Nettavisene har høye besøkstall om dagen. Grunnen er naturligvis at skattelistene er åpent tilgjengelige på nettet. Flere partier forsvarer praksisen, selv om listene inneholder misvisende informasjon om dine og mine inntektsforhold. Da bør de samme partiene gå inn for å fjerne straff for å fremsette injurier.
Hvis noen lyver om deg, f.eks i media, kan du gå til sak grunnet injurier. Slik lyder definisjonen av injurie: Noen som ved ord eller handling krenker en annens gode navn og rykte, æresfølelse eller utsetter noen for hat eller ringeakt. Dette kan straffes ihht. straffelovens kap. 23.
Slik er det ikke når myndighetene offentliggjør skattelistene. Selv om disse listene i mange tilfeller inneholder direkte misvisende informasjon, forsvarer et flertall av partiene på Stortinget praksisen med offentlig tilgjengelige skattelister – i media.
Slik kan medstrømsmedia spre direkte gal informasjon – med påstander om at noen f.eks ikke betaler skatt, og dermed ikke «bidrar til fellesskapet», altså skattefinansierte statsstyrte ordninger.
Partiene som forsvarer dette, påstår at åpenheten er viktig for debatt om skattesystemet – og for å kikke makthaverne i kortene. Men de såkalte makthaverne i samfunnet er jo bundet av akkurat de samme reglene som oss andre.
Og hvem er det som blir sjekket når folk flest søker i skattelistene på nettet? Ikke Kristin Halvorsen, Kjell Inge Røkke eller Jens Stoltenberg. Det er naboer, kolleger, slekt og venner. Det er snarere «nabokjerring»-mentaliteten som gjør seg gjeldende; man vil vite mest mulig om andre man er i berøring med, for evt. å kunne utøve sosial kontroll. F.eks angiveri ved mistanke om økonomisk selvforsvar (utøve eller hyre andre til å gjøre svart arbeid) etc. En viktig drivkraft er også å sammenligne seg selv med andre. Hvorfor har naboen så stor bil og barnene så dyre fritidsaktiviteter og klær – når inntekten er så lav? Slik bidrar også skattelistene til misunnelse – og forbruksvekst.
De partiene som går inn for at skattelistene bør være åpne og tilgjengelig for alle – på nettet – bør også fjerne straff for injurier. Det er ikke greit at misvisende informasjon om deg og meg tilflyter offentligheten – bare fordi det er staten som kommer med informasjonen.
H og FrP vil fjerne offentlige skattelister. KrF vil fjerne skattelistene fra nettet, men la dem være tilgjengelige på ligningskontoret.
Ap, SV, SP og Venstre vil beholde ordningen med offentlige skattelister. Da er oppfordringen til disse partiene; ta med et punkt i partiprogrammet om å fjerne injurielovgivningen også. Slik at både private og myndighetene kan komme med feilinformasjon om enkeltpersoner. Uten å risikere straff.
Det er fristende å henge seg på forslaget som sto i et leserbrev i helgen: Skattelistene bør kunne ligge på ligningskontoret til gjennomsyn. Det bør være en avgift for å sjekke listene, og ligningskontoret bør sende gjenpartsbrev til den som blir sjekket med informasjon om hvem det er som har sjekket deg (slik det er med kredittopplysningsbyråene). Da ville nok folk flest vært mer forsiktige med å sjekke ut informasjon om sine nærmeste.
For Liberaleren er skattetall og annet som gjelder personlig økonomi nettopp dét; en personlig sak. Mellom deg og ligningskontoret. Derfor bør skattelistene ut av offentligheten. De er misvisende, oppmuntrer til kikkermentalitet, misunnelse og forbruksvekst.
Det hadde vært interessant om noen som følte seg urettmessig uthengt ville gått til sak mot ligningskontoret – for injurier. I et så likhetsorientert og skatteglad land som Norge kan det være skadelig for omdømmet, og en belastning, å bli uthengt som nullskatteyter. Men det er jo ikke den enkelte nullskatteyters skyld. Reglene er slik. Informasjonen som kommer ut kan være misvisende. Og det er ligningskontorets skyld at offentligheten får et galt bilde av deg.
Saksøk ligningskontoret!