Idag er det ett år siden Liberaleren startet sin epostkampanje mot at EUs datalagringsdirektiv kan bli en del av norsk lov. Regjeringen sitter fortsatt på gjerdet. Det er på tide å presse på for at veto mot/nei til datalagringsdirektivet blir tatt inn i partienes programmer foran høstens valg.
13.januar ifjor satte Liberaleren igang sin epostkampanje, rettet mot stortingsrepresentanter og statsråder. Som liberalister er det naturlig å engasjere seg for personvern. Hver enkelt av oss har rett til å beskytte vårt privatliv mot innsyn fra myndighetene. Datalagringsdirektivet representerer en formidabel invasjon av dette privatlivet. Direktivet representerer det motsatte av rettsstatens prinsipper (du er uskyldig inntil dømt skyldig). Efter 11.september er det tydelig at alt av storebrortankegang er akseptabelt så lenge man kan hevde at tiltaket bidrar til beskyttelse mot terror. Direktivet medfører at man konsekvent mistenker alle mennesker – hele tiden.
På denne tiden for et år siden var det som om «alle» var opptatt av og bekymret for personvernets stilling. Media var fulle av artikler om direktivet. Vox Populi startet sitt opprop en uke før vår epostkampanje, og fikk redaksjonell omtale bl.a i Dagbladet. Nicolai Grøndahl startet en gruppe mot direktivet på Facebook.
I begynnelsen av kampanjetiden kunne Liberaleren rapportere om stor interesse for saken. Oppropet til Vox fikk stadig flere underskrifter, og Facebook-gruppen vokste. Den har nå over 17 600 medlemmer. Vi kunne bringe resolusjoner mot direktivet fra fylkesårsmøtene i flere partier, og i landsstyret til FrP og Venstre.
Venstre arrangerte forøvrig et godt seminar på Stortinget, der Georg Apenes gikk til frontalangrep på representanten for justisdepartementet for hennes bagatellisering.
Ifjor sommer vedtok den svenske riksdagen FRA-loven, som går mye lenger enn EUs datalagringsdirektiv. FRA-loven trådte ikraft fra nyttår, og den norske regjeringen er bekymret. Tenk det. Personvern og direktivet fikk igjen omtale i medstrømsmedia.
Jeg sendte selv utkastet til tekst fra kampanjeartikkelen til stortingsrepresentantene fra Akershus, og til diverse statsråder. Det er bare å konstatere at hverken regjeringsmedlemmene eller særlig mange av de folkevalgte gad å svare.
I juni kunne vi konstatere at det ville vært flertall for et forslag om å be regjeringen avvente arbeidet med innføring av direktivet til det faller en avgjørelse i Irlands sak for EU-domstolen, der landet har stevnet EU-kommisjonen.
De tre tidligere regjeringspartiene hadde en merknad i innstillingen fra komiteen (til et forslag fra FrP) som er lengre og mer prinsipiell. Der er konklusjonen: “Disse medlemmer mener Regjeringen bør avvente behandlingen av saken i påvente av avgjørelsen i søksmålet fra Irland.” Men tross oppfordringer fra oss ble merknaden ikke omgjort til forslag. FrP ville stemt for. Efter at saken hadde vært behandlet kom SVs Hallgeir Langeland med et innlegg i Dagsavisen. Der fremkom det at også SV ville støttet denne holdningen. Isåfall ville det vært flertall på Stortinget.
Men i praksis er «vente på Irland» også regjeringens holdning. Samme dag som statsråden deltok i ovennevnte debatt i Stortinget uttalte hennes politiske rådgiver at nettopp å vente på avgjørelsen i saken Irland vs. EU-domstolen er regjeringens holdning.
Neste fase i kampen
bør være å binde opp partiene til ikke å gjøre direktivet til norsk lov. I disse dager er partiene iferd med å sluttbehandle utkastene til partiprogrammer, før landsmøtene til våren gjør de endelige vedtak. Liberaleren vil derfor i tiden fremover uteske hva programkomiteene i de ulike partiene har tenkt å foreslå om dette temaet.
Vi håper naturligvis at så mange som mulig bidrar til at partiene får motstand mot direktivet inn i programmene sine, og at personvern blir et tema i høstens valgkamp.
