Politiske krisepakker minner om korrupsjon. Staten benytter enhver krise til å sikre egen makt.
I anledning dagens krisepakke er det på tide å dele noen tanker om finanskrisen det siste året. En ting har jeg spesielt lagt merke til.
Det eksisterer en tilnærmet konsensus om at nå har det uregulerte markedet spilt fallit og nå må politikerne gripe inn og rydde opp.
Samtidig er det et uomtvistelig faktum at finansmarkedet er sterkt politisk regulert og har vært i svært lang tid. Bare i Washington DC jobbet det før krisen mer enn 12 000 mennesker på heltid med å regulere finansnæringen. Er dette et uregulert og fritt marked? Selvsagt ikke! Hvorfor er det så få som protesterer mot at fakta fordreies? Jeg har et par teorier rundt dette.
La meg først så fast at grunnlaget for menneskers synspunkter og spesielt uttalte synspunkter er varierte. At noe fremheves her, betyr ikke at jeg mener at det er den eneste forklaringen.
For det første så er det mange mennesker med en ideologisk egeninteresse av å tro dette. We want to believe som det het i X-files. Siden mange journalister er venstrevridde med tro på statlige løsninger – enten de stemmer Høyre, Venstre eller SV, faller de ofte i denne kategorien. My mind is set up, don’t confuse me with the facts!
Hva da med næringslivet? Banknæringen og finansnæringen? De kjenner sin kortsiktige, økonomiske egeninteresse! Når staten deler ut 100 milliarder kroner, vil man gjerne være blant mottakerne. I et regulert næringsliv – som det var både før, under og etter finanskrisen – er det politikernes rolle å dele ut privilegier. Noen får på bekostning av andre. Da vil man gjerne være på det vinnende laget.
De 100 milliarder må jo tas fra en plass. Norge er i en litt spesiell stilling på grunn av mye penger på bok, men også for Norge gjelder på lang sikt det generelle prinsipp om at statlige utgifter må betales gjennom skatter.
Pengene samles altså inn fra oss alle. Gjennomsnittsborgeren betalte i dag ca 20 000 kr til banknæringen (og det øvrige næringsliv). Noen vil innvende at dette ikke er et nullsumspill, at dette får hjulene i gang. De har selvsagt rett i at virkningene er svært komplekse. Men de 100 milliardene kunne også bli gitt i en flat skattelettelse med 20 000 kr til hver eller 40 000 til hver av oss som jobber. (Jeg finregner ikke her, det er ikke nødvendig for å få frem prinsippene, beklager unøyaktigheter.) Det vil jo også bidra til å få hjulene i gang igjen!
Jeg skulle brukt mine 40 000 kr til å nedbetale mitt lån slik at mitt liv ble bedre.
Pengene gis i stedet til politikernes venner i næringslivet. Staten og kapitalen! Det ligner veldig på bestikkelser. Det ligner veldig på korrupsjon. Politikerne får i hvert fall et lydig næringsliv som er med på det falske budskapet om at det er markedet som er skyld i konsekvensene av politikernes feilreguleringer.
Resultatet er mer statstro, mer reguleringer, mindre frihet og mer makt til politikerne. Er det rart at politikerne skylder på markedet og soler seg i glansen som samfunnets frelsere?
