Det er synd vi har skattefinansierte særordninger til barnefamilier, men når ordningene først finnes er det morsomt å følge diskusjonen mellom konservative og liberale, tillitsmenn fra henholdsvis Høyre og Venstre.
I en artikkel på Minerva har Torbjørn Røe Isaksen, redaktør og en sentral Høyre-politiker, tatt til ordet for å fase ut kontantstøtten. Røe Isaksen skriver blant annet at dagens kontantstøtte gir i realiteten bare valgfrihet for de som tjener mest. I tillegg bygger den på en merkelig logikk: at vi må kompensere dem som ikke bruker offentlige ordninger. Mye tyder også på at kontantstøtten er et hinder for integreringen. Selvfølgelig vil ikke alle innvandrerkvinner som i dag er hjemme gå ut i arbeid bare kontantstøtten fjernes, men kombinert med andre tiltak vil det kunne ha en effekt, mener Røe Isaksen.
Atle Hagtun er seniorrådgiver for Lars Sponheim. Han har skrevet en kommentar på artikkelen til Torbjørn Røe Isaksen. Hagtun mener Røe Isaksen bruker den kjente sosialdemokratiske argumentasjonen. Rådgiveren spør om hva som er urimelig med at småbarnsforeldre får samme statlige tilskudd til pass av ett- og toåringer enten de velger barnehage eller andre ordninger? Hagtun mener kontantstøtten vil koste mindre og mindre ettersom det blir full barnehagedekning, og dermed vil færre og færre velge denne ordningen. Han legger også til at barnehager koster mer for det offentlige enn det kontantstøtten gjør. Han avslutter kommentaren med et kraftfullt spark til høyreideologen Røe Isaksen: Hvorfor fjerne denne valgfriheten? Det er ikke liberalt, og neppe konservativt heller. Formyndersk, derimot, skriver Atle Hagtun.
Liberaleren spurte spørsmålet om kontantstøtten bør avvikles i en artikkel fra 24. juli 2007. Vi drømmer om et helt annerledes samfunn enn det Høyre og Venstre ønsker. Alle skattefinansierte ordninger bør avvikles, lovverket liberaliseres og et fritt barnehagemarked dekker behovet for alle som ønsker ulike barnepasstjenester. Dette vil medføre at skatter og avgifter reduseres, og rettferdigheten mellom borgerne får råde i langt større grad enn det som er tilfelle med dagens skattefinansierte ordninger til barnefamiliene.
