På vegne av regjeringen. Samtidig som OL ifølge arrangøren skal utstråle fullkommen harmoni, fortsetter landet å henrette folk, arrestere opposisjonelle, og vil nå også sensurere utenlandske artister.
NRK skriver at «Kinesiske myndigheter krever at alle utenlandske artister som vil opptre i Kina, må skrive under på kontrakter hvor de forsvarer staten Kina som én nasjon, og avstår fra all aktivitet som kan føre til nasjonale konflikter.»
Som kjent eksisterer ikke ytringsfrihet i kommunistdiktaturet China. Det bør derfor ikke overraske noen (med unntak for IOC) at regimet i Beijing vil sensurere artister som skal opptre under OL. Man skal ikke ha noen gjentagelse av artisten Bjørks utsagn om Tibet under en konsert.
En ekspert som ble intervjuet på TV-nyhetene igår ble spurt om myndighetene ville lykkes med dette sensurforsøket. Han svarte med å henvise til at markedet for vestlig musikk er sterkt voksende i China, samt at artister som ikke underkastet seg kontrakten ville risikere å bli utestengt fra markedet for lang tid fremover.
Det kan jo hende at artister som viser moralsk mot, og som lar være å undergrave fundamentet for sin egen profesjon ved ikke å signere på kontrakten, tjener på dette i resten av verdensmarkedet.
Det burde være mulig for artister som velger profitt fremfor ytringsfrihet å likevel komme med politiske ytringer. Det finnes flere sanger som kunne stå på repertoaret. Samtidig kan man komme med generelle ytringer – for ytringsfrihet, mot dødsstraff, for folks rett til å velge sine ledere blant flere kandidater, for folks rett til å styre seg selv etc.
China er også dét landet i verden som henretter flest mennesker hvert år. Henrettelsene foregår ofte i full offentlighet, med publikum. Gjerne på idrettsarenaer. Regimet har nå muligheten til å henrette regimekritikere og lokale opprørere mot maktmisbruk, korrupsjon etc. ved å hevde at de har planlagt terroraksjoner mot OL. Slik det nylig skjedde vest i landet. Hvem kan efterprøve om anklagene er fabrikerte?
Samtidig som menneskerettighetsbruddene fortsetter i stor stil, og diktaturets metoder også rammer utlendinger, tror kinesere at OL vil bedre landets omdømme. De aller fleste tror OL vil gå på skinner, og at landet vil ta flest medaljer.
Jeg har hatt få illusjoner om verdens største diktatur. Det var efter min mening et feilgrep å legge de olymiske leker til Beijing. Diktaturer bør ikke belønnes på denne måten – og gis muligheten til å lage propagandashow. Som Liberaleren tidligere har vist, er det heldigvis et unntak at OL tildeles diktaturer. Et motargument er naturligvis at flomlyset fra verdens media vil avsløre trollets sanne natur for langt flere enn dem som vanligvis engasjerer seg mot diktatur og for menneskerettigheter. Men hjelper dét undertrykkede tibetanere og kinesere? Det vil tiden vise. Slik det nå ser ut, utvides undertrykkelsen til også å omfatte utlendinger som befinner seg i landet.
To norske statsråder skal altså delta under åpningsseremonien. Regjeringen vil ikke boikotte, fordi ingen andre gjør det. Imponerende. Skulle man tenkt slik om alt, ville ingen gjøre noe som helst for å forandre noe. Men man må selv være den forandringen man vil ha i verden.
Nå er jo OL-arenaene konstruert for anledningen. Trond Giske og Terje Riis-Johansen kan jo tenke på hvilke folkeforlystelser de nybyggede arenaene vil bli brukt til når OL-ilden er slukket.
Og så kan jo journalistene spørre dem efterpå om hvordan det er å bli brukt som nyttige idioter i propagandaen til verdens største diktatur. Selv en så munnrapp person som Trond Giske bør da ta noen minutter i stille eftertanke. For å vise at han faktisk reflekterer over spørsmålet fremfor å spytte ut forberedte svar.
