Før høsten er et kort intervju med personer som forhåpentligvis kan si noe fornuftig selv i sommervarmen. Må ikke forveksles med sommerintervjuene i medstrømsmedia.
Dagens gjest er Øystein Sørensen. Han er er professor i historie ved Universiteteti Oslo. For liberalister er han kjent som forfatter av boken Ideer om frihet (1986). Han har også skrevet artikkelen «Liberalismens historie i Norge» i Civitas publikasjon Tre essays om liberalisme (2008). Sørensen har skrevet om mye annet også. Sist utgitte bok: Den store sammensvergelsen (2007)
– Spiser du helst norske eller utenlandske jordbær?
Jordbær med ordentlig smak, uansett opprinnelsessted.
– Hvilket land legger du helst ikke ferien til?
Flere mulige kandidater. Saudi-Arabia, kanskje. Mesteparten av det som ville vært interessant å ha sett der, vil jeg ikke ha adgang til – medmindre jeg en gang skulle finne på å konvertere til islam.
– Hva har du gjort for å medvirke til at datalagringsdirektivet ikke blir en del av norsk lov?
Ikke annet enn det jeg pleier å gjøre med slike spørsmål – synset litt i privatsfæren. Men det kan jo være et bidrag det også.
– Hvilken miljøavgift mener du bør innføres/forhøyes i Norge?
Man kunne jo begynne med høyere bøter for veldokumentert forurensing og mer effektiv håndheving av eksisterende lover og regler på området.
– Hva bør gjøres for å overflødiggjøre bilkjøring i storbyene?
Jeg tror bilkjøring i storbyer er kommet for å bli. Men jeg er ikke mer original enn at jeg vil være interessert i å redusere fenomenet jeg også,og det finnes neppe andre fornuftige måter å gjøre det på enn gjennom en passende mix av forbud og velfungerende kollektivtrafikk.
– Hvilke liberalistiske klassikere kan du ikke unnvære i sommer?
I den grad jeg har bedrevet faglig/intellektuell aktivitet på feltet»klassiske politiske og/eller økonomiske tenkere» i sommer, har den bestått i studier av Marx, Engels, Lenin og Trotskij. Liberalistiske klassikere har bare vært tilstede som et minne.
– Dagbladet setter for tiden opp en liste over bøkene som endret Norge?. Hvilken bok mener du burde stått på listen?
Det var en prediktabel liste med vage og uklare kriterier, der de endteopp med en ultraprediktabel vinner som angivelig ikke skulle ha endret noe som helst. Akk ja. Jon Gisles Donaldismen, kanskje.
– Synes du det er dokumentert at de er klimaendringer på gang ? og at de er menneskeskapte?
På et såpass allment nivå: Ja, naturligvis (det er det alltid), og ja, delvis.
– Hvem er den verste av statsrådene i den sittende regjering?
Det kommer helt an på hva man mener med verst: Skal det være noen som gjør minst og er svakest eller noen som er kraftfulle og gjør mest mulig ugagn? Jonas Gahr Støres innsats i karikaturstriden slår meg som en het kandidat til verste enkeltprestasjon.
– Hvilken av de ikke-sosialistiske partilederne er minst sansynlig som statsminister efter valget neste år?
Jeg vet ikke hvem som er leder i Det Liberale Folkeparti om dagen, men han eller hun er vel ikke spesielt sannsynlig. Av mer aktuelle kandidater,og til tross for galluper og mediemas: Jeg tror at Siv Jensen blir statsminister den dagen jeg ser det.
– Hvilket parti ser du helst at ikke deltar i regjeringen efter valget neste år?
I et politisk klima der det er vanskelig å se forskjell på en finansminister fra SV og en finansminister fra Høyre, så vil jeg vel meneat politikken man vil føre er viktigere enn partiet man representerer. Men hvis jeg først skal begynne nedenfra på en personlig parti-rankingliste,har jeg en lang rekke kandidater til partier som i hvertfall ikke vil få min stemme.
– Hvem ville du helst sett som statsminister hvis du kunne velge på øverste hylle?
Det kommer helt an på hva som menes med «øverste hylle». Ganske mange kandidater hvis jeg kan velge fritt i tid og rom. Adskillig færre hvis det dreier seg om nålevende valgberettigede nordmenn.
– Hvilket norsk medium er minst dårlig på å dekke amerikansk> politikk?
Monticello Societys hjemmeside. Adskillig bedre enn «minst dårlig».
– Hvorfor blir ikke Barack Obama USAs neste president?
Det kan han da meget vel bli. Hvis han skulle tape, vil det akademiske svaret rimeligvis være at det beror på en rekke sammenvirkende faktorer,alt fra tilfeldige utslag i vippestater til kraftfulle medieopptredender av republikanske visepresidenter. Men man kan vel si det slik at han antagelig ville ha hatt enda bedre sjanser hvis han hadde vært hvit. Såpass fordomsfull er jeg mot deler av det amerikanske velgerkorpset.
– Efter at Radovan Karadzic er sendt til Haag-domstolen, hvem er den neste som bør havne på tiltalebenken der?
Får de tak i Mladic, så ville det vært flott. Men det er mange andre skurker å ta av også. Hvis Bin Laden ville henvendt seg til domstolen for å få prøvet sin sak, så kunne jo det blitt interessant.
– Hvem synes du vi hører for lite til i den offentlige debatten?
Aner ikke. Men det er mange jeg synes jeg hører i overkant mye til.
– Hvorfor vil norsk kulturliv overleve Ulf Erik Knudsen som kulturminister?
Politikkens inngripende virkning i norsk kulturliv er langt mer begrenset enn hva både mange politikere og mange kulturbyråkrater tror.
– Efter endringene i Ekteskapsloven m.m. – er det mer igjen å gjøre for å inkludere homofile og lesbiske i samfunnet?
Det er det helt sikkert. Men det er ikke sikkert at det har så mye å gjøre med formelle lover og regler.
– Har du svarene klare om du skulle bli intervjuet i «På nattbordet»-spalten i Dagens Næringsliv?
Hvis det skulle være spørsmål om bøker jeg til enhver tid har liggende på nattbordet, så skulle ikke det være noe stort problem, nei.
– Hvem burde vi stille disse spørsmålene til, foruten deg?
Nå er sommeren over, så det blir vel ikke flere spørsmål?
