Det er mulig det er slik at man setter for liten pris på det man har. Det er kanskje derfor så mange nordmenn inntar holdninger som gjør at selve rettsstaten skal ofres på trygghetens alter.
Fra og med 2009 gjelder FRA-loven i Sverige. En lov som visstnok går lenger enn EUs direktiv om datalagring. I terrorfryktens tid demonteres både personvernet, den individuelle friheten – og de prinsippene som rettsstaten bygger på. Det er sagt at terroristene bak World Trade Center-angrepet i 2001 hater den vestlige verdens frihet og individualisme. Isåfall kan de smile i skjegget – for de er iferd med å lykkes i å avskaffe denne friheten. Og det er den frie verdens ledere selv som går i front. Og vi som velgere følger med på ferden. Vi ofrer friheten for illusjonen av trygghet.
Men det komplett trygge samfunn finnes ikke. For det krever at myndighetene vet alt til enhver tid. Og det klarer de ikke. Selv ikke med dagens avanserte informasjonsteknologi er dette mulig. Bare spør dem som forsøkte å detaljplanlegge økonomien. Like lite som man kan ha oversikt over alles behov til enhver tid, kan man vite hva folk tenker og føler – og hva som fører til bestemte tanker og følelser. Derfor er det umulig å skape et komplett trygt samfunn.
Men det er mulig å skape et samfunn som er mer utrygt for dem som skal nyte godt av friheten. Det gjør man ved å fjerne rettigheter vi som individer nyter godt av. Nettopp som individer skal vi beskyttes mot det vilkårlige flertallets vilkårlighet. Statsmakten skal beskytte våre rettigheter. Derfor skal statsmakten også garantere oss vern – mot selv statsmakten.
Men nå er folk villige til å ofre dette. En undersøkelse som ble kjent nyttårsaften viste at et stort flertall er villig til å fengsle folk på lov og dom, på ubestemt tid. Flertallet er stort også for telefonavlytting, og for å stanse folk på gaten for å ransake dem.
Norge har gitt politiet og PST utvidede fullmakter i kampen mot terror. Norge blir allerede kritisert for bruken av varetektsfengsling. Disse to forholdene må enten ha gått de spurte hus forbi, eller de mener det første ikke er nok og det siste ikke er viktig.
Undersøkelsen er forstemmende lesning. Og gav grunn til eftertanke ved inngangen til et nytt år. Men det betyr også at vi som sloss for individets frihet og rettsstatens fortsatte eksistens ikke blir arbeidsledige med det første.
Wikipedias artikkel om rettstaten inneholder følgende avsnitt om temaet rettssikkerhet:
«Det viktigste vernet den enkelte borger har, er rettssikkerheten. Denne skal ikke bare beskytte borgeren, men også sikre han/ henne de rettigheter han/ hun har krav på etter loven. Legalitetsprinsippet er med på å sikre borgeren en stor grad av forutsigbarhet, idet borgeren aldri behøver å være på vakt mot overgrep eller avgjørelser som hun, ettersom det ikke finnes grunnlag for dem i rettsreglene, ikke forventer.
Viktig er det også at borgeren føler en generell trygghet, sikres sin rett til eiendom og at hun kan være trygg på å «høste der hun har sådd». Dersom noen urettmessig skulle komme til å forgripe seg på henne, ta fra henne noe hun eier eller stjele fortjenesten av hennes arbeid, kan hun være trygg på at rettshåndheveren vil gripe inn og gjenopprette orden, hele tiden i henhold til rettsreglene.
Samtidig skal den kriminelles rettssikkerhet ivaretas. Vedkommende skal sikres et anstendig avhør (jf. Grunnloven § 96), rett til advokat, en hensynsfull og rask prosess, og en rettferdig rettergang. Dette kalles også for prosessuell rettssikkerhet.
Videre ivaretas rettssikkerheten ved at følgende fire prinsipper legges til grunn ved gjennomføring av selve rettssaken:
Prinsippet om kontradiksjon: At den tiltalte rett til å vite hva han/hun er tiltalt for, å se alle bevis og relevante dokumenter, å uttale seg, å hele tide kjenne motpartens anførsler og å kunne opponere mot disse.
Prinsippet om bevisumiddelbarhet: At parter og vitner skal forklare seg direkte for den dømmende rett og at andre bevis blir ført direkte for denne. At retten ikke skal legge vekt på andre forhold enn de umiddelbare bevis.
Prinsippet om uskyldspresumpsjon: At enhver skal anses uskyldig inntil det motsatte er bevist.
Prinsippet om muntlighet: At bevismateriale som skal fremføres for den dømmende rett har en overveiende muntlig form. At tekniske bevis skal forklares og beskrives muntlig.
Ved dom beskyttes vedkommende også av den materielle rettssikkerhet, som sier at de beslutninger som retten treffer, ikke kan stride mot Grunnloven, andre lover, eventuelle internasjonale konvensjoner som landet er forpliktet av, eller andre ulovfestede prinsipper.
Dessuten skal den tiltalte være sikret likhet for loven. Vedkommendes rase, etnisitet, kjønn og sosiale stilling skal aldri være faktorer som på usaklig vis tillegges betydning ved dommerens avgjørelse.»
Det er åpenbart behov for å gjenta innholdet i avsnittet hyppig i året som kommer. Vi trenger ikke folkevalgte som gir oss en falsk følelse av trygghet. Vi trenger ikke flere folkevalgte som leter efter grupper å sikre en fast post på statsbudsjettet – i håp om takknemlighet i form av stemmer ved vvalg. Vi trenger folkevalgte som tar dine og mine rettigheter som individ på alvor.
Desto viktigere: Du og jeg må bry oss om våre egne rettigheter – og vår frihet.
Liberaleren skal også i 2009 være en kraftfull stemme for frihet.
