt noen kommentarer. Han peker blant annet på at Venstres formulering er for svak.
av Gisle Hannemyr.
For meg er det uklart om Venstres formulering er en programfesting av et nei til direktivet. Slik jeg leser den, så kan den like gjerne tolkes dit at Venstre programfester at visse rettsikkerhetsgarantier (som at de data som lagres med hjemmel i direktivet ikke må utleveres
til politiet uten rettslig kjennelse) må knyttes til implementeringen av direktivet i norsk lov. Det er selvsagt bedre enn at man vedtar direktivet uten at man knytter slike garantier til det. Det er forøvrig allerede knyttet en del slike rettsikkerhetsgarantier til direktivet. Noe klart «nei» til direktivet klarer jeg ikke å lese ut av Venstres formulering. Så vidt jeg vet er motstanden mot direktivet massiv på grunnplanet hos Venstre, så her bør det være mulig å få
formuleringen langt mer spisset i det endelige programmet.
Veldig positivt at SV går inn for å benytte den reservasjonsretten som er nedfelt i EØS-avtalen. Jeg skjønner imidlertid ikke spørsmålet artikkelforfatteren har rettet om «veto» til
programkomiteen. Det finnes ikke noe «veto» i EØS-avtalen, men det finnes en «reservasjonsrett». Så det teknisk korrekte begrepet å bruke når man nekter å innpasse et
EØS-relevant direktiv i nasjonal lov, er at man benytter seg av «reservasjonsretten». Jeg leser avsnittet slik at SV, om nødvendig, vil gå inn for å benytte reservasjonsretten mot datalagringsdirektivet.
Det er skuffende at Senterpartiet ikke er er klarere i formuleringene. Mener det finnes like sterk motstand i Senterpartiet som det er i Venstre og SV. Her må det mobiliseres før 20. februar!
Slik jeg leser FrPs formulering tar man høyde for at partiet kan gå inn for at Norge skal implementere direktivet. Partiet sier riktignok at de er mot overvåkning – «med unntak av i de saker som gjelder […] alvorlig kriminalitet». Det er en måte å ordlegge seg
på sammenfaller helt med avsnitt (21) i fortalen til direktivet, som slår fast at formålet med direktivet er å sikre data for «the purpose of the investigation, detection and prosecution of serious crime». En typisk FrP-formulering, der partiet skaffer seg ryggdekning for å både være mot overvåkning og for direktivet – og å spille det kortet som trendanalytikerne forteller dem vil gi størst uttelling i antall stemmer.
Vet ikke hvor mye det er mulig å få til hos KrF, Høyre, og AP. Har inntrykk av at for Høyre og AP går forholdet til EU foran det meste. Personvern hører vel ikke med blant de verdispørsmål som man er opptatt av i KrF? Håper jeg tar feil.
19.mars 2008 skrev Gisle Hannemyr også en gjestekommentar på Liberaleren; IP-adresser og innholdsdata
