Personvernkommisjonen la i dag frem delrapporten medier og personvern. Rapporten vil sannsynligvis skape debatt, også i liberalistiske miljø.
Det er ikke enkelt å få personvern til å gå hånd i hanske med ytringsfrihet, spesielt ikke for oss som setter den private eiendomsretten svært høyt. For å konkretisere dette kan leserne besøke kategorien ytringsfrihet. I kategorien ligger det sannsynligvis flere artikler eller kommentarer til ulike utspill som personvernkommisjonen misliker. Ingen har monopol på sannheten, og dermed er det vanskelig eller umulig å fremme gode forslag som skal styrke personvernet i forhold til mediene.
Liberalerens grunnholdning har vært at denne nettavisen er vår eiendom, og dermed publiserer vi de sakene vi synes er best. Vi tenker sjeldent eller aldri på lovverket når sakene publiseres, fordi vår positive, liberale grunnholdninger gjør slike tanker overflødige. Til tross for at vi ikke følger Vær varsom-plakaten, har vi fått svært få brev fra advokater eller fra personer som føler seg støtt. Egen etikk og integritet er mye viktigere enn et stengt lovverk.
Vi har brutt loven noen ganger, men det har foreløpig ikke fått konsekvenser fordi vårt prinsipp om full ytringsfrihet, som kun begrenses av eiendomsretten, har fått et fotfeste.
I delrapporten foreslår Personvernkommisjonen seks forslag til tiltak med sikte på å styrke personvernet i forhold til mediene:
– Medieansvarslov.
– Fotografering, og retten til eget bilde.
– Utvidelse av fri rettshjelpordningen.
– Organ for nettytringer.
– Slettehjelp.
– Internasjonalisering av nettregulering.
Flere av punktene vil uten tvil redusere den private eiendomsretten.
Personvernkommisjonen består av Kjellbjørg Lunde, Hans Antonsen, Gro Snortheimsmoen Bergfjord, Lee A. Bygrave, Inge Carlén, Kjersti Fjørtoft, Gunnar Flikke, Rune Fløisbonn, Gisle Hannemyr, Bø Haugstad, Grete Myhre, Ann Rudinow Sætnan, Michael Tetzschner, Sandra Qian Xiao og Henriette Sinding Aasen. Det er Kjellbjørg Lunde som leder kommisjonen.
