Før høsten er et kort intervju med personer som forhåpentligvis kan si noe fornuftig selv i sommervarmen. Må ikke forveksles med sommerintervjuene i medstrømsmedia.
Dagens gjest er Bent Johan Mosfjell, grunnlegger av og fagredaktør i Bokavisen. Han er også grunnlegger av Liberaleren. Tidligere leder for FRIdemokratene.
– Spiser du helst norske eller utenlandske jordbær?
Det kommer an på pris og tilgang. Generelt er jeg imot all ”Kjøp norsk”-propaganda. Jeg boikottet for eksempel Diplom Is i mange år på grunn av deres nasjonalistiske hets av svensk iskrem.
– Hvilket land legger du helst ikke ferien til?
Jeg styrer bevisst unna land der det finnes giftige slanger siden jeg har en fobi mot slikt. Jeg boikotter ikke land på grunn av deres styresett siden jeg for det første prioriterer egen nytelse over personlig forsakelse og for det andre tror at handel og kontakt mellom mennesker bidrar til å bryte ned totalitære regimer.
– Hva har du gjort for å medvirke til at datalagringsdirektivet ikke blir en del av norsk lov?
Ingenting. Har ikke hatt tid til å engasjere meg. På grunn av skatter og avgifter har jeg vært avhengig av å jobbe 3-4 timer ekstra hver dag for å betale regningene.
– Hvilken miljøavgift mener du bør innføres/forhøyes i Norge?
Jeg er imot alle skatter og avgifter, inkludert miljøavgifter. Dersom et såkalt miljøutslipp ikke krenker rettighetene til et menneske, bør det være tillatt. Dersom det krenker rettigheter, bør det forbys. Hvis erstatning skal gis, skal den gis til den fornærmede part og ikke gi mer penger i statskassa.
– Hva bør gjøres for å overflødiggjøre bilkjøring i storbyene?
Ingenting. Biler og veier lider imidlertid under det offentlige såkalte gratisprinsippet med tilhørende negative konsekvenser. Med privat veier ville bompenger vært differensierte til ulike tider på døgnet og det ville vært markedspris for parkering i sentrum istedenfor for få ”gratisplasser”.
– Hvilke liberalistiske klassikere kan du ikke unnvære i sommer?
Denne sommeren leste jeg The Moon is a Harsh Mistress av Robert Heinlein på nytt. Det er snart 20 år siden jeg sist leste den og den er fortsatt et mesterverk. Anbefales på et varmeste. For øvrig vil jeg anbefale alle med sans for gjennomført ideologi til å lese Murray N. Rothbard. Han har sunne prinsipper for individualisme, rettigheter og frihet der Ayn Rand forfaller til kollektivisme og statsforherligelse.
– Dagbladet setter for tiden opp en liste over ”bøkene som endret Norge”. Hvilken bok mener du burde stått på listen?
Siden Dagbladet spør om bøker skrevet av nordmenn, hopper jeg over utenlandsk påvirkning. Jeg vil trekke frem Ideer om frihet av Øystein Sørensen. En kort bok som presenterer liberalismen på en utmerket måte. Den påvirket 100-vis av de riktige menneskene på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet.
– Synes du det er dokumentert at de er klimaendringer på gang – og at de er menneskeskapte?
Ja, det er etter mitt syn dokumentert både at jorden blir varmere og at havet stiger og at menneskelige handlinger bidrar til denne utviklingen. Disse endringene er imidlertid betydelig mindre farlige for jorden og dens innbyggere enn de handlinger som planlegges for å bremse utviklingen.
– Hvem er den verste av statsrådene i den sittende regjering?
Det har jeg ingen formening om. Erfaringsmessig er det de flinkeste som gjør mest ugagn.
– Hvilken av de ikke-sosialistiske partilederne er minst sansynlig som statsminister efter valget neste år?
Vegard Martinsen.
– Hvilket parti ser du helst at ikke deltar i regjeringen efter valget neste år?
På en meningsmåling nylig var Senterpartiet på 2.5% og Kristelig Folkeparti under sperregrensen. At Senterpartiet faller ut av Stortinget er en våt drøm. Hvis begge partiene hadde forsvunnet ut, ville det vært bedre enn både sex og pizza.
– Hvem ville du helst sett som statsminister hvis du kunne velge på øverste hylle?
Bernando de la Paz, den rasjonelle anarkisten fra The Moon is a Harsh Mistress. Siden han ikke eksisterer, har vi akkurat så mye statsminister som vi trenger.
– Hvilket norsk medium er minst dårlig på å dekke amerikansk politikk?
Jan Arild Snoen som skriver for Minerva.
– Hvorfor blir ikke Barack Obama USAs neste president?
Fordi han er bedre enn John McCain og fordi han ikke skjønner at han taper stemmer på å være populær i Europa.
– Efter at Radovan Karadzic er sendt til Haag-domstolen, hvem er den neste som bør havne på tiltalebenken der?
Ingen flere bør tiltales der. Det er FNs domstol og FN er en organ som gir ethvert totalitært diktatur en talerstol og en stemme. En slik organisasjon bør fordømmes og bekjempes. Ideen om en verdensregjering bør skremme alle liberale mennesker.
– Hvem synes du vi hører for lite til i den offentlige debatten?
Undertegnede. Jeg skal skjerpe meg! For å utdype. Den enkelte har selv ansvaret for å få frem de synspunkter vedkommende har. Det er tre synspunkter som bør frem. 1) Skatt er organisert tyveri i en enorm skala og bør avskaffes. 2) Tilgang til såkalt ”gratis” høyere utdannelse indoktrinerer landets beste hjerner til å tro at subsidier er naturlig og nødvendig. 3) Det er en glede å ta ansvar for sitt eget liv og sin egen fremtid. Alt helsestell og pensjonsordninger bør således gjøres privat.
– Hvorfor vil norsk kulturliv overleve Ulf Erik Knudsen som kulturminister?
Fordi FrPs kulturprogram ikke vil bli gjennomført hvis FrP kommer i posisjon. Fra å være et skatteletteparti, er partiet blitt et statsparti som lover mennesker fordeler med andre menneskers penger. Kulturminister Ulf Erik Knudsen vil forsøke å gjøre seg populær i kulturlivet ved å gi særfordeler til sine nye venner. Og disse vil fortsatt slikke rumpa til mannen med pengesekken, enten han heter Giske eller Knudsen.
– Efter endringene i Ekteskapsloven m.m. – er det mer igjen å gjøre for å inkludere homofile og lesbiske i samfunnet?
Den naturlige utviklingen er at en minoritet først er forfulgt, så blir de akseptert for deretter å få en særstilling i lovverket. Diskriminering av kvinner og fargede er blitt erstattet av ny kjønnsdiskriminering og ny rasisme gjennom kvotering og affirmative action. Det riktige ville være å fjerne alle kollektive betegnelser i lovverket og kun omtale mennesker på individnivå.
– Har du svarene klare om du skulle bli intervjuet i ”På nattbordet”-spalten i Dagens Næringsliv?
Nei, selvsagt ikke. Jeg leser bøker hele tiden og hvilken bok eller hvilke bøker som jeg holder på med endrer seg hele tiden. I skrivende stund leser jeg Fuglemannen av Mo Hayder. Før det leste jeg Venstre hånd over høyre skulder av Selma Lønning Aarø.
– Hvem burde vi stille disse spørsmålene til, foruten deg?
Sindre Duedahl, Jan Sommerfelt Pettersen og Øystein Sørensen.
