Ifølge Nettavisen brygger det opp til strid i Ap rundt den offentlige bistanden. AUF vil sette mer ambisiøse mål for hvor mye staten skal bruke på bistand.
AUF-leder Martin Henriksen mener at staten bør bruke mer penger på bistand til fattige land. Det tallfestede målet idag er 1% av brutto nasjonalinntekt. I praksis bevilges 0,98%. Eller 20 milliarder kroner.
Martin Henriksen vil øke dette tallmålet. Til 1,5%.
Programkomiteen i Ap mener at «prosentmålet er blitt et mål i seg selv og overskygger en nødvendig debatt om innhold og profil på bistanden.» Men andre i komiteen hevder at enighet om det tallfestede målet «har bidratt til å gi mer rom for diskusjon om strategi og innhold.»
«- Norge kan ikke bare ukritisk øke prosenten som går til bistand. Vi må også diskutere innholdet i bistanden. Men jeg mener at Ap må sette et høyere prosentnivå for neste stortingsperiode. Personlig mener jeg at det nye målet for bistandsandel bør øke til 1,5 prosent,» sier Henriksen til Nettavisen.
Bistand ingen statlig oppgave
Naturligvis er det ikke noe tema i Aps programkomite at staten ikke bør ha dette som en av sine oppgaver overhodet. Den enkelte bør selv finne ut om han eller hun ønsker å bidra – gjennom direkte pengestøtte, eller ved å kjøpe varer og tjenester fra land i den tredje verden. Det første er enklere enn det siste. For staten konfiskerer pengene dine for å dele dem ut igjen til formål de selv synes er best. Og hvis du likevel vil prioritere bistand utover hva staten allerede har gitt for deg, kan du støtte en eller flere av de mange organisasjonene som driver med dette. Men varer og tjenester anses ikke som bistand av staten. Derfor legges det restriksjoner i form av toll og importkvoter fra statens side på det du kan kjøpe fra den tredje verden.
Hva med innholdet, Henriksen?
Liberaleren innser at det er langt igjen til bistand ikke anses som en offentlig oppgave. Da må innholdet og profilen på bistanden gjøres til gjenstand for debatt i langt større grad enn tilfellet er idag.
Henriksens partifelle stortingsrepresentant Vidar Bjørnstad (Ap) er a dem som efterlyser en debatt om innholdet i norsk bistandspolitikk. Til Nettavisen sier han:
«Vi må unngå at bistandsmålet blir isolert til en prosentsats. Det kan fort føre til at vi ikke får diskutert andre og viktigere ting ved bistanden. En prosentsats er ikke noe mål på hvor vellykket bistandspolitikken er. Jeg har personlig ikke konkludert på om Ap bør ha et nytt prosentmål for neste stortingsperiode, men jeg tenderer nok i retning av at vi bør ha et mål å strekke seg etter.»
Før Martin Henriksen får Aps programkomite med seg på å øke prosentmålet, bør resultatet av norsk bistandspolitikk evalueres. Den nåværende bistandsministeren, Erik Solheim, er mer åpen enn tidligere ministre på at mange resultater ikke er som ønsket.
Personlig er jeg mot stat til stat-bistand, annet enn i form av bistand til oppbygging av rettsvesen og andre rettsstatsstrukturer. Bistand bør ikke være offentlig, den bør gå via organisasjoner som hjelper mennesker «på bakken», med programmer for rent vann, grunnleggende utdannelse og helsetjenester.
Den beste bistand staten kan gi, er å fjerne toll og importrestriksjoner. Vi trenger ikke vente på WTO for å gjøre dette.
