Flertall av Høyre og FrP ved valget neste år kan gi nedsalg av statlige eierandeler i næringslivet. Flere advarer mot at utlendinger kan kjøpe opp «arvesølvet», og investorer ber om et saktere tempo – av prishensyn. Ensporet tankegang.
Det var E24 som meldte om et massivt nedsalg av statlige eiendeler, noe som kan betraktes som delprivatisering – eventuelt helprivatisering, avhengig av hvor mye som selges – av statlige selskaper.
Det er pussig at det er folk på venstresiden som bruker skremselet om at utlendinger vil kjøpe opp norsk «arvesølv». Slik Bent Sofus Tranøy gjør. Det er jo pussig at han bruker muslimske land som eksempel..
Det er jo en finansminister fra den samme venstresiden som sitter og administrerer et enormt petroleumsfond, og dette fondet gjør jo slikt i andre land. Kjøper eierandeler i bedrifter. Og finansminister Kristin Halvorsen slår seg selv på munnen, ved å advare sterkt mot å åpne for det samme i Norge som hun driver med i utlandet. I tillegg hevder hun at Høyre og FrPs planer kun er motivert av ideologi. Ja, og hva så? Heldigvis, sier nå vi? Er det bedre å øke statens makt og blande roller, slik venstresiden gjør? Å redusere statens makt, rydde opp i rolleblanding, bidra til maktspredning og bidra til å øke investeringsevnen i privat sektor er blant de beste elementene i høyresidens ideologi. Staten skal ikke være så stor at den blir en trusel både mot individet, næringslivet og slik at den tredje sektor blir helt avhengig av den sterke staten. Vi håper og tror at til og med Venstre kan bli med på denne politikken.
Investorene mener at salget ikke må foretas for raskt, for det finnes ikke nok kapital i Norge til å absorbere et voldsomt nedsalg i av statlige eierandeler, eller privatisering av offentlig eiede bedrifter.
Og her kommer vår kritikk av den ensporede kritikken inn. For både Tranøy, Halvorsen og norske kapitalister tror at nedsalg og privatisering kun kan gjøres på én måte. Margareth Thatcher viste at dét ikke er korrekt.
Thatcher uttalte at hun ønsket at det ble like vanlig å være aksjeeier som å være medlem av en fagforening. Som aksjeeier får man kanske litt andre innfallsvinkler og prioriteringer enn om man kun er fagforeningsmedlem.
Det går an å selge seg ned til 1/3s eierandel, slik at man sitter med negativt flertall, og dermed kan blokkere viktige strategiske beslutninger. Men det går fint an å ha én aksje, en såkalt gylden aksje – med spesielle premisser knyttet til seg.
Man behøver slett ikke å selge aksjene. Man kan dele dem ut. Til alle som er borgere av Norge (uansett alder) – eller til alle norske borgere som betaler skatt. Det finnes i det hele tatt mange måter å gjøre dette på. Thatchers regjering brukte blant annet Adam Smith Institute til å hjelpe seg med å foreta strategiske grep for å gjøre dette på en måte som skapte minst mulig strid, og som flest mulig kunne se fordelene med.
Vi er sikre på at det er såpass mye ideologi igjen i FrP, kombinert med omsorg for folk flest, at staten virkelig vil krympe, maktspredning blir realisert og rolleblanding fra statens side blir ryddet opp i hvis det blir ikkesosialistisk valgseier neste år. Dette er i seg selv et av de beste argumentene for å stemme på de partiene som tar til orde for denne politikken.
Les også Vox Populis kommentar, og kommentar i Dagens Næringsliv.
