Dagsavisen har over tid kjørt en spalte kalt «radikale røster» med eksterne skribenter. Jeg har ikke funnet noe radikalt med hverken Marsdal, Lysbakken eller de andre. Nå kan kanskje Dagsavisens lesere få servert en skikkelig dose radikale forslag.
Jeg har ikke oppfattet hverken Marsdal eller Lysbakken som spesielt radikale. De vil bare ha mer av det som har preget Norge i over 60 år; sterk statlig styring og krympende individuell frihet. Over 30 år efter det internasjonale paradigmeskiftet til tro på indviduell frihet og markedsøkonomi er de fleste nordmenn og mest innen den styrende klasse opptatt av at innslagene av marked og personlig frihet ikke må bli særlig større i Norge. Marsdal, Lysbakken og andre såkalte radikale røster støtter dette synet fullt ut. Ja, de vil faktisk øke den statlige styringen og redusere din og min frihet ennå mer.
Kan Jan Arild Snoen, Paul Chaffey, Nikolai Astrup og Anne Kristin L. Jensen presentere Dagsavisens lesere for virkelig radikale forslag i den virkeligheten nordmenn flest lever i? Den som leser avisen hver mandag får se.
For de fire skribentene med bakgrunn fra Høyre, Minerva, FrP og NHO skal veksle på å skrive i Dagsavisens nyskapning, spalten Blåmandag.
Dagsavisen erklærer: «Sammen med våre radikale røster vil disse spaltistene være med på å gjøre Dagsavisen til et sentralt forum for politisk debatt.»
Jeg håper de klarer å snu opp ned på forestillingene om at høyresiden kun er opptatt av økonomi. At personlig frihet ikke bare handler om å forbruke og forurense mer, men om å leve i en hule i skogen fri for kontakt med andre – om dette er hva man ønsker. At høyresiden er noe annet enn verdikonservatisme. Ikke minst håper jeg de tar et grundig oppgjør med oppfatningen om at naboen din har rett til å overprøve dine verdistyrte prioriteringer bare fordi han/hun er medlem av kommunesstyret, fylkestinget eller Stortinget.
Det er nok å ta fatt i.
Det er optimistisk å tro at de nevnte fire skal snu opp ned på sosialdemokratiske forestillinger over natten. Men kanskje klarer de å så noen frø som kan vokse – også i hodene til vanetenkende folk på venstresiden?
Det er aldri for sent å oppdage hva frihet er.
