Ytringsfriheten er garantert i Grunnlovens § 100, men innskrenkes i blasfemiparagrafen, rasismeparagrafen og ved injurielovgivningen. Straffereaksjonene mot pøbelen som herjet Oslos gater i forrige uke reiser spørsmålet om vi trenger en paragraf mot dem som hindrer andres bruk av ytringsfrihet.
Fremskrittspartiet har merket det i mange år. Torsdag i forrige uke merket både partiets formann Siv Jensen og organisasjoner som støtter Israels rett til å eksistere det samme; politiet klarer ikke oppgaven med å beskytte dem som ønsker å benytte seg av sin grunnlovsfestede rett til å ytre seg fritt.
Det ble brukt fyrverkeri mot både de pro-israelske demonstrantene og politiet. Fysiske overgrep og trusler om sådanne ble også brukt. De pro-israelske demonstrantene var for manges del busset inn utenfra. Gamle mennesker som sannsynligvis knapt har demonstrert i hovedstaden tidligere. Også barn befant seg i demonstrasjonen. I Oslo kan debatt- og demonstrasjonsklimaet være tøft og pågående. Det er ingen barnelek å befinne seg i en demonstrasjon der f.eks folk fra Blitz dukker opp. Men det virket slett ikke som om de anti-israelske demonstrantene i sin fremferd tok hensyn til hverken gamle eller barn.
Siv Jensen fikk holdt sin appell, under massiv politibeskyttelse. Det er politiets jobb å håndheve landets lover, herunder at folk får benyttet seg av ytringsfriheten. Den jobben har gang på gang vist seg vanskelig når organisasjoner og miljøer som selv aktivt benytter seg av sin ytringsfrihet ikke anerkjenner andres rett til det samme.
Jensen fikk aldri gått i fakkeltoget for fred i Midt-Østen. Politiets risikovurdering tilsa at hun måtte holde seg unna fakkeltogets massive oppslutning. Men nettopp denne oppslutningen kunne gitt Jensen den beskyttelsen politiet ikke kunne garantere.
Ville fakkeltogets deltagere se på at en som gikk blant dem fikk innskrenket sin ytringsfrihet, og forhindret i sitt forsett om å gi uttrykk for ønske om fred i Midt-Østen? Begge, for ikke å si alle sider i konflikten ønsker fred. De er riktignok uenige om hva som skal til for å skape fred. Men ønsket om fred bør man tro er genuint i alle leire. Jeg er ganske sikkert uenig med Siv Jensen i hva som skal til for å få til fred i Midt-Østen, men jeg har ingen grunn til å betvile at både hun og hennes meningsfeller har et like genuint fredsønske som jeg har. En slik tankegang burde tilsi at meddemonstrantene for fred burde kunnet gi Jensen beskyttelse om hun ønsket å gå i demonstrasjonstoget.
Det er fullt forståelig at palestinere bosatt i Norge er sinte og fortvilet over Israels krigføring og massedrap i Gaza, og de gjentatte overgrepene mot den palestinske befolkningen. Det norske demokratiet gir mange muligheter for å si sin mening om Israels krigføring og generelle politikk overfor palestinerne, og til å vise solidaritet med den palestinske befolkningen.
Men det er likevel totalt uakseptabelt å bruke vold mot dem som gir uttrykk for et annet syn, og mot politiet – som skal beskytte ytringsfriheten her til lands. Det er like uakseptabelt å gjøre skadeverk på privat eiendom. Slik oppførsel og adferd har ingenting med ytringsfrihet å gjøre.
Politiet kan tiltale individer for vold mot offentlig tjenesteperson, for skadeverk på privat eiendom, for å skape uorden på offentlig sted, og for vold mot privatpersoner. Det burde man også gjøre, efter demonstrasjonene i forrige uke. For å gi et kraftfullt signal om hva som er uakseptabel adferd i det offentlige rom.
Det som slår meg i oppramsningen av hvilke straffereaksjoner som kan komme på tale, er at noe mangler. Det som mangler er å tiltale folk for å ha hindret andre i å bruke sin grunnlovsgitte rett til å ytre seg. Kanskje finnes det ingen lovhjemmel for å ta ut slike tiltale.
Liberaleren er ikke blant dem som tar til orde for nye lover og lovparagrafer i utide. Men denne lovhjemmelen burde finnes. Ytringsfriheten er blant menneskets medfødte rettigheter. Staten er ifølge et liberalistisk grunnsyn opprettet for nettopp å beskytte individets grunnleggende rettigheter.
Lovgiverne er idag veldig opptatt av å beskytte individer og grupper fra andres rett til å ytre seg fritt. Derfor består både blasfemiparagrafen og rasismeparagrafen.
Det er på tide å beskytte selve ytringsfriheten, mot dem som ikke anerkjenner andres rett til å ytre seg.
