Flertallet i en undersøkelse mener at de rike skal betale mer skatt, slik at de med minst inntekt skal kunne betale mindre skatt. En typisk feilslutning, som følge av den sosialdemokratiske samfunnsorden som har herjet med Norge i altfor mange tiår.
Undersøkelsen er gjennomført på oppdrag for AUF.
Feilslutningen er at når skatten reduseres for noen så må den økes for andre.
Det finnes tre modeller som kan brukes for å unngå å omsette feilslutningen (også kalt AUFs politikk) til politiske vedtak.
Laffer-kurven (i Norge kalt Sponheim-modellen)
Når skatten reduseres, øker syselsettingen og kjøpekraften. Resultatet er øket skatteinngang, selv med lavere skattenivå. Eksempel: Bondevik II-regjeringen, som fikk igjen to tredjedeler av de reduserte skattene i økede skatteinntekter.
Klassisk liberalisme
Reduser de offentlige utgiftene tilsvarende skattereduksjonen. Dette er den liberalistiske modellen. Folks frihet øker jo større andel av inntekten man får beholde selv. Men da må også statens utgifter reduseres, ved at statlige oppgaver reduseres i antall og omfang. Dermed øker folks frihet en gang til. Se for øvrig modell I.
FrP-modellen
Oljeinntektene betaler oss ut av alle problemer. Det er derfor ikke nødvendig å øke skattene for noen, heller ikke å redusere statens utgifter, antallet eller omfanget av statlige oppgaver. Kalles også kuwaitifisering av økonomien.
Bestilt undersøkelse?
At AUF er begeistret for konklusjonen i undersøkelsen er vel ikke så rart, for den er som skreddersydd for deres egen politikk.
Slike undersøkelser, der konklusjonen passer godt med oppdragsgivers på forhånd kjente meninger, kan bli oppfattet som bestilte. Det skal vi ikke påstå, men nøyer oss med å påstå at det ligger en feilslutning i konklusjonen. Det viser at folk har behov for alternative impulser – efter så mange år med sosialdemokratisk tenkemåte.
Vi minner om at Kristin Clemet efterlyste journalister som ikke følger mainstream når det gjelder vinkling av stoffet.
